search expand

Masteroppgave om “moderne menn i kvinneyrker”

Er menn som jobber i kvinneyrker mer entusiastiske? Sosiolog Ragnhild Røthing har skrevet masteroppgave om menn som jobber i barnehage og som sykepleiere. På nettstedet Kilden leser vi:

– Flere av mennene fremhever sitt eget forhold til jobben som mer dedikert og inderlig enn kvinnene på samme arbeidsplass, nettopp på grunn av at de ikke har gjort et “lettvint” valg ut fra tradisjon eller hva som forventes av dem, påpeker hun.

(…)

Der kvinnene inntar en rolle som barnepassere, er de mannlige barnehageansatte opptatt av å aktivisere barna, leke med dem og ha det artig. En av informantene forteller at han har inntrykk av at menn som velger førskolelæreryrket, er mer entusiastiske enn kvinnelige kolleger. Kvinnelige førskolelærere har valgt tradisjonelt og har kanskje ikke gjort et like reflektert valg som mennene i samme yrke, tror han.

>> les hele saken på Kilden

>> last ned hele oppgaven: Mann i kvinneland. En kvalitativ studie av kjønnsforming blant menn i kvinnedominerte yrker

SE OGSÅ:

Menn i kvinnedominerte yrker er redde for å bli latterliggjort og pynter på yrkestittelen for å få mer “cred” (Dagens Næringsliv, 9.3.06)

Tradisjonelle mannsidealer forsterkes – Doktorgrad på menn som sykepleier

Uten kjønn – intet menneske? Anmeldelsen av boka “Mann i ingenmannsland” av Runar Bakken (om menn som sykepleiere)

Den nye mannen – nytt nummer av nettmagasinet ALBA

Kan machismo likställas med manlighet i Mexico?

Er menn som jobber i kvinneyrker mer entusiastiske? Sosiolog Ragnhild Røthing har skrevet masteroppgave om menn som jobber i barnehage og som sykepleiere. På nettstedet Kilden leser vi:

– Flere av mennene fremhever sitt eget forhold til jobben som mer dedikert…

Read more

Fra akademia til menneskerettsarbeid: “Nesten glemt hvordan det er å brenne for noe”

Antropolog Kristina Lucumi Johansen har begynt å blogge. Hun jobber for Peacebrigades International i Colombia – der hun også har vært på feltarbeid for hovedoppgaven. Refleksjonene om overgangen fra universitet til arbeidet sitt i det voldelige Colombia er tankevekkende:

Etter altfor mange år på universitetet, har jeg funnet tilbake til engasjementet mitt, som nesten ble kvalt i alle de postmoderne teoriene og all drøftingen, det å alltid se ting fra ulike perspektiv, aldri ta standpunkt, aldri handle… Jeg hadde nesten glemt hvordan det er å brenne for noe, som da jeg gikk ut om nettene og skrev dikt på veggene, solgte KK [Klassekampen] i byen og diskuterte politikk med alle jeg møtte… Nå får engasjementet et mer diplomatisk uttrykk, men så skal det også mye mindre til for å bli definert som radikal i Colombia: Det er tilstrekkelig å arbeide med menneskerettigheter, fordi det innebærer å kritisere det bestående og kjempe for endringer.

I sitt arbeid møter hun “mennesker som virkelig står for noe”, skriver hun:

Advokater som kjemper en farlig kamp i rettsystemet for at de ansvarlige for massakrer og politiske drap skal bli dømt, for at sannheten skal komme fram i lyset og ofrene skal få erstatning. Tøffe kvinner som organiserer andre kvinner i fattige bydeler, som lærer dem å kjempe mot overgripere, som viser dem hvordan de kan håndtere frykten og de væpnede aktørene. ”Vi føder ikke barn til krigen”. Unge mennesker som reiser rundt til konfliktfylte områder og holder kurs i menneskerettigheter i avsidesliggende landsbyer. Alle vet at det innebærer en risiko å fortsette med dette arbeidet, men de tror på det de gjør, og sprer gløden sin over på oss, som får lov til å følge dem et stykke på veien.

>> les hele saken på Kristina Lucumí Johansens blogg

SE OGSÅ:

Kristina Lucumí Johansen: Vold, sikkerhetspolitikk og kamp om rom i Bogotá

For mer fokus på «anvendbar» antropologi – kronikk av Kristina Lucumí Johansen

Kristina Lucumi Johansen: Som i en boble : Velstående colombianere – vold, usikkerhet og kamp om rom (Hovedoppgave i sosialantropologi)

Antropolog Ingvild Solvang dro også tilbake til landet der hun hadde vært på feltarbeid tidligere. Hun jobber med flyktninger i Indonesia: >> les intervjuet med henne: – Føles bra å anvende antropologien i konfliktsituasjoner”

Antropolog Kristina Lucumi Johansen har begynt å blogge. Hun jobber for Peacebrigades International i Colombia - der hun også har vært på feltarbeid for hovedoppgaven. Refleksjonene om overgangen fra universitet til arbeidet sitt i det voldelige Colombia er tankevekkende:

Etter…

Read more

Ny månedens antropolog

En ny månedens antropolog er kåret av Norsk antropologisk forening. Fyren mener bl.a. at “samfunnsvitere (spesielt antropologer) utnytter internettets muligheter i altfor liten grad” og at “blogging demokratiserer akademia. >> les hele saken

SE OGSÅ:

Spesial: Open Access Anthropology – antropologisk kunnskapsdeling på internett

nyhetsarkiv: kunnskapsdeling på internett

En ny månedens antropolog er kåret av Norsk antropologisk forening. Fyren mener bl.a. at "samfunnsvitere (spesielt antropologer) utnytter internettets muligheter i altfor liten grad" og at "blogging demokratiserer akademia. >> les hele saken

SE OGSÅ:

Spesial: Open Access Anthropology - antropologisk…

Read more

Antropolog: "På børsen driver en med magi og ritualer"

(lenker oppdatert 3.8.2021) Vår økonomi er langt fra så rasjonell som mange tror. forskning.no skriver om antropologen Øyvind Eikrem som hevder at en driver med magi og ritualer på Børsen. Eikrem har tatt doktorgrad ved NTNU innenfor økonomisk antropologi.

Magiske handlinger tar sikte på å manipulere krefter utenfor ens egen kontroll for å frembringe et visst resultat. Selskapsanalyser, kvartals- og årsrapporter og kjøpsanbefalinger er eksempler på “rituelle handlinger av begrenset informasjonsverdi”. Også økonomer mener at aksjeanalyser er ubrukelige, men de er viktige som ritual. Framleggelsen av årsrapporter kan ifølge Elkrem sammenlignes med gudstjenesten på søndag”: Seansen er strengt regissert, er symbolsk i sitt vesen, og har regler for gjennomføring. En møter opp selvom innholdet er kjent fra før.

Eikrem karakteriserer dem som gir råd om aksjer, som “rituelle spesialister”. Som åndeformidlere i mindre industrialiserte samfunn omgir aksjeanalytikere og andre seg med en spesiell aura. Dette mystiske sløret er delvis basert på informasjon og kunnskap som (visstnok) ingen andre har, og delvis på sine evner til (tilsynelatende) å kunne forutsi selskapers børsutvikling. Men evnen til å kunne forutsi utviklingen er meget lav.

Heller ikke et tegn på “rasjonalitet” er språkbruken. Markedet blir ofte karakterisert med emosjonelle vendninger, som om markedet var en person av kjøtt og blod (“Markedet er nervøst” / “Børsen har i dag vært doven”).

Eikrem forklarer:

– Det antropologiske blikket tar ikke for gitt hva som styrer menneskers samhandling. Vi ser på praksisen. Hva som skjer på Teaterkafeen i Oslo eller andre møtesteder for finanseliten er like viktig som økonomisk teori for å forstå et finansmiljø.

>> les hele saken på forskning.no

>> last ned hele doktoravhandlingen: Det moderne økonomiske livs mystiske og magiske dimensjoner. Bidrag til en mer ambisiøs økonomisk antropologi

>> Wikipedia om Eikrem

SE OGSÅ:

Trosföreställningar snarare än kunskap styr vårt ekonomisk handlande

Klavs Sedlenieks: Latvian-Azande Parallel: Corruption as witchcraft for Latvia during the transition

Doktoravhandling: “Antropologer forstår forbruk og salg bedre enn markedsførere”

World Cup Witchcraft: European Teams Turn to Magic for Aid

(lenker oppdatert 3.8.2021) Vår økonomi er langt fra så rasjonell som mange tror. forskning.no skriver om antropologen Øyvind Eikrem som hevder at en driver med magi og ritualer på Børsen. Eikrem har tatt doktorgrad ved NTNU innenfor økonomisk antropologi.

Magiske…

Read more

Unni Wikan: “Dansk politi har forstått hva æresdrap handler om”

Forrige uke fikk en far livstid for æresdrap. Grunnen til at antropolog Unni Wikan roser den danske dommen er at også bakmennene ble idømt fengselsstraffer. Den strengste straffen fikk ikke drapsmannen, men faren: Faren ble kjent skyldig i å ha avsagt dødsdom over sin datter og hennes mann og for å ha oppfordret til å drepe dem. Faren fikk livsvarig fengsel, drapsmannen fikk 16 år. Samme straff, 16 år, fikk en morbror og farbror: De fremskaffet drapsvåpenet.

Unni Wikan skriver:

Det er forbilledlig at far i denne saken får en strengere straff enn sønnen, drapsmannen. Jeg finner det også riktig at de to onklene som fremskaffet drapsvåpenet og deltok i familieråd om Ghazalas skjebne, får samme straff som ham. Drapsmannen var, slik jeg ser det, i en underordnet posisjon, skjønt han selvfølgelig bærer det hele og fulle ansvar for at han skjøt, med forsett.

(…)

[Dommen] viser at dansk politi har forstått noe helt sentralt: at æresdrap beror på overlegg og medvirkning av mange parter. Ved å sikre seg det omfattende bevismaterialet har man klart det mange andre ikke har lyktes i: å få bakmenn og medhjelpere dømt. Det er prisverdig.

Men likevel – harde straffer for æresdrap kan bidra til “uhyrlige konsekvenser”, skriver hun:

I Tyrkia og iraksk Kurdistan er selvmordsraten for unge kvinner gått dramatisk opp etter at en ny og streng lov mot æresdrap ble innført. En del antas å være kamuflerte æresdrap. Familier kan også ta jentene ut av Europa for å “gjøre jobben”.

>> les hele saken i Aftenposten

SE OGSÅ:

Unni Wikan: Æreskodeksen utgjør det største hinderet for integrering

Ærens menneskelige ansikt. Unni Wikan følger rettssaken som nå pågår i København. (Dagbladet, 17.6.06)

Intervju: Unni Wikan med planer om ny bok om innvandrermenn, ære og verdighet

Unni Wikan: Hederskulturen vill kontrollera privatlivet och dölja det för insyn

Berit Thorbjørnsrud: Fokus på æresdrap er blåst ut av proporsjoner

Ny bok: De fleste drap begås av vestlige menn med gammeldags æresbegrep

Forrige uke fikk en far livstid for æresdrap. Grunnen til at antropolog Unni Wikan roser den danske dommen er at også bakmennene ble idømt fengselsstraffer. Den strengste straffen fikk ikke drapsmannen, men faren: Faren ble kjent skyldig i å ha…

Read more