sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Sosialantropologi-årboka 2004 og 2001 er nå på nettet!

Published on June 30, 2006 by lorenz Posted in antropologi allment, kunnskapsdeling på Internett, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Flere nye tekster i det digitale arkivet ved Universitetsbiblioteket i Oslo: Både Sosialantropologi-årboka 2004 og 2001 – skrevet av hovedfagsstudenter – er nå lagt ut på nett! Veldig bra!

Hovedfagsstudentenes årbok 2001 inneholder 16 tekster. I forordert skriver Peter Hervik:

Årets forfattere har valgt at fokusere på det metodiske i deres skriverier. Samtidig var deres tanke, at behandlingen af fremgangsmåden skulle indeholde dels en formidling af deres oplevelser og dels de specifikke problemer i felten, som optager forfatterne.

>> oversikt over artiklene i Hovedfagsstudentenes årbok 2001

Det ser ut til at også alle artikler i 2004-årboka er på nettet. ~~Dessverre er oversikten ufullstendig. Det enkleste er å finne fram til utgivelser fra år 2004 på egen hånd.~~

I forordet skriver Marianne Lien:

Regionalt er det i denne utgaven uvanlig mange bidrag fra det afrikanske og det sør- og nordamerikanske kontinent, og tilsvarende taust fra Asia og stillehavsregionen. Dette reflekterer antagelig bare tilfeldige svingninger, og svekker ikke hovedinntrykket av at studentene stadig reiser langt, og til svært ulike steder. Ikke minst er det verdt å merke seg at urbanitet nå også studeres i afrikanske storbyer, og at helsesystemer studeres – ikke bare i Norge – men for eksempel i Chile. Flere bidrag tar også opp mer generelle problemstillinger som for eksempel vilkårene for antropologiske feltarbeid i det nye masterstudiet, og antropologistudenters påståtte vegring mot å profilere sin kompetanse i et kommersielt arbeidsmarked.

OPPDATERING: Nå er oversikten på nett:
>> Hovedfagsstudentenes årbok 2004

>> min anmeldelse av 2004-årboka

Flere nye tekster i det digitale arkivet ved Universitetsbiblioteket i Oslo: Både Sosialantropologi-årboka 2004 og 2001 - skrevet av hovedfagsstudenter - er nå lagt ut på nett! Veldig bra!

Hovedfagsstudentenes årbok 2001 inneholder 16 tekster. I forordert skriver Peter Hervik:

Årets…

Ingen satsing på unge norske antropologer?

Published on June 27, 2006 by lorenz Posted in antropologi allment, forskning(spolitikk) akademia, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, utdanning, vi og de andre

3.7.06: se oppdateringen lenger nede!

Frustrasjonen er stor blant de yngre forskerne ved Sosialantropologisk institutt ved UiO fordi utlendinger ble ansatt, melder Klassekampen. For første gang på åtte år var det utlyst ledige stillinger. Ingen av de norske søkere ble ansatt, alle tre stillinger gikk til tyskere, skriver avisa.

Det var åtte søkere. Både de tre tyskere som fikk stillingene og tre norske søkere hadde sine doktorgrader fra England. Likevel mener Thorgeir Kolshus, tillitsvalgt for de midlertidig ansatte, at problemet er den manglende “gjennomstrømmingen” i det norske utdanningssystemet: Det tar for lang tid å bli ferdig med doktorgraden.

Til Klassekampen sier han:

De som er utdannet i England er ferdig med master når de er rundt 24. Så går de direkte til doktoravhandlingen og er ferdig før de er 30. I Norge tar dette mye lenger tid. Komiteene har også lagt stor vekt på tidlig internasjonal publisering etter doktorgraden. De fleste norske med publisering etter doktorgraden har grunnet mangel på rene forskerstillinger måttet skrive oppdragsrapporter, som ikke egner seg for internasjonal publisering. (…) Vi ender opp med å belønne valg som innebærer å velge bort Norge.

Men han tror at situasjonen vil bli bedre for søkere med norsk utdanning: “Vi legger vekt på å få de unge rask gjennom”.

Instituttbestyrer Aud Talle forklarer ansettelsesprosessen slik:

Vi kan ikke, om vi vil ha et internasjonalt, konkurrerende universitet, ta våre “egne” fordi de er våre “egne”. (…) Det var en svært åpen situasjon, og etter intervjuene og seminarene de innstilte holdt, endte vi opp med en innstilling hvor vi ansatte tre personer som alle arbeider i England, men som tilfeldigvis er etnisk tyske. De har slått gjennom i England, et land med svært sterk konkurranse. Vi skal være glade for at vi har fått disse kapasitetene. Vi er pålagt å lyse ut våre stillinger internasjonalt. Dette har vi også gjort, og derfor har vi også fått svært kompetente personer.

Vi som står utenfor det hele kan lure på: Slutter solidariteten med utlendinger når en blir rammet selv? Bør ikke akademia være internasjonalt orientert, at det er en selvfølge at en studerer et par semester i utlandet? Er universitetet en fabrikk som produserer studenter og stipendiater? Er det nå blitt en vedtatt sannhet at det er en fordel å studere så fort som mulig? Blir en klokere av det? Blir masteroppgavene bedre, teoriutviklingen?

Saken finnes kun i Klassekampens papirutgave.

OPPDATERING (3.7.06)

I en epost til meg forklarer Thorgeir Kolshus at saken forholder seg litt annerledes enn gjengitt i Klassekampen. Jeg oppsummerer: Det er ikke snakk om en konflikt. Kritikken retter seg ikke mot å ansette utlendinger. Hovedpoenget er at forskjellene i utdanningssystemene er store i Europa og at nordmenn kommer til å tape i konkurransen slik den er lagt opp nå: Ved ansettelser tar en nemlig for lite hensyn til nasjonale forskjeller/prioriteringer/begrensinger. Kritikken retter seg heller mot at en ikke legger større vekt på disse nasjonale forskjellene og begrensninger.

SE OGSÅ:

Blir ikke klokere av å studere raskere: Antropologi og “normert tid”

Opprop: Forskningsfinanseringen en trussel mot vitenskapen og demokratiet

Børs og bibliotek: Det er bonanza i kunnskapsmarkedet

Hvilken internasjonalisering av norsk forskning?

Hva skal det bli av alle sammen? Thomas Hylland Eriksen om det økende antallet folk med doktorgrad

Hva er veien til en stilling innenfor akademia?

3.7.06: se oppdateringen lenger nede!

Når lokalbefolkningen må konkurrere om fiskeressurser med utenlandske investorer

Published on June 27, 2006 by lorenz Posted in Afrika, globalisering transnajonalt, Kultur tradisjon kunnskap, miljø og økologi, økonomi, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teknologi, utvikling

Mesteparten av fisken foredles til et høykvalitetsprodukt og eksporteres til Europa, USA og Japan, samtidig som lokalbefolkningen ved sjøen lider av underernæring. Eksport er veien å gå hører vi ofte. Slik blir u-land kvitt fattigdommen. Men så enkelt er det ikke, og ofte fører denne strategien til det motsatte. Antropolog Eirik G. Jansen dokumenterte konsekvensene av den eksportrettet fiskeindustrien rundt Victoriasjøen. Nå er et nytt nettsted blitt lansert Big Fish, Small Fry – Globalisering av fiskeriene ved Viktoriasjøen og dokumentarfilmen om denne saken med samme tittel skal oversettes til engelsk og fransk.

Som ung antropologistudent på 1970-tallet studerte Jansen det tradisjonelle fisket som ga næringsrik mat til millioner av mennesker. Da han besøkte landsbyene 25 år senere fikk han sjokk, forteller han til UiOs forskningsmagasinet Apollon:

– De familiene som jeg hadde bodd sammen med i to år, som levde godt av fiske fra små kanoer og hadde et anstendig liv, var nå henvist til å livnære seg på avskjæret fra filetfabrikkene som eksporterte til Europa og Asia. De opplevde situasjonen som dypt fortvilende og nedverdigende.

Den Nil-abboren som i dag er igjen til lokalbefolkningen, er den som er for liten til å fileteres, eller den er eller råtten. I tillegg kjøper man fiskeskjelettene som er igjen etter at filetene er skåret av. På skjelettene henger det igjen kjøttrester som lokalbefolkningen spiser, mens filetene eksporteres til markedene i Europa, Midt-Østen, USA og Japan. Fortjenesten havner helt andre steder enn hos de tradisjonelle fiskerne, som nå i store grad har trukket kanoene sine på land.

Omkring halvparten av barn som bor i Kenyas del av Victoriasjøen, er feilernært eller underernært. Myndighetene har bedt UNICEF om vitamin A-piller og proteinpiller som de kan dele ut til barna langs sjøen.

– Dette blir ekstra tankevekkende når de bor ved bredden av det som kanskje er landets viktigste proteinkilde, sier Jansen.

Myndighetene i landene rundt Victoriasjøen prioriterer eksport fordi det gir valutainntekter. Men også bistandsorganisasjonene, Verdensbanken og Afrikabanken har bidratt til å bygge opp den moderne eksportindustrien med fileteringsmaskiner, kjøleanlegg og renseutstyr, men uten at de sosiale konsekvensene er godt nok vurdert, sier Jansen.

>> les hele saken i Apollon

>> Nettstedet “Big Fish, Small Fry – Globalisering av fiskeriene ved Viktoriasjøen”

SE OGSÅ:

Bør lære av afrikanske fiskere

Sammenhengen mellom rasisme og fattigdom i Iran – Masteroppgave om kaviarproduksjon

– Behov for mer kunnskap om samisk fiskeri

Frykter privatisering av havet , etterlyser debatt om ny lov

Doktoravhandling om fisket i Tchadsjøen: – Åpen tilgang til naturressursene en fordel

Hagemøbler og elitenes smak

Published on June 27, 2006 by lorenz Posted in business antropologi, forbruk, individ og samfunn, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Hagen forteller hvem du er, opplyser Aftenposten og intervjuer sosialantropolog og trendanalytiker Charlotte Bik Bandlien om elitenes smak når det gjelder hagemøbler. Det ser ut til at plastmøbler er blitt trendy:

– Smakseliten har forlengst skiftet ut teakmøblene på terrassen. De har nå gått over til “simplere” materialer som blikk eller plast igjen. Poenget for eliten er å være alene om ting. Utemøblene får verdi ut fra hvilke andre mennesker som liker dem på samme tid som deg, snarere enn hvordan de ser ut.

– Når det store flertallet er enige om at noe er stygt, benytter smakseliten anledningen til å ta det inn i varmen igjen. Slik kan plasten nå brukes til å “riste av seg røkla”. Det som avgjør kjøp av hagemøbler, er hvem vi assosierer oss med.

>> les hele saken i Aftenposten

OPPDATERING I Aftenposten: Vil espressomaskinen overta for kaffetrakteren? Neppe, skal vi tro nye undersøkelser og Charlotte Bik Bandlien

SE OGSÅ:

Fiende nummer 1: Mainstream. Knapphet gir verdi, mener Charlotte Bik Bandlien

Antropologi og interiør: Retro som status. Om Charlotte Bik Bandliens hovedoppgave

Charlotte Bik Bandlien og Jannicke Hjelmervik er Månedens antropologer

- Smakseliten har forlengst skiftet ut teakmøblene på terrassen. De…

Antropolog: “Muslimske friskoler er for autoritære”

Published on June 27, 2006 by lorenz Posted in Danmark, islam, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

I ett år har antropolog Annette Haaber Ihle fulgt elever på tre muslimske friskoler i København. Hun ville finne ut om de blir “opdraget til at være gode og loyale medborgere” (et litt merkelig utgangspunkt for antropologisk forskning). B.T skriver om resultatene:

Hvor undervisningen i dansk, engelsk og matematik står mål med, hvad der kræves i folkeskolen, halter det i de kreative fag som billedkunst, gymnastik, fysik, håndgerning og hjemkundskab. Indholdet og særligt de autoritære metoder i fagene religion og modersmål står heller ikke mål med kravene.

Eleverne på de utvalgte skolene får ikke de såkalte »medborger-færdigheder« som er “naturlige i folkeskolen”, konkluderer antropologen.

>> les hele saken i B.T (link oppdatert)

Tøger Seidenfaden kommenterer denne saken i Politiken. Han har ikke særlig sans for vinklingen av funnene. Han skriver at han alltid har vært bekymret for hva som foregår i religiøst baserte skoler. Men etter å lest rapporten, må han heller innrømme at han må ha vært for skeptisk:

Hør blot, hvor galt det står til på de tre skoler:

I dansk, matematik og engelsk – de perifere fag, må man forstå – ligger niveauet godt nok fint i forhold til folkeskolen. Til gengæld er den hel galt, der hvor det øjensynlig virkelig tæller – i de ‘kreative’ fag: billedkunst, gymnastik, håndgerning og hjemkundskab.

(…)

Det er oven i købet sådan, at lærerne underviser en stor del af tiden (det kaldes i rapportjargonen, at der lægges for stor vægt på »envejskommunikation«. Måske er det derfor, at de er gode til dansk, engelsk og matematik …).

(…)

Når man tænker på, at vi i 70’erne havde lilleskoler, hvor eleverne gik til kamptræning under røde faner, og når man tænker på alle de pædagogiske traditioner, der konkurrerer i friskolerne, har jeg svært ved at komme i affekt over, at undervisningen i religion og arabisk på de tre skoler af en dansk antropolog betragtes som »for autoritær«. Også her håber jeg, at Bertel Haarder vil komme til undsætning og forklare, at hvis salmevers og bibelfortællinger – herunder udenadslære – ikke er en katastrofe i kristendomskundskab, så er de det vel heller ikke i friskolernes fritidsordninger. Selv om det dér er en anden hellig bog, der er grundlaget.

>> les hele kommentaren i Politikken (link oppdatert)

I ett år har antropolog Annette Haaber Ihle fulgt elever på tre muslimske friskoler i København. Hun ville finne ut om de blir "opdraget til at være gode og loyale medborgere" (et litt merkelig utgangspunkt for antropologisk forskning). B.T skriver…