sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

"Hodeplagg er obligatorisk": Den skjulte islamiseringen av 17.mai

Published on May 14, 2006 by lorenz Posted in kjønn, Kultur tradisjon kunnskap, nordmenn, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Hijab-tvang på 17.mai? “Hodeplagg er obligatorisk”, skriver VG i 10 bud for bunadsbruk i anledning nasjonaldagen 17.mai. En skjult islamisering er igang! advarer Muhammad Mohsan Basit i et (satirisk) innlegg i medlemsbloggen på nettstedet underskog. Siden teksten er så bra og en må være medlem for lese den her noen utdrag, gjengitt med forfatterens tillatelse (Bilde til høyre fra Eirik Newth, kilde: flickr, bildet lenger nede fra Atle Brunvoll, også fra flickr)

Advarsel! Skjult islamisering av Norge er i gang!

Av Muhammad Mohsan Basit

Kjære landsmenn, det er med skrekk og gru at jeg skriver om det jeg har oppdaget. Og jeg anser det som min plikt overfor fedrelandet og grunnloven å dele denne erkjennelsen med dere, mine kjære venner: Det land som våre fedre bygget med sine bare hender og oljesølte lommer, mens mødrene har grett, er kuppet av våre egne medier som kjemper for å islamisere landet – foran øynene våre! Og (nesten) ingen taler imot dette, som de fleste ikke engang vil innse!

I dekke av å treffe nasjonaldagsstemningen, trykker særlig papirmediene artikkel etter artikkel for å få oss til å bruke bunad-plagget. Til og med pålitelige og nasjonslojale VG har blitt med i denne kampen.

Bra med bunad-artikler, tenker du? Akk, om det bare var så uskyldig! Faren er helt åpenbar i en Aftenposten-artikkel der bunaden framstilles som et kult plagg for menn. Og oppi denne verbale voldtekten av det norskeste av det norske, legger avisen inn bilder av kvinner som bærer dette satanske kvinneundertrykkende sløret!

(…)

Også på selveste 17. mai ifjor ble min landsfølelse vanæret, da NRK intervjuet en ”ekspert” på bunader på selveste Karl Johans gate. Det hun fortalte om de tilsynelatende uskyldige “tradisjonene”, var at kvinner ikke skal bruke sminke eller solbriller når de går i bunaden, og i tillegg er ikke bunaden komplett før hodeplagget er på plass. Dette viste denne “eksperten” demonstrativt ved å dekke til de to modellene som hadde stilt opp i bunad. “Nå er dere virkelig fine”, sa journalisten mens modellene forsøkte å bevare det falske smilet.

Jeg er redd vi er under et ekstremt farlig angrep. Disse såkalte “norske” bunadsreglene er blitt gjengitt i VG. Der regel nr 1 er: Hodeplagg er obligatorisk: Dette er en del av alle bunader, både for kvinner og menn. Hodeplagget hører med.

Jeg spør, hvem vet ikke innerst inne at alle kvinner som dekker til sitt hode – om det ikke er med en hatt eller en hjelm på krigens fronter – at disse enten er ofre for tvang eller ikke vet sitt eget beste?

Tidspunktet kan ikke være tilfeldig. Samtidig som Carl I. Hagen trer av, ser vi at den fjerde statsmaktens sanne ansikt tør vise seg. Vi står i gjeld til Herr Hagen som avslørte at norske kvinner kun har båret tørkleet for å beskytte seg mot vær og vind; for sannelig var det norske været hardt i gamle dager; men siden det i vår tid har sluttet å blåse så kraftig er det slutt på bruken av den slags. Med unntak av disse eldre damene man kan støte på, men som sikkert er senildemente alle sammen. La dere ikke forledes til å tro at tørkleet eller sløret eller skautet er en del av vår kulturarv.

Hagen, takk for dine mange år som landets beskytter! Og måtte Dovre unngå fall, også uten deg, i all framtid!!

Artikkelen utløste en lang debatt, hittil er det 72 kommentarer. Muhammad Mohsan Basit presiserer at han ikke har noe imot bunader:

Jeg hater ikke bunader, men det er i stor grad fordi bunaden for meg virker fryktelig unorsk. Faktisk ganske internasjonal. Det er en del indianske tradisjonelle drakter som ligner så mye at de for et utrent øye kunne vært en bygdebunad fra Norge. Og ikke bare blant indianere. Tradisjonelle drakter over store deler av sentral-asia ser ut som bunadene. Derfor er det kult. Nordmenn er asiater de også.

bunad Gudbrandsdalen Jeg kan legge til at spørsmålene og svarene i Dagbladets nettmøte med en Bunads-ekspert er en studie verdt! På nettsiden til Bunadsrådet er det mange norske kvinner med skaut, f.eks. kvinnen til venstre (fra Gudbrandsdalen)!

OPPDATERING:

Teksten ble nå publisert i en post-17.mai-versjon i Dagbladet!

SE OGSÅ:

Et barneperspektiv på hijab – om boka Hijab i Norge

Begrepsforvirring om hijab – om boka Hijab i Norge – Trussel eller menneskerett?

Et flerkulturelt Bunads-Norge og norske stammeidentiteter

17.mai, nasjonale symboler, særtrekk, drømmer og andre pinligheter

17.mai for alle

Haan ji, hume is mulkh se mohabbat hai – For «Ja, vi elsker dette landet» på urdu! (Vårt Land, 15.5.06)

Hijab-tvang på 17.mai? "Hodeplagg er obligatorisk", skriver VG i 10 bud for bunadsbruk i anledning nasjonaldagen 17.mai. En skjult islamisering er igang! advarer Muhammad Mohsan Basit i et (satirisk) innlegg i medlemsbloggen på nettstedet underskog. Siden teksten er så…

Månedens antropolog Jørn C.Øwre: Farvel til næringslivet, hei til humanitært arbeid

Published on May 11, 2006 by lorenz Posted in antropologi utenfor akademia, arbeid(sliv), business antropologi, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Norsk antropologisk forening (NAF) har kåret månedens antropolog mai 2006: Det er Jørn C. Øwre som arbeider i organisasjonen Verdens Barn. Før jobbet han i næringslivet, som han ikke hadde særlig gode erfaringer med:

Noen illusjoner fattigere og med mange tungt fordøyelige kameler innabords har jeg sagt mitt foreløpige om ikke endelige farvel til næringslivet.

Derfor har han nå slått seg “til ro med mindre inntektsbringene sysselsetning som prosjektleder for humanitære hjelpeprosjekt i organisasjonen Verdens Barn”. Organisasjonen driver prosjekter rettet mot barns oppvekstvilkår i Sør – Afrika, India, Romania, Kina, Thailand, Nord- og Sør- Korea.

I artikkelen beskriver han sitt møte med næringslivet. Egentlig kan antropologer bidra med mye ny kunnskap som kan gi penger i kassa, men:

Jeg har i stor grad opplevd mitt virke i møte med norsk og internasjonalt næringsliv som et uendelig behov for kontinuerlig å oversette kvalitativt baserte analyser til folk forplantet i en numerisk rasjonalitet. – For så å måtte fire på faglig kvalitet i mine egne opplegg. Og verre enn det; meningsinnholdet i å framskaffe viten som gjør at folk som allerede tjener svært mye penger, kanskje skal kunne tjene litt mer- har blitt en skygge underveis.

>> les hele saken på NAF’s hjemmeside

>> oppsummering av Jørn C. Øwres hovedoppgave: Kulturelle krysningspunkt i kunnskapsbaserte næringsklynger

SE OGSÅ:

– Næringslivet er oppskrytt! En paneldebatt under årskonferansen i Norsk Antropologisk Forening

Spesial: Antropologer utenfor akademia

business-antropologi – nyhetsarkiv

Noen illusjoner fattigere og med mange tungt…

Opprop: Forskningsfinanseringen en trussel mot vitenskapen og demokratiet

Published on May 11, 2006 by lorenz Posted in forskning(spolitikk) akademia, kvalitetsreformen, neoliberalisme / velferdsstaten, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Egentlig kan jo ingen seriøs forsker godta et slikt system. Likevel ble det innført og den rød-grønne regjeringen vil ikke endre på det. Jo mer de vitenskapelig ansatte publiserer i såkalt “anerkjente vitenskapelige tidsskrifter” jo flere penger får instituttet. Nå har endelig to professorer ved Universitetet i Bergen (UiB ) startet ett opprop. Erik Bjerck Hagen og Anders Johansen mener at det bør gis et unntak fra tellekantsystemet til forskere innen humaniora og samfunnsfag ifølge UiBs nettavis På Høyden:

– [Tellekantsystemet] bygger på et positivistisk grunnsyn, der man kan kvantifisere kvalitet. Sett fra et humaniora- og samfunnsfagsperspektiv, blir det rett og slett urimelig.

Et problem med systemet er at det er ekstrem etnosentrisk og definerer nesten utelukkende engelskspråklige tidskrifter som “godkjent”.

Tidsskrifter og forlag er delt opp i nivå 1 og nivå 2. Boka «Virksomme ord» om den politiske talens historie har 750 sider og har tatt forfatterne Anders Johansen og Jens Kjeldsen to år å lage. En slik monografi på et norsk forlag rangeres på nivå 1 og gir kun en uttelling på 5 vektpoeng. For en nivå 2-artikkel på 10 sider får man til sammenligning 3 poeng.

Nivå 2 utgjøres stort sett av prestisjtunge dyre engelskspråklige tidsskrifter. Johansen (som er utdannet antropolog) er bekymret over at forskningen i større grad tvinges inn i tidsskrifter som kun leses av små spesialistgrupper og at engelsk blir det enerådende fagspråket:

– En av de viktigste funksjonene forskere innen samfunnsfag og humaniora har, er å levere ressurser til diskusjonen omkring kultur- og samfunnsspørsmål. Vi beskriver og gir navn til nye fenomener og fôrer kulturdebatten med nytt materiale. Men dette forutsetter at litteraturen er tilgjengelig og lesbar også for andre enn fagfolk. Det er ikke forenlig med et system som setter et skarpt skille mellom vitenskapelige og andre slags publikasjoner, og for eksempel utelukker bøker utgitt på allmennforlag og artikler i de allmennkulturelle tidsskriftene.

Det kanskje største problemet med en slik kvantitativ tilnærming i finanseringen av forskning er at forskning blir utilgjengelig i de mindre rike delene av verden:

– Mange utviklingsforskere kjenner seg forpliktet til også å gjøre forskningen sin tilgjengelig for dem den angår og der den trengs. Det er en praksis som står i fare, under det regimet denne ordningen legger opp til, sier Johansen. Han viser til geografiprofessor Tor Halfdan Aase ved UiB som eksempel. Aase holder på med et større arbeid om utviklingsgeografi i Nepal, som han kunne publisert som en nivå 2-monografi. Da ville den imidlertid blitt for dyr for studenter og forskere i Nepal, og Aase bekrefter overfor På Høyden at han derfor valgte å publisere arbeidet på et forlag i Kathmandu. Men dette er ikke anerkjent etter de nye kriteriene, og resultatet er at Aases innsats ikke blir registrert som forskning.

>> les hele saken i På Høyden

SE OGSÅ:

Hvilken internasjonalisering av norsk forskning?

Mer gratis publisering på nettet! Bibliotekene ønsker forskeropprør

Børs og bibliotek: Det er bonanza i kunnskapsmarkedet

Bo Rothstein: Vetenskap på ovetenskaplig grund: Universitet avvisar forskning när det gäller egen verksamhet (Axess 2/06)

– Underlege tidsskriftreglar (Klassekampen, 8.1.06)

Fastlegens møte med flyktninger: Manglende kompetanse, for lite støtte

Published on May 11, 2006 by lorenz Posted in innvandring migrasjon, medisin og helse, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Fastleger opplever at de mangler kompetanse til å behandle pasienter med flyktningbakgrunn. Fastleger angir at de mangler støtte fra spesialisthelsetjenesten når det gjelder denne pasientgruppen. Dette er resultatene av en undersøkelse som ble publisert i Tidsskrift for Den Norske Lægeforeningen. Det kommer også fram at en fortsatt vet altfor lite om forholdet mellom lege og flyktning. Mer forskning er nødvendig.

Lisbet Grut, Laila Tingvold og Edvard Hauff skriver blant annet i artikkelen:

Nesten ingen [av de intervjuede legene] hadde et medisinsk-faglig støtteapparat utenom kollegene på legekontoret. De sa at spesialisthelsetjenesten sjelden er tilgjengelig for disse pasientene, og heller ikke for veiledning for dem selv. Dermed ble de stående alene med behandlingsansvaret for mennesker som skulle hatt hjelp i spesialisthelsetjenesten: «Jeg som allmennpraktiker føler meg overhodet ikke kvalifisert til å ta meg av dem, og det er ingen andre som vil ta ansvar for dem»

(…)

Noen mente at fastlegeordningen generelt er dårlig tilpasset grupper som ikke kan spillereglene i helsevesenet og som ikke er i stand til å ta initiativ selv, og at dette gjelder flyktninger: «De kan ikke forholde seg til tid, vet ikke hva egenandel er og vet ikke hva trygdekontoret gjør … alle disse tingene som det tar tid å lære».

(…)

Enkelte hadde kontaktet det tidligere Psykososialt senter for flyktninger, men fikk ikke den hjelpen de hadde forventet. Det kan også se ut som det mangler kunnskap om det nåværende veiledningstilbudet, tatt i betraktning at dette senteret er nedlagt: «De legene som er på psykososialt senter, har jammen gjemt seg godt. Vi som bruker dem, må finne ut av at de finnes via jungeltelegrafen»
(…)

Samtidig vet vi lite om hvordan pasientene opplever dette møtet. Vi vet generelt ikke mye om flyktningers tilgang til og bruk av helsetjenester, både på primær- og spesialistnivå. Mer inngående studier av lege-pasient-forholdet, sett fra begge sider, vil blant annet kunne øke forståelsen av traumedimensjonen i interaksjonen.

>> les hele saken i Tidsskrift for Den Norske Lægeforeningen

SE OGSÅ:

Berit Viken: Helse og kulturforståelse (Tønsberg Blad, 11.5.06)

Antropolog: Sykepleiere må kjenne pasientenes hverdag

Svangerskap og fødsel i et flerkulturelt Norge

I Århus: Master i sundhetsantropologi – “hæver kvaliteten på sundhedsområdet”

medisin og helse – nyhetsarkiv

Thomas Hylland Eriksen: “Chatkanaler är livsviktiga för att hålla identiteten levande”

Published on May 11, 2006 by lorenz Posted in globalisering transnajonalt, innvandring migrasjon, internett og nettkultur, nasjonalisme, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

I Norrköping holdt Thomas Hylland Eriksen et foredrag om nasjonalisme på internett. Nyckeln till Norrköping skriver blant annet:

– När den nya informationsteknologin, kabel-tv, internet och mobiltelefonen, slog igenom trodde man att det skulle leda till en total fragmentarisering och en upplösning av vår nationella identitet men kanske, förbluffande nog, har det enligt forskningen blivit tvärtom, säger Thomas Hylland Eriksen i inledningen på sin föreläsning.

Förklaringen till detta är att det blivit mycket enklare och billigare att hålla kontinuerlig kontakt på stora avstånd. Internet har bland annat använts till att stärka migranters identitet.

– Chatkanaler är livsviktiga för att hålla identiteten levande, säger han och exemplifierar med hinduer på Trinidad.

Långt från ursprungslandet kan man driva befrielsekamper för det land man lämnat för gott. Thomas Hyllande Eriksen kallar det, med en term lånad från Benedict Anderson, för långdistansnationalism. Sikher i exil driver kampen för ett fritt Punjab men det är sikherna som bor där som utsätts för de ofta våldsamma konsekvenserna.

Etter forelesningen spurte journalisten om nasjonalismen på nettet er noe lignende som tidlige tiders utopier som blir prøvd i praksis. Antropologen svarer:

– Politiken i dag är så visionslös att det inte finns rum för utopier. men kanske finns det utopier på nätet. Det borde man kunna forska om.

Et mulig svar de ulike former for gaveøkonomier som har bedre muligheter til å blomstre online enn offline (som alternativ til et pengestyrt samfunn)

>> les hele saken i Nyckeln till Norrköping (link oppdatert)

SE OGSÅ:

Nettet som hjem. Antropologioppgave om internett og den tibetanske diasporaen

– Vi bør fjerne skillet mellom virtuelt og virkelighet

Flere antropologer med i boka: Internett i praksis. Om teknologiens uregjerlighet

How Media and Digital Technology Empower Indigenous Survival

The Internet. An Ethnographic Approach

I Norrköping holdt Thomas Hylland Eriksen et foredrag om nasjonalisme på internett. Nyckeln till Norrköping skriver blant annet:

- När den nya informationsteknologin, kabel-tv, internet och mobiltelefonen, slog igenom trodde man att det skulle leda till en total fragmentarisering och en…