search expand

– Arbeidsgivere vet minst om sosialantropologi

Blant SV-utdannede på Blindern (UiO) kommer statsvitere og samfunnsøkonomer raskest i jobb, mens sosialantropologer og samfunnsgeografer sliter mest, skriver Universitas som omtaler en kandidatundersøkelse ved Det humanistiske fakultet (HF) og Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) ved UiO.

Den viser blant annet at 35 prosent av studentene ikke har fast jobb ett år etter endt utdannelse. Etter fem år er fortsatt 37 prosent av HF-studentene og 25 prosent av SV-studentene uten fast jobb.

Interessant er studentenes inntrykk at arbeidsgivere ikke vet hva UiO-studentene kan og at det er sosialantropologi som arbeidsgiverne har minst kjenneskap om.

>> les hele saken i Universitas

SE OGSÅ:

Flere akademikere uten jobb

Debatt om ny undersøkelse: “Samfunnsvitere er jobbtapere”

Den vanskelige overgangen fra lesesalen til arbeidslivet: Sosialantropolog Kristina Lucumí Johansen for mer fokus på «anvendbar» antropologi

antropologer utenfor akademia – nyhetsarkiv

spesial om business og anvendt antropologi

Blant SV-utdannede på Blindern (UiO) kommer statsvitere og samfunnsøkonomer raskest i jobb, mens sosialantropologer og samfunnsgeografer sliter mest, skriver Universitas som omtaler en kandidatundersøkelse ved Det humanistiske fakultet (HF) og Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) ved UiO.

Den viser blant annet…

Read more

Forskning på innvandrerbutikker: 60 til 80 timers arbeidsuker er regelen

Innvandrere som driver egne forretninger, jobber over dobbelt så mye som “vanlig”. I sosialantropolog Anne Krogstad sin nye forskningsrapport “En stillferdig omveltning i matveien” oppgir de intervjuede at 60 til 80 timers arbeidsuker er regelen fremfor unntaket, og feltobservasjoner støtter påstanden, skriver Aftenposten.

Sosialantropologen forteller:

– I løpet av de siste 30 årene har såkalte innvandrerforretninger sprengt seg frem i markedet, ofte til tross for byråkratiske hindre. Hovedmotivene er arbeidsledighet eller at de har tatt et selvstendig valg om å drive egen virksomhet. Mange viderefører også levemåter fra hjemlandet. Mye av dette er små levebrødsforretninger, så jeg tror arbeidsmengden er en nødvendighet for å få det til å gå rundt. I undersøkelsen ga flere uttrykk for at de var utslitt ved 50- 55-årsalderen, og ønsket at yngre generasjoner skulle ta over.

– Optimismen er større enn hva økonomien burde tilsi. Men butikkeierne definerer suksess på flere måter enn i kroner og øre.

>> les hele saken i Aftenposten

Rapporten ble publisert som bok. Jeg antar at den baserer seg på en tidligere publikasjon med samme navn (kom ut i 2002). Rapporten “En stillferdig revolusjon i matveien. Etniske minoriteter og kulinarisk entreprenørskap” kan lastes ned som pdf-fil.

SE OGSÅ:
Etnisk økonomi – nytt nummer av tidsskriftet Axess

PS: For mer info om rapportene gå til Anne Krogstads hjemmeside, jeg kan ikke linke direkte til dem. De bruker vel et rart publiseringssystem?

Innvandrere som driver egne forretninger, jobber over dobbelt så mye som "vanlig". I sosialantropolog Anne Krogstad sin nye forskningsrapport "En stillferdig omveltning i matveien" oppgir de intervjuede at 60 til 80 timers arbeidsuker er regelen fremfor unntaket, og feltobservasjoner støtter…

Read more

Voksende slumområder, nye former for apartheid

Innen dette eller neste år vil det for første gang i historien bo flere mennesker i byer enn på landsbygda. Befolkningsveksten er størst i slumområdene. Mens slumproblemene var hjerteskjærende i slutten av 1800-tallet, bekymringsverdig på 1980-talet, holder det nå på å gå fullstendig overstyr (till exempel i Mexico City och Manilla) är det nu på väg att gå fullständigt över styr. Det er hovedbudskapet i boka “The Planet of Slums” av geografen Mike Davis ifølge Thomas Hylland Eriksen som anmelder boka i Sydsvenskan:

Tillväxten i de fattiga länderna är (…) explosiv och utan historisk motsvarighet. Mellan 1800 och 1910 sjudubblades befolkningen i London. Det låter dramatiskt, men på mycket kortare tid, från 1950 till 2000, har befolkningen i städer som Dhaka, Kinshasa och Lagos fyrtiodubblats.

Samtidig oppstår nye former for apartheid:

Myndigheternas och medelklassens främsta huvudvärk handlar om kontroll över slumbefolkningen så att den inte sprider sig, med sina trasor och sin stank, in i välbeställda områden. I koloniala städer har militärer, apparatchicks, politiker och lokala affärsmän ofta övertagit de forna kolonialherrarnas luftiga, gröna stadsdelar. I alltfler städer får dessa rika delar en karaktär av gated communities, inhägnade, tungt bevakade bostadsområden där ingen släpps in utan tilllåtelse. I delar av Kapstaden har elektriska stängsel ersatt de mänskliga vakterna. Nya former för apartheidliknande exkludering uppstår som ett resultat av de rikas behov av att få vara i fred med sin rikedom.

(…)

Klyftan mellan de rika och de fattiga fortsätter att växa – och aldrig har de rikaste befunnit sig närmare de fattigaste än i dagens storstäder i tredje världen.

>> les hele saken i Sydsvenskan

>> les et utdrag av boka “The Planet of Slums” av Mike Davis (New Left Review)

SE OGSÅ:

More Global Apartheid?

Innen dette eller neste år vil det for første gang i historien bo flere mennesker i byer enn på landsbygda. Befolkningsveksten er størst i slumområdene. Mens slumproblemene var hjerteskjærende i slutten av 1800-tallet, bekymringsverdig på 1980-talet, holder det nå på…

Read more

– Ungdom i Sverige mer utseendefokusert enn i Norge

Unge norske jenter er lei av kroppshysteriet. De drømmer ikke om å se ut som glamourmodeller med nyinnkjøpte attributter, skriver VG og viser til en ny undersøkelse.

Antropolog Gunn-Helen Øye er enig. Vi leser:

– I Sverige er ungdom mer utseendefokusert enn i Norge. Her snakker de unge om å bleke tennene som om de skulle spise et eple, sier trendanalytiker og sosialantropolog Gunn-Helen Øye til VG. Hun har med undring observert at det er blitt glohett blant norske tenåringer å gå med usexy joggebukse på skolen.

– Det kan virke som om jentene ikke orker all kroppsfokuseringen. Mens mødregenerasjonen sprøyter inn botox i pannen, tar ungdommene et oppgjør med dette skjønnhetsidealet.

>> les hele saken

Unge norske jenter er lei av kroppshysteriet. De drømmer ikke om å se ut som glamourmodeller med nyinnkjøpte attributter, skriver VG og viser til en ny undersøkelse.

Antropolog Gunn-Helen Øye er enig. Vi leser:

- I Sverige er ungdom mer utseendefokusert…

Read more

Orientalisme på norsk – fem foredrag om norsk kultur som mp3-fil

Antropolog Marianne Gullestad er blitt 60 år. Institutt for Samfunnsforskning inviterte derfor til fagseminaret “Det norske sett med flere øyne”. Enda en gang viser dette instituttet at de er flinkere enn mange andre når det gjelder forskningsformidling. Ikke bare legger de fleste forskere ut publiksjonene ut i fulltekst på nettsiden.

Dette seminaret blir formidlet til offentligheten via fem mp3-filer.

Marianne Gullestad: Orientalisme på norsk

Hanne Haavind: Når barn blir ungdommer – utfordringer i et multikulturelt landskap

Hilde Lidén: Minoritetsungdom som samtidsspeil

Tian Sørhaug: Marianne og ordene hennes

Halvard Vike Autonomi og konformitet: Politisk kultur i Norge sett med gamle og nye øyne

SE OGSÅ:

Norske verdier, islam og hverdagsrasismen – om Marianne Gullestads nye bok “Plausible Prejudice”

Antropolog Marianne Gullestad er blitt 60 år. Institutt for Samfunnsforskning inviterte derfor til fagseminaret "Det norske sett med flere øyne". Enda en gang viser dette instituttet at de er flinkere enn mange andre når det gjelder forskningsformidling. Ikke bare legger…

Read more