search expand

Lager film på et av de største samiske dramaer noensinne

20 år etter suksessen “Veiviseren” har regissør Nils Gaup samlet det han kaller et nordisk “dream team” i storsatsingen “Kautokeino 1852”, skriver Aftenposten. Gaup – som er i slekt med flere av opprørerne – har siden guttedagene drømt om å lage film på et av de største samiske dramaer noensinne.

Aftenposten forklarer:

Høsten 1852 toppet lengre tids gnisninger seg med at handelsmannen og lensmannen i Kautokeino ble drept, og presten ble alvorlig skadet. Kramboden, selve syndens pøl, ble brent.

Samer reagerte sterkt på at handelsmannen utnyttet dem. Han solgte sprit og tok stadig flere rein i betaling. Lensmannen støttet handelsmannen, og presten forkynte ikke den lære som samene ønsket. Ingen av dem kom fra bygda. To av samene, Aslak Hætta og Mons Somby, ble utpekt som hovedmenn bak opprøret og ble halshugget to år etter. Flere andre som deltok i dramaet fikk lange fengselsstraffer.

– Myndighetenes brutale reaksjon i 1852 gjorde at det tok hundre år før samene igjen våget å stille krav til myndighetene, sier Gaup til Aftenposten.

>> les hele saken i Aftenposten

SE OGSÅ:

Strid rundt storfilmen om Kautokeino-opprøret (Dagbladet, 6.1.06)

Intervju med Nils Gaup om Kautokeino-filmen (sjaman.com, 9.3.06)

De helliges opprør: Den hollandske sosialantropologen Nellejet Zorgdrager har skrevet en skjellsettende avhandling om sameopprøret i Kautokeino i 1852 (Dagbladet, 1.7.97)

Kautokeinoopprøret og Læstadius – foredrag av antropologen Nelljet Zorgdrager

Reidar Hirsti: Det blodige sameopprøret (Aftenposten, 5.5.97)

Kautokeino-opprøret 1852. Av Roald E. Kristiansen, Universitetet i Tromsø

20 år etter suksessen "Veiviseren" har regissør Nils Gaup samlet det han kaller et nordisk "dream team" i storsatsingen "Kautokeino 1852", skriver Aftenposten. Gaup - som er i slekt med flere av opprørerne - har siden guttedagene drømt om å…

Read more

Intervju med Runar Døving: Hva er matens etiske budskap og innhold?

Bladet Forskningsetikk intervjuer antropologen Runar Døving som har forsket mye om mat. Her trekker Døving en parallel mellom mat og grammatik: Matvanene endrer seg ikke så mye som media gjerne ha det til. Grundstrukturen – grammatikken er den samme:

– Jeg har lyst til å trekke en parallell mellom mat og grammatikk: Selv om det er kommet nye ord inn i det norske språket, så er syntaksen den samme. Ditto for maten. Vi spiser to kalde måltider om dagen, og et varmt – frokost og formiddagsmat er kald mat, middagen er varm mat og består av protein, fisk, kjøtt eller fugl, karbohydrat, potet, pasta eller ris, samt en grønnsak av noe slag. Om grønnsaken er artisjokk eller gulrot spiller ingen rolle. Om det er ris, pasta eller potet som tar karbohydratplassen, spiller heller ingen rolle. Grammatikken er den samme! Det er det jeg mener: De nye diettene tilpasser seg den norske matgrammatikken på samme måte som nye ord må passe inn i norsk syntaks.

>> les hele intervjuet i bladet Forskningsetikk

Forskningsetikk intervjuer også Marianne Lien om temaet Trygg mat mer verdt enn sunn mat? – noe som hun snakket om på seminaret Trygghet i en transnasjonal tid

SE OGSÅ:

Runar Døving ønsker død over matpakka

Runar Døving forteller om “Den hellige matpakka”

Runar Døving om nordmenn på ferie og en debatt om matpakka (se også kommentarene)

Bladet Forskningsetikk intervjuer antropologen Runar Døving som har forsket mye om mat. Her trekker Døving en parallel mellom mat og grammatik: Matvanene endrer seg ikke så mye som media gjerne ha det til. Grundstrukturen - grammatikken er den samme:

– Jeg…

Read more

Telemarkskua, bygdeliv og næringsutvikling

Dag og Tid skriver om forskningsprosjektet natur- og kulturbasert næringsutvikling i Telemark der antropolog Dag Jørund Lønning kartlegger hvordan Telemarkskua kan spille en rolle i næringsutvikling i Telemark.

15.–16. juni arrangeres det en stor internasjonal konferanse i Seljord: «Bygdeliv 2006. Kulturlandskapet og kulturell identitet». 17. juni er det så festdag i Kviteseid, der det skal avdukes en bronseskulptur av ei telemarksku i full størrelse med kronprinsparet til stede.

Antropologen forklarer:

– Telemarksfeet er omspunne av mytar og mange soger. Her er innslag av soger om tussekyr som kom inn i flokken, her er forteljingar om korleis telemarksfeet varslar vêret ved å te seg på visse måtar, og soger om klokskapen hjå desse dyra. Sogene skal no samlast inn og nyttast mellom anna i reiselivssamanheng. Sogene gjev meirverdi til Telemark som reiselivsprodukt. Det er utsikter til at telemarksfeet vil få sitt eige museum òg, eller lat oss kalla det opplevingssenter – i Seljord.

>> les hele saken i Dag og Tid

SE OGSÅ:

Dag Jørund Lønning: Fra palestinsk aktivisme til merkevarebygging i Telemark

Dag Jørund Lønning: Stemningar til sals: Landskap som ressurs i kulturøkonomien

Lanserer Telemarkskua i Europa. Telemarkskua er eit viktig symbol for fylket vårt, sier Dag Jørund Lønning

Dag Jørund Lønning: Tankar om ungdom og Bygdenoreg i ei brytningstid (pdf)

Dag og Tid skriver om forskningsprosjektet natur- og kulturbasert næringsutvikling i Telemark der antropolog Dag Jørund Lønning kartlegger hvordan Telemarkskua kan spille en rolle i næringsutvikling i Telemark.

15.–16. juni arrangeres det en stor internasjonal konferanse i Seljord: «Bygdeliv 2006. Kulturlandskapet…

Read more

Danske tilstander i Norge

Ønsker vi danske tilstander i innvandringsdebatten i Norge? Dette var tema for en debatt i Oslo igår. Danske tilstander i Norge heter tilfeldigvis også kommentaren min i den nye utgaven av avisa Utrop. Den begynner slik:

En sint araber truer oss på forsida. “Innvandring er vår tids største utfordring”, forklarer bildeteksten. Lenger inne i bladet varsler Ole Jørgen Anfindsen en borgerkrig og Sigurd Skirbekk advarer: “Snart er nordmenn en minoritet i sitt eget land”. “Noen ganger er vestlige verdier best”, fastslår redaktøren i lederen. Nei, det er ikke utklipp fra FrPs partiavis. Heller ikke fra Human Rights Service sine rapporter. Sitatene stammer fra Dagbladets nye satsing, nyhetsmagasinet Memo.

>> les hele teksten “Danske tilstander i Norge”

SE OGSÅ:
Allierer seg med ytre høyre: Dagbladets nye kampanje mot innvandrerforskningen

Ønsker vi danske tilstander i innvandringsdebatten i Norge? Dette var tema for en debatt i Oslo igår. Danske tilstander i Norge heter tilfeldigvis også kommentaren min i den nye utgaven av avisa Utrop. Den begynner slik:

En sint araber truer oss…

Read more

– Modernisering og sekularisering går ikke alltid hånd i hånd

Jo mer moderne vi blir, jo mer sekulære blir vi, mener sosiologen Max Weber. Dette perspektivet er ikke holdbart for å forstå den religiøse utviklingen på verdensbasis, sier religionssosiologen Ole Riis til forskning.no.

Både Latin-Amerika og USA har gjennomgått en modernisering, men uten at sekulariseringen har fulgt i kjølvannet. Et av resultatene er presidenter som Reagan og Bush, sier han:

– Dette tyder mildest talt på at modernisering og sekularisering ikke alltid går hånd i hånd.

Han nevner flere eksempler på at utviklingen spriker i alle retninger. I noen land går kirka tilbake, i noen fram:

I Italia har kirken fått en renessanse, også i det moderne Nord-Italia. Og moderne menn og kvinner i Napoli og Torino ligger ikke akkurat tilbake for nordmenn verken kulturelt eller teknologisk. Det samme ser man i Bayern, sete for mye tysk høyteknologi. I det protestantiske nord-Tyskland taper kirken medlemstall. Det samme skjer i det protestantiske Nederland og Belgia, og den samme utviklingen ser man i England. Kirkene i det katolske Frankrike og Spania er også på tilbaketog.

Han nevner mange mulige forklaringer og konkluderer:

– Det finnes ingen enkle forklaringer, men det kan virke som om de steder der kirken driver sosialt arbeid snarere enn at teologene snakker med hverandre, har religionen større status. Folk overbevises ikke av teologi, de vil se kirkens budskap i praksis.

>> les hele saken på forskning.no

>> Sekularisering eller kirkelig comeback? forskning.no intervjuer Ketil Botvar ved stiftelsen Kirkeforskning (KIFO)

SE OGSÅ:

Typisk norsk å vere med i trussamfunn

Hand i hand med naturen: Kyrkan står starkare i Norge än i Sverige

Hva er modernitet?

Jo mer moderne vi blir, jo mer sekulære blir vi, mener sosiologen Max Weber. Dette perspektivet er ikke holdbart for å forstå den religiøse utviklingen på verdensbasis, sier religionssosiologen Ole Riis til forskning.no.

Både Latin-Amerika og USA har gjennomgått en…

Read more