search expand

Danmarks Jægerforbund ansetter antropolog

Danmarks Jægerforbund Kalø har ansatt antropologen Charlotte Jensen. Jægerforbundet har nemlig bruk for antropologisk kunnskap. Slik lyder begrunnelsen:

Hun er som antropolog uddannet til at forstå og forklare de sociale sammenhænge, som mennesker indgår i. Det gælder de valg, vi træffer, den måde vi kommunikerer på, og den måde vi opfatter os selv og andre på, og netop de kvalifikationer får Jægerforbundet brug for i fremtiden, hvis vi som organisation skal matche den moderne jægers ønsker.

I den sammenhæng presser en lang række spørgsmål sig på. For eksempel Hvorfor vi går på jagt? Hvad er det for værdier og måder at være sammen på, som vi værdsætter? Hvad forventer medlemmerne af DJ, og hvorfor bliver nogle medlemmer af en jagtforening, andre ikke?

Udover undersøgelser, som skal føre til en kortlægning af den danske jægerstand, skal Charlotte Jensen bidrage til Jægerforbundets projekter i den 3. verden. Også her gælder det om at sikre, at man kender målgrupperne og dermed kan målrette indsatsen præcist.

Charlotte Jensen har allerede tidligere forsket på jakt og naturforvaltning.

>> les hele saken på Jægerforbundets hjemmeside

Danmarks Jægerforbund Kalø har ansatt antropologen Charlotte Jensen. Jægerforbundet har nemlig bruk for antropologisk kunnskap. Slik lyder begrunnelsen:

Hun er som antropolog uddannet til at forstå og forklare de sociale sammenhænge, som mennesker indgår i. Det gælder de valg, vi træffer,…

Read more

Disputerer om politiske helleristninger i Østfold

Blant arkeologer har det vært vanlig å se helleristninger i sammenheng med bronsealderens religion basert på tilbedelse av solen, kilden for alt liv, og en dyrking av fruktbarhet. I en fersk doktoravhandling hevder arkeolog David Vogt at helleristningene i Østfold i stedet kan ses som maktgraffiti som sier “Her ruler vi, ikke kødd med oss?” ifølge forskning.no. Det er mye tøffe krigere med hjelmer og sverd, store skip som var et militært hjelpemiddel, og vogner som var makt- og høvdingsymboler.

Han sier:

– Dette med å tolke helleristninger i forbindelse med soltilbedelse og fruktbarhetskultus har vært standard tankemåte innen bronsealderforskningen når det gjelder tolkning av helleristninger. Men tankemåten bygger på foreldede teorier i samfunnsvitenskapelige fag som sosiologi og sosialantropologi, teorier som ble forlatt i disse fagene allerede på 1920-tallet. Men i arkeologien har dette vært med videre som en underliggende struktur.

Det som har vært mitt prosjekt har vært å dekonstruere denne myten og å heller begynne på nytt, og prøve å bringe helleristningene og symbolene på dem mer i kontakt med moderne tenkning.

>> les hele saken på forskning.no

SE OGSÅ:

Helleristninger i Østfold har sin egen dialekt (Varden)

Helleristninger i grensebygd – Bohuslän / Dalsland – Østfold

Blant arkeologer har det vært vanlig å se helleristninger i sammenheng med bronsealderens religion basert på tilbedelse av solen, kilden for alt liv, og en dyrking av fruktbarhet. I en fersk doktoravhandling hevder arkeolog David Vogt at helleristningene i Østfold…

Read more

Opptatt av byråkratiets stammekultur – månedens antropolog Mona Paulsrud

En antropolog i statsbyråkratiet, midt blant jurister, økonomer og byråkrater med stresskoffert? Norsk antropologisk forening (NAF) har kåret Mona Paulsrud som Månedens antropolog for mars måned. Hun var en av ildsjelene som foreslo at NAF burde satse på en etter- og videreutdanningskonferanse for antropologer utenfor akademia.

Hun jobbet først i Barne- og familiedepartementet med ansvaret for frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. “På intervju argumenterte jeg for at dette hadde jeg skrevet hovedoppgave om, og jeg fikk stillingen”, skriver hun. Hovedoppgaven var en studie av internasjonale barneleire. Den første tida i departementet var “svært forvirrende, fordi jeg ikke kunne det lokale stammespråket”:

Den første tiden følte jeg meg som en forvillet antropolog som praktiserte som hobbyjurist og – økonom. (…) Da jeg hadde lært systemets formalia og uttrykksform, var jeg på vei til å bli en kompetent aktør. (…) Og da fant jeg kjente og kjære antropologiske fenomener som forhandlinger, nettverk, allianser, kamp om posisjon og politisk spill på ulikt nivå. Det var først etter at jeg hadde forstått denne dynamikken at jeg kunne opptre som kompetent aktør i departementet.

Nå er hun ansatt i Riksrevisjonen. Overraskende nok er her samfunnsvitenskaplig kunnskap nyttig, jo en forutsetning:

Arbeidshverdagen i forvaltningsrevisjon er en ganske annen enn i departementet. Her jobbes det i lange linjer, det defineres problemstillinger og søkes data som kan besvare dem. Samfunnsvitenskapelig metode er verktøyet for å finne disse dataene, og til slutt skrives det en rapport som skal oppsummere det hele. Det kan også avsettes tid til å lese en fagbok fra tid til annen. Forvaltningsrevisjon er en god måte å praktisere en samfunnsvitenskapelig utdanning på, men det krever kunnskap om statens formalia.

Hun oppsummerer:

Jeg har kommet til at vi [antropologer] har med oss en ferdighet ingen andre faggrupper har, nemlig evnen til å delta og observere på samme tid. Dette har gjort meg i stand til å ha en viss avstand til de yrkesroller jeg har hatt og forstå dynamikken i de reaksjoner jeg har møtt. Som henholdsvis byråkrat og revisor har jeg kunnet skille de reaksjoner jeg ble møtt med som følge av min status fra meg selv som person, og ikke alltid tolket negative reaksjoner som personangrep. Så har jeg valgt å utforme min rolle bevisst for eksempelvis å oppnå bedre relasjoner mellom grupper. Siden det sosiale møtet er byggesteinen i ethvert sosialt mønster, kan også endring av sosiale møter påvirke sosiale mønstre.

>> les hele teksten på NAF sine hjemmesider

SE OGSÅ:

Mona Paulsrud: Creating a CISV’er. International Summer Villages as a Knowledge Transmission Technique (oppsummering av hovedoppgaven)

En antropolog i statsbyråkratiet, midt blant jurister, økonomer og byråkrater med stresskoffert? Norsk antropologisk forening (NAF) har kåret Mona Paulsrud som Månedens antropolog for mars måned. Hun var en av ildsjelene som foreslo at NAF burde satse på en etter-…

Read more

Allierer seg med ytre høyre: Dagbladets nye kampanje mot innvandrerforskningen

(foreløpige notater, fortsatt i arbeid) For å markedsføre det nye magasinet sitt MEMO, har Dagbladet valgt å alliere seg med både FrP og tvilsome skikkelser som rasisme-anklagde Sigurd Skirbekk og vår kjente innvandringskverulant og Human Rights Service venn Ole Jørgen Anfindsen.

Under overskriften – Norsk innvandrerforskning er feig påstår Dagbladet:

Norsk forskning på innvandrere er preget av feighet, politisk korrekthet, selvsensur og tabuer, mener forskerne selv.

Når en ser på hvilke forskere som ble spurt av Dagbladet, blir det fort klart at Dagbladet rir sine egne kjepphester. Ikke akkurat et representativt utvalg (de fleste har vært bidragsytere i den omdiskuterte boka Gode formål – gale følger? )! Vi ser det mer og mer tydelig at Dagbladet beveger seg mot / allierer seg med FrP og driver åpen innvandringshets.

Det mest interessante (og avslørende) er slutten:

Lager innvandringsmanifest: Informatiker Ole Jørgen Arnfindsen samler støtte til et innvandringspolitisk manifest. I den første utgaven av nyhetsmagasinet MEMO, som kommer ut i dag, forteller Arnfindsen at han forsøker å få med seg flere akademikere til å angripe norsk innvandringspraksis. Han sender derfor et innvandringspolitisk manifest til forskere, politikere og mediefolk. Sosiologiprofessor Sigurd Skirbekk har allerede sluttet seg til.
– Vi må diskutere det faktum at etniske nordmenn før eller seinere er en minoritet i dette landet, sier Skirbekk til MEMO.

>> les hele saken i Dagbladet: – Norsk innvandrerforskning er feig

Bjørgulf Braanen i Klassekampen skriver om MEMO at “redaksjonen har valgt å kjøre sikkert på den siste tidas store debattema, integrering og innvandring.”

OPPDATERING:
Har fått tak i MEMO. Regnet med at bladet ikke er like fundamentalisk som det hørtes ut i første omgang men der tok jeg feil. Jeg er overrasket over den forholdsvis moderate kritikken i media.

Lederen av redaktøren Kristine Moody gir en forsmak til det som kommer:

(…) Pakistanere har vært en velsignelse – for norsk middelklasse. I politiet, på asylmottakene og ved trygdekontorene er det ofte annerledes. Noen av dem som har mest med ikke-vestlige innvandrere å gjøre, er ikke så begeistret. De er faktisk forbanna.

(Forresten: Det er ingen pakistanere på asylmottakene. Pakistanere er arbeidsinnvandrere. Pakistanere jobber der kanskje.)

Hun avslutter lederen med denne perlen:

Noen ganger er vestlige verdier best. Det er ingen grunn til å være flau over det. Men det er faktisk heller ingen grunn til ikke å ønske flere pakistanere velkommen her til lands. Bare de vet en ting når de kommer: Noen ganger er vestlige verdier best

memo At journalistiske idealer ikke settes øverst, ser vi bl.a. i intervjuet med arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen. Hver vordende journalist lærer at en ikke bør stille suggestivspørsmål. Men intervjuets første spørsmål lyder: Er innvandringsspørsmålet vår tids store politiske utfordring? Ministeren svarer med JA og dermed er overskriften i boks: VÅR STØRSTE UTFORDRING. På tittelsiden ser vi en rasende sannsynligvis araber/muslim. Overskrift: FRYKTER SOSIAL BOMBE.

Temadelen “Frykten for Islam” er en hyllest til og reklame for Ole Jørgen Anfindsens fremmedfientlige prosjekt. En merker i intervjuet med ham at journalistene beundrer hans prosjekt. Det er blitt politisk korrekt å være politisk ukorrekt. Å være politisk ukorrekt betyr også å inneha en anti-intellektuell holdning. Den preger ikke bare hele innvandringsdelen. MEMO latterliggjør også teoriene om global oppvarming. Her det mye populistisk synsing istedenfor undersøkende nysgjerrig og saklig journalistikk.

Redaktøren betegner seg som mørkblå, går inn for publisering av Muhammed-karikatuerene og synes fortsatt at det var riktig at Bush angrep Irak. MEMO ser ut til å være et ideologisk prosjekt.

OPPDATERING (24.3.06):: Jeg har skrevet en kommentar for avisa Utrop om dette. Den heter Danske tilstander i Norge

OPPDATERING (19.3.06):
Anne Britt Djuve, en av forskerne Dagbladet har sitert, angriper Dagbladets oppslag:

Dagbladet har torsdag 16.3.06 rasket sammen en hittil ukjent firerbande innenfor norsk innvandringsforskning, bestående av Tormod Øia, Inger Lise Lien, Ottar Brox og undertegnede. Oppslaget kan skape inntrykk av at disse fire i fellesskap har rykket ut for å ta et oppgjør med feighet i faget. Noe felles manifest om tilstanden i norsk innvandringsforskning er det altså ikke snakk om.

>> les hele teksten i Dagbladet: Må innvandringsforskere være feige?

OPPDATERING: To veldig gode kommentarer (17.3.06):

Medieviter Nazneen Khan-Østrem: Hvilke vestlige verdier? Kristine Moody i nyhetsmagasinet Memo avslører en arroganse og kunnskapsløshet som ikke er en redaktør verdig

Maria Reinertsen: Å kapre ytringsfriheten som en “vestlig verdi” har konsekvenser. Da bør en sørge for at det er korrekt.

SE OGSÅ:

Nettprat med MEMO-redaktøren

Innvandrerkriminalitet, integrering og gammeldags innvandrerforskning

Anders Hagen (journalist Åndalsnes Avis): Muslimene har seg selv å takke

Dagbladet, sosialantropologen og metodologisk nasjonalisme

Dagbladet skriver rasistisk om urbefolkninger og tsunamiofre

memo

(foreløpige notater, fortsatt i arbeid) For å markedsføre det nye magasinet sitt MEMO, har Dagbladet valgt å alliere seg med både FrP og tvilsome skikkelser som rasisme-anklagde Sigurd Skirbekk og vår kjente innvandringskverulant og Human Rights Service venn Ole Jørgen…

Read more

Hva skal vi med kulturrelativismen?

“Etter å ha overvunnet fascismen, nazismen og stalinismen står verden nå overfor en ny global og totalitær trussel: islamismen”, skriver forfatterne av “Manifestet mot islamisme”. De utpeker kulturrelativisme som det viktigste hinder for forsvar av universelle menneskerettigheter.

I en kronikk i Aftenposten går antropolog Anne Ellingsen nærmere inn på selve kulturrelativismen og klargjør at dette prinsippet har både negative og positive sider:

Metoden innebærer et oppriktig forsøk på å forstå folk på deres egne premisser, med det mål å oppdage forskjeller og likheter i måten å være menneske på. Denne innstillingen er et uvurderlig hjelpemiddel i forståelsen av fremmede samfunn. Derimot er den lite egnet som moralsk rettesnor, fordi tankegangen har som premiss at alle kulturytringer er like verdifulle. Dette gjør det vanskelig for dens tilhengere å foreta moralske valg. (…) Ut fra en slik synsvinkel vil ingen ting kunne ses som ytterliggående, heller ikke holdninger som ut fra en alminnelig målestokk må betegnes som både fanatiske og ekstreme.

Ellingsen angriper islamforskere for å være for kulturrelativistiske i moralske spørsmål:

Eksempelet med ufarliggjøring av sharia føyer seg inn i et mønster hvor hyper-relativisering lammer forsøkene på å ta avstand fra totalitære bevegelser. Men et oppgjør med politisk islam handler om noe helt annet enn å ta avstand fra muslimer. Spørsmålet er heller hvordan vi skal kunne beskytte alle som bor her i landet mot denne politiske strømningen.

>> les hele kronikken i Aftenposten: “Når verdier blir relative”

SE OGSÅ:

Fascislamisme – Klassekampen kommenterer Manifestet mot islamisme

Grenser for kulturrelativisme: Skal antropologer bare observere og forstå?

Thomas Hylland Eriksen: Ubehaget ved kulturen. Det er ikke lett å erklære seg som kulturrelativist for tiden

Ragnar Kristoffersen : Antropologi og menneskesyn

Kambiz Kamrani: Cultural relativism meets freedom of speech with the Danish cartoons and Muslim protests

Kjetil Selvik / Yadollah Shahibzadeh: Sharia og menneskerettigheter

Islam i Europa: Majoritetssamfunnet som premissleverandør

Kort definisjon av kulturrelativisme på anthrobase.com

Wikipedia om kulturrelativisme

"Etter å ha overvunnet fascismen, nazismen og stalinismen står verden nå overfor en ny global og totalitær trussel: islamismen", skriver forfatterne av "Manifestet mot islamisme". De utpeker kulturrelativisme som det viktigste hinder for forsvar av universelle menneskerettigheter.

I en kronikk…

Read more