search expand

Årskonferansen i Norsk antropologisk forening: Programm og påmelding klar

NAFs årskonferanse finner iår sted i Trondheim fra 19.21.mai. Tema er Homo faber – redskapsbrukeren. Det handler om samspillet mellom språk, teknologi, natur og samfunn – slik tolker jeg den kryptiske temabeskrivelsen:

Det er en av konferansens ambisjoner å få fram de ressursene faget råder over i studiet av redskapsbruk i vid forstand og se hvordan endringer i dette feltet både viderefører og fornyer faget som et studium av Homo faber.

Fra nå av er det mulig å melde seg på. OBS: Stive priser!

>> mer info på konferansens hjemmeside

NAFs årskonferanse finner iår sted i Trondheim fra 19.21.mai. Tema er Homo faber - redskapsbrukeren. Det handler om samspillet mellom språk, teknologi, natur og samfunn - slik tolker jeg den kryptiske temabeskrivelsen:

Det er en av konferansens ambisjoner å få fram…

Read more

“Sett fra Arabia”: Unni Wikan om Muhammed-tegningene

Antropolog Unni Wikan har vært på tur i Oman og prøver å analysere konflikten rundt Muhammed-tegningene fra et arabisk perspektiv:

Tumultene har ikke spredd seg til Saudi-Arabia, Oman, Kuwait, Emiratene, Qatar, Bahrein eller Yemen. Dette er ikke en siviliasjonskonflikt mellom arabere og Vesten. Men striden vitner om en grunnleggende ulikhet i synet på trygghet, makt og autoritet.

På dene ene siden kritiserer hun de kristnes sterotype syn på islam. På den andre siden generaliserer hun selv i altfor stor grad og kommer med slike tvilsomme uttalelser:

Jeg tror ikke det er mulig, for mennesker flest med arabisk bakgrunn, å forstå – eller akseptere – prinsippet om ytringsfrihet. Til det lever de i en for turbulent verden hvor menneskeliv trygges og konflikter holdes i sjakk ved begrensninger på frihet.

>> les hele kronikken i Dagbladet

SE OGSÅ:

Mohammad Azhar: Mediene preges av islamofobi (Aftenposten)

Intervju: Unni Wikan med planer om ny bok om innvandrermenn, ære og verdighet

Raseri og nedlatenhet – Hylland Eriksen om karikaturene

Et forsøk på å samle kloke ord om Muhammed-tegningene

Antropolog Unni Wikan har vært på tur i Oman og prøver å analysere konflikten rundt Muhammed-tegningene fra et arabisk perspektiv:

Tumultene har ikke spredd seg til Saudi-Arabia, Oman, Kuwait, Emiratene, Qatar, Bahrein eller Yemen. Dette er ikke en siviliasjonskonflikt mellom arabere…

Read more

For mer realfag og mindre sosialantropologi?

Atle Andersson i Bergens Tidene svermer for “attraktiv hjernekraft” fra Asia. Der satser de på realfag, det gir penger i kassa:

Mens norske ungdommer søker seg til mediefag og sosialantropologi, er Arpita og hennes Powergas-kolleger en del av den fremrykkende asiatiske høykompetansehæren innen IT og annen teknologi. I India gir ingeniørtittel status, og foreldre flest er opptatt av å pushe den oppvoksende slekt inn på matnyttige utdanningsveier.

Han fortsetter slik:

Skrekkscenarier fra trendanalytikere har advart at Norge frem mot 2010 kan mangle opptil 10.000 ingeniører. Skal Norge komme seg ut av knipen må drastisk flere ungdommer velge realfag på bekostning av såkalte kreative yrker.

Journalisten har et tvilsomt (dog moteriktig) syn på utdanning. Men også for sånne folk som er primært opptatt av penger, avkastning og sånt, er det jo nyttig å vite at det faktisk er mange folk fra sånne mindre “matnyttige” utdanningsveier som antropologi som jobber i IT-bransjen. INTEL er for tida på jakt etter antropologer fordi antropologene har åpnet nye markeder og ga ideer til nye produkter. Nylig sa økonomen Oskar Korkman at antropologer forstår forbruk og salg bedre enn markedsførere

>> les hele saken i BT: Overflod av attraktiv hjernekraft

>> INTEL is hiring more than 100 anthropologists

>> Anthropologist Patricia F. Cleary on Education as commodity

Atle Andersson i Bergens Tidene svermer for "attraktiv hjernekraft" fra Asia. Der satser de på realfag, det gir penger i kassa:

Mens norske ungdommer søker seg til mediefag og sosialantropologi, er Arpita og hennes Powergas-kolleger en del av den fremrykkende asiatiske…

Read more

Så det finns en sorts svensk kultur och så mångkultur? Debatter om “Mångkulturåret”

I Sverige har myndighetene åpnet Mångkulturåret 2006. Det er lett å gjøre narr av slike initiativ ovenifra. Noe mer politisk korrekt er det vanskelig å finne. “Ett politiskt korrekt slag i luften”, skriver Gunnar Bergdahl, mens flere andre kommentatorer lurer på hva det egentlig er som markeres: Hva er mångkultur? Hva er flerkulturelt? Journalister ringer rundt og spør, henter også inn råd fra antropologer.

Stefan Nolervik i Östersunds-Posten har skrevet en herlig tekst med tittelen Samer och invandrare är mångkultur – svenskar och Zlatan är svensk kultur:

I dag när alla pratar om mångkultur och när dessutom självaste regeringen har utlyst ett speciellt mångkulturår har jag börjat grubbla. I går vaknade jag mitt i natten, kallsvettig och febrig reste jag mig upp i sängen och skrek rakt ut: VAD ÄR MÅNGKULTUR?

Han ringer rundt og spør om råd. Svarene han får gjør ham enda mer forvirret

(…) Men den mest allmänna omfattningen av mångkultur är att man tar in de nya svenskarnas kulturer.

Så det finns en sorts svensk kultur och så mångkultur?

(…)

Mångkultur är också att man tar till sig nya kulturyttringar, och att man tar in invandrare. I dag är det ju svenskt att äta pizza till exempel.

Så det är mångkultur?

– Ja, mångkultur blir svensk kultur efter ett tag.

Hur lång tid tar det?

– Ja, det kan ju variera. Tittar vi på en sådan kulturutövare som Zlatan så kan man bli svensk fort. Det finns också en sorts kändisfaktor i det där.

Ju folkligare desto snabbare går man från att vara mångkultur till svensk kultur?

Vanskelig blir det når det gjelder samene:

Samer är alltså för sig. Och en del av mångkulturen, en del av Sverige, men inte svensk kultur. Jag blir inte riktigt klok på resonemanget, borde inte samer som bor i Sverige tillhöra den svenska kulturen?

På sydsamsikt kulturcentrum, Gaaltije, har de naturligtvis svaret på frågan.

– Människor från olika kulturer som lever tillsammans och umgås, när människor och deras kulturer blandas, det är mångkultur. Det är inget konstigt med det. Så är det i Liberia och Ryssland och i Jämtland.

Hmm, människor från olika kulturer… så när jag, som är uppväxt i Krokomskultur, och min hustru, med rötter i Offerdal, umgås hemma så är det mångkultur. Men om jag är ensam för mig själv så är det svensk kultur? Spännande.

>> les hele saken i Östersunds-Posten

Annika Hagström i Helsingborg Dagblad har skrevet en interessant artikkel og blant annet spurt antropologen Kristina Gustafsson. Hun forklarer:

–Mångkulturalismen var starkast i Sverige i mitten på 90-talet, när vi till exempel kunde gå kurser i att hantera kulturkrockar. Drömmen om att skapa det mångkulturella samhället är uppenbarligen inte borta hos statsmakten, men i forskarvärlden är många idag kritiska till att tala om mångkultur. Begreppet “kultur” får oss att tro att vi kan förstå hur människor är, men det binder fast oss vid statiska definitioner som vi etnologer är skeptiska till. Det kan också leda till idéer om ett separatistiskt samhälle: att vi tillhör olika kulturer som inte kan mötas eller leva tillsammans. Idag driver till exempel Sverigedemokraterna idén att det finns en kulturell renhet som bör bevaras.

>> les hele saken

SE OGSÅ:

Mångkulturårets offisielle hjemmeside

Tvilsom “mangfoldsmobilisering” i Sverige?

Sverige: I Mångkulturåret kutter regjeringen støtten til etnografiske musser

Per Wirtén: Byt mångkultur mot de bredare perspektiven i det kosmopolitiska!

Sveriges nasjonaldag og den nye svenskheten

– Kultur har ikke med nasjonalitet å gjøre

Også nordmenn er flerkulturelle

I Sverige har myndighetene åpnet Mångkulturåret 2006. Det er lett å gjøre narr av slike initiativ ovenifra. Noe mer politisk korrekt er det vanskelig å finne. "Ett politiskt korrekt slag i luften", skriver Gunnar Bergdahl, mens flere andre kommentatorer lurer…

Read more

Intervju: Unni Wikan med planer om ny bok om innvandrermenn, ære og verdighet

Tidligere har Unni Wikan vært opptatt av innvandrerkvinner og barn. Nå ønsker hun at vi bryr oss mer om mennene. Bedre innsikt i mennenes situasjon kunne ha avverget konflikter, sier hun i et intervju med meg. Antropologen holder på å analysere to rettsaker om æresdrap og tvangsekteskap. Æresbegrepet er ikke noe eksotisk. Det handler om å ivareta menneskers verdighet, mener hun.

Et sentralt spørsmål for Unni Wikan er: Hvordan kan en hjelpe mennene til å beholde deres verdighet og samtidig trygge kvinner og barn?

– Vi er klare over at vi må må arbeide for å sikre kvinners rettigheter, mens menns situasjon er blitt viet lite oppmerksomhet utover det at de er overgripere eller undertrykkere. (…) Det er jo ikke slik at jeg som forsker har sagt og tenkt at nå skal jeg undersøke mannens situasjon. Jeg er kommet til den innsikt at det må jeg gjøre.

Hun mener forskere bør i større grad ta opp de ubehagelige spørsmål og vise mer mot:

– Forskere har grunn til å være redde. Det koster å ta opp ubehagelige spørsmål. Det kan være beintøft. Men vi forskere risikerer mindre enn de som er medlemmer av enkelte etniske felleskap. Det blir ofte sagt, det er ikke vi, det er de berørte menneskene selv som må ta opp slike saker. Men mange av oss aner ikke hva det koster, hva de må risikere.

>> les hele intervjuet

SE OGSÅ:

Tvangsekteskap: Unni Wikan: “Fellende dom vil vekke Europa”

Ny bok: De fleste drap begås av vestlige menn med gammeldags æresbegrep

Somaliske mænd bliver overflødige

Tidligere har Unni Wikan vært opptatt av innvandrerkvinner og barn. Nå ønsker hun at vi bryr oss mer om mennene. Bedre innsikt i mennenes situasjon kunne ha avverget konflikter, sier hun i et intervju med meg. Antropologen holder på å…

Read more