search expand

Intervju med Fredrik Barth om moralistisk forskning og antropologi som motefag

Lektor Jon Hustad har skrevet et langt intervju med Fredrik Barth for Forskerforum 2/2006 – medlemsbladet til Forskerforbundet. Intervjuet inneholder en informativ gjennomgang av sentrale temaer i Barths virke som antropolog. Men intervjueren er (for?) sterkt til stede og rir også sine egne kjepphester. Han prøver å få Barth til å “gå med på” visse påstånder som f.eks. at “den norske samfunnsvitenskapen i sterkere grad enn i mange andre land lider av en selvpålagt moralisme”.

Hustad mener dessuten at sosialantropologi er et “et av de største motefagene vi har hatt og fortsatt har” og han er bekymret over at vårt fag “i urovekkende grad trekker til seg de største talentene”.

Hustad misliker at antropologer er mer kritiske til sitt eget samfunn enn til samfunnene på andre kontinenter.

Et utdrag:

(…) Og på det faget lærer vordende antropologer at man skal nærme seg ”de andre” uten moralisme og gjøre sitt beste for å like dem. Ja, liker man folk, forstår man dem mye bedre. Noe som selvsagt må sies å være bra. Men da blir spørsmålet: Gjør det store gross av norske antropologer det Fredrik Barth har lært dem når de vender blikket mot Norge?

Barth svarer:

– Nei, det er nok en del som er moralistiske, som mangler den krysskulturelle relativismen og distansen når de kaster sitt blikk på Norge. Disse har i tillegg en slags radikal oppfatning om at de skal fungere samfunnskritisk.

>> les hele intervjuet (Lenke oppdatert 5.10.2019)

SE OGSÅ:

Fredrik Barth: ‘Vestlig arroganse koster dyrt’

Intervju med Fredrik Barth: – Mangler et språk for avmakt

Lektor Jon Hustad har skrevet et langt intervju med Fredrik Barth for Forskerforum 2/2006 - medlemsbladet til Forskerforbundet. Intervjuet inneholder en informativ gjennomgang av sentrale temaer i Barths virke som antropolog. Men intervjueren er (for?) sterkt til stede og…

Read more

Hvilken internasjonalisering av norsk forskning?

Samtidig med markedstenkningens inntog i akademia, har det vært mye snakk om internasjonalisering av norsk forskning. Kontakt med forskere i andre land er noe grunnleggende og noe som en selvfølgelig alltid burde oppmuntre til. Men det spørs hvilken internasjonalisering myndighetene sikter til.

I en kommentar i Universitas spår Eivind Vad Petersson at skolepengene også vil komme til Norge. Han viser til Danmark, Sverige og Finnland: Der er skolepenger på universitetene først blitt innført for studenter fra land utenfor EØS-området. Noen kontakter med utlandet er mindre ønskelig enn andre, altså?

Denne tesen bekreftes av en annen sak som Iffit Z. Qureshi forteller om i en interessant artikkel i Samtiden. Hun er kursleder i flerkulturell forståelse og har jobbet som førstekonsulent Aetat:

«Rahela» hadde med seg en brun konvolutt som inneholdt attester og ekteparets doktorgradspapirer fra Universitetet i Kabul. Disse papirene var deres «adgangsbillett» til det norske arbeidsmarkedet, trodde de. Mitt første mål som deres konsulent var å skaffe dem jobb.

Det var en vond prosess å være vitne til at virkeligheten innhentet dem.

Jeg tok kontakt både med Universitetet i Oslo og forskjellige hjelpeorganisasjoner i håp om at paret kunne jobbe som prosjektmedarbeidere på fagområder som hadde med Afghanistan å gjøre. Men dessverre var det akademiske miljøet lukket. «Ahmed»s og «Rahela»s papirer fra Afghanistan og deres lange arbeidserfaring fra Universitetet i Kabul, ble overhodet ikke verdsatt.

Samtidig med markedstenkningens inntog i akademia, har det vært mye snakk om internasjonalisering av norsk forskning. Kontakt med forskere i andre land er noe grunnleggende og noe som en selvfølgelig alltid burde oppmuntre til. Men det spørs hvilken internasjonalisering myndighetene…

Read more

– Kultur har ikke med nasjonalitet å gjøre

Vi antropologer sier dette hele tida, men det kan ikke bli sagt ofte nok. Det som utgjør “vår kultur” har ikke nødvendigvis med vår nasjonalitet å gjøre. Mange andre faktorer kan være minst like viktig, f.eks forskjellene mellomn by og land. Uppsala-antropologen Gillis Herlitz har holdt et foredrag der han sa mye klokt ifølge Helsingborgs Dagblad:

“Om man vet hur gränslinjer dragits i historien, så vet man också att de kulturella gränserna knappast styrs av nationalitet. Det finns annat som påverkar mycket mer. Glesbygd kontra tätort exempelvis. Eller utbildningsnivå och ålder.”

“Hudfärg, hårfärg och nationalitet är inte relevant. Ungdomskulturerna blir mer och mer likartade över hela världen, och en iranier i en storstad kan mycket väl ha betydligt mer gemensamt med en Malmöbo än en analfabet och landsman i en isolerad by på landet.”

“Det är inte olikheterna som skapar konflikter — det är bristen på att prata, diskutera och att försöka förstå.”

Han gjorde oppmerksom på et pussig fenomen.

— Min generation, vi som var med -68, sa adjö till traditionerna. Nu ropar ungarna efter kontinuitet och anordnar bal i nionde klass. Någon gör reklam för mormors vaniljsås, som är bättre än mammas därför att den är äldre, och alltså mer äkta.

>> les hele saken i Helsingborgs Dagblad

SE OGSÅ:

Gillis Herlitz – Reser runt på arbetsplatser för att tala om social kompetens och kulturmöten

Hva er kultur? Hvordan takle fremmed kultur?

Thomas Hylland Eriksen; Fargeblindhet som mål

Vi antropologer sier dette hele tida, men det kan ikke bli sagt ofte nok. Det som utgjør "vår kultur" har ikke nødvendigvis med vår nasjonalitet å gjøre. Mange andre faktorer kan være minst like viktig, f.eks forskjellene mellomn by og…

Read more

Færre danske antropologi-nyheter

Til de som lurer på hvor det er blitt av nyhetene fra Danmark. Det fins en enkel forklaring: Danske aviser trekker seg tilbake fra offentligheten. De har tatt farvel fra internettet. Færre og færre aviser har en egen hjemmeside som er tilgjengelig for ikke-abonnenter. Oftere og oftere får vi nemlig opp slike sider.

Til de som lurer på hvor det er blitt av nyhetene fra Danmark. Det fins en enkel forklaring: Danske aviser trekker seg tilbake fra offentligheten. De har tatt farvel fra internettet. Færre og færre aviser har en egen hjemmeside som…

Read more

Urfolk og globalisering: Samisk uke i Umeå om urfolkssamarbeid

(via same.net) Internasjonalt urfolkssamarbeid er blitt viktigere og viktigere de siste årene. Om tre uker starter Ubmejen Biejvieh – den Samiska veckan i Umeå. Arrangørene (Umeå sameforening) har lagt et interessant program med fokus på nettopp internasjonalt urfolkssamarbeid.

>> mer på hjemmesiden til den Samiska veckan i Umeå

En leser fortsatt pessimistiske tekster der globalisering blir framstilt som trussel for kulturelt mangfold i sin alminnelighet og for urfolkene spesielt. Påstanden er antakelig bare riktig når det gjelder den økonomiske konsernstyrte globaliseringen, når storkapitaler går ut mot indianerne i Columbia og Mapucheindianerne blir fordrevet av Benetton

I en tidligere artikkel for magasinet Utveier konkluderte jeg:

Globaliseringen hjelper urfolkene verden rundt for å fremme sin sak. Ved å inngå allianser og bruke internasjonale organer som FN har urfolkene og andre marginaliserte grupper opp- nådd mer enn det som kunne være mulig tidligere innenfor nasjonalstatens rammer

>> les hele saken

Tidligere saker om urfolkssamarbeid er bl.a:

Riddu Riddu: Liten bygd i Nord-Troms senter for verdens urfolk

Sameungdom på besøk hos inuit-ungdom: – Vi så flere likheter enn ulikheter

Transnasjonale urfolk: Filmmøte mellom samer og maorier

Himalaya-Sami: Oss urfolk imellom

Samiske Vajas til Migration Music Festival in Taiwan

(via same.net) Internasjonalt urfolkssamarbeid er blitt viktigere og viktigere de siste årene. Om tre uker starter Ubmejen Biejvieh - den Samiska veckan i Umeå. Arrangørene (Umeå sameforening) har lagt et interessant program med fokus på nettopp internasjonalt urfolkssamarbeid.

>> mer…

Read more