search expand

Fysikk og kultur: En antropolog ser på kvinner i fysikk

Hvorfor er det flere kvinner i fysikkfaget jo lenger øst og sørpå en kommer fra Danmark? Weekendavisen har snakket med antropologen Cathrine Hasse som forsker på kjønnsforskjeller i akademia, nærmere sagt kvinner i fysikk. Hasse har skrevet seg inn i fysikkkurs ved Universiteter i Danmark og Italia og fant ut fascinerende forskjeller. Sosiale relasjoner er mer avgjørende enn rent faglige aspekter.

Om fysikerne i Danmark sier hun:

“Jeg kunne hurtigt se, at der var en tendens til, at kvinderne faldt fra. (…) Det var ikke de faglige kvalifikationer, der var afgørende for, om de blev eller ej. Det var de sociale relationer. Det viste sig, at det var afgørende at have en viden, som ikke blev eksplicit efterspurgt. Det sted, jeg blev indskrevet, var det for eksempel vigtigt at have computererfaring og kunne programmere. Mange af de studerende var også blevet inspireret til at læse fysik fra science fiction, og science fiction var en stor del af det sociale liv. Det univers gjorde også, at leg spillede en stor rolle på studiet. Og det var ikke altid noget, der interesserede kvinderne. Min konklusion var, at kvinderne ikke falder lige så godt til i studiemiljøet som mændene.”

I Italia var alt annerledes:

“I Italien ville man aldrig sige, at fysik er et mandligt fag. De ser i højere grad fysik som et fag, der er beslægtet med filosofi, kultur og historie. Det er tillagt blødere værdier end i for eksempel Danmark, hvor vi ser fysik som et hårdt og logisk fag. Italienerne ville heller aldrig opstille den skarpe modsætning mellem de naturvidenskabelige og humanistiske fag, sådan som vi gør.

På de italienske fysikstudier var der også en anden markant forskel fra de danske. Der var en anden social kultur knyttet til faget. De italienske kvinder skulle altså ikke nødvendigvis være optaget af computerprogrammering, science fiction eller big science for at føle sig som en del af det sociale miljø. Her var fysikfagets filosofiske aspekter langt vigtigere.”

>> les hele saken

SE OGSÅ:

– Kulturelle forestillinger bremser den kvinnelige Einstein

The Scientific Gender Gap Should Be Understood Comparatively

Hvorfor er det flere kvinner i fysikkfaget jo lenger øst og sørpå en kommer fra Danmark? Weekendavisen har snakket med antropologen Cathrine Hasse som forsker på kjønnsforskjeller i akademia, nærmere sagt kvinner i fysikk. Hasse har skrevet seg inn i…

Read more

Grenser for kulturrelativisme: Skal antropologer bare observere og forstå?

Antropologistudent Ingunn Stana er litt irritert over medstudentene sine som ser ut til å tolerere alt i kultures navn. Hvor går grensene for kulturrelativisme? Hun skriver:

Mantraet “det er ingenting som er verre eller betre, det er berre annleis”, vert ganske platt når ein kjem inn på diskusjonar om til dømes omskjering av småjenter. Eg har høyrt antropologistudentar som meiner at “kastesystemet i India ikkje er diskriminerande fordi dei er vane med at alle har sin plass, og difor ikkje tenkjer på det”. Sidan det er ein slik fasinerande kultur for oss antropologar, skal me berre “observere og forstå”? Er det forbode for antropologar å meine at noko faktisk er så gale at det bør endrast på?

>> les hele innlegget

SE OGSÅ:
Hva skal vi med kulturrelativismen?

Thomas Hylland Eriksen: Ubehaget ved kulturen. Det er ikke lett å erklære seg som kulturrelativist for tiden

Ragnar Kristoffersen : Antropologi og menneskesyn

Kambiz Kamrani: Cultural relativism meets freedom of speech with the Danish cartoons and Muslim protests

Kort definisjon av kulturrelativisme på anthrobase.com

Wikipedia om kulturrelativisme

Antropologistudent Ingunn Stana er litt irritert over medstudentene sine som ser ut til å tolerere alt i kultures navn. Hvor går grensene for kulturrelativisme? Hun skriver:

Mantraet "det er ingenting som er verre eller betre, det er berre annleis", vert ganske…

Read more

Hvorfor ikke-læstadianere følger læstadianske tradisjoner

– Identitetsprosjekter handler ikke bare om det enkelte individet, men om slekta, tradisjoner, omgivelser og stedet man bor på. Det sier Lisa Vangen. I hovedoppgaven i samfunnsplanlegging ved Universitetet i Tromsø har hun undersøkt forholdet mellom ikke-læstadianere til læstadianere i Manndalen i Nord-Troms. Hun fant ut at flere ikke-læstadianere følger læstadianske tradisjoner, sier hun til Kilden:

– En viktig årsak er omtanke og respekt for eldre slektninger som er læstadianere. De vet at dette er viktig for besteforeldre eller oldeforeldre til barnet, og det er samtidig noe de sjøl synes er helt ok å gjøre. Det handler om tradisjoner og om at de eldste i slekta og i familien har en spesiell status. Alder er sentralt i hva som gir respekt i bygda. Dess eldre mennesker er, dess mer respekt bør de få.

Generelt sett, mener hun:

– Identitet har med følelser og personlige erfaringer å gjøre. Hvis du bare betrakter det ut fra kategorier som religiøs – ikke-religiøs, samisk – norsk forsvinner nyansene og substansen i hva identitet dreier seg om.

Vangen brukte to år på feltarbeidet. Hun har deltatt på læstadianske stevner, snakket med folk i bygda og gjort dybdeintervjuer. Ligner litt på et antropologisk prosjekt!

>> les hele saken

– Identitetsprosjekter handler ikke bare om det enkelte individet, men om slekta, tradisjoner, omgivelser og stedet man bor på. Det sier Lisa Vangen. I hovedoppgaven i samfunnsplanlegging ved Universitetet i Tromsø har hun undersøkt forholdet mellom ikke-læstadianere til læstadianere i…

Read more

Pamuk og den tyrkiske ære

Den 16. desember startet rettssaken mot Tyrkias mest internasjonalt kjente forfatter, Orhan Pamuk. Sosialantropolog Kjetil Fosshagen forklarer i en kronikk hvorfor ytringsfriheten har så trange kår i Tyrkia.

Pamuk står tiltalt for å ha fornærmet den tyrkiske stat og det tyrkiske folk. Til en sveitsisk avis sa han at en million armenere og tretti tusen kurdere er blitt drept av den tyrkiske hæren.

Fosshagen skriver:

Den nye tyrkiske nasjonalismen fokuserte på Anatolia som tyrkernes hjemland, og ga opp all ekspansjon. Den nye statens territorium ble erklært ukrenkelig og udelelig, som alle andre nasjonalstaters, og her ligger noe av kjernen i forhold til kurderne og armenerne.

Mye av bakgrunnen for at militæret er så «hellig» i Tyrkia er at det ble den tyrkiske nasjonens reddende engel i kampen mot vestlig imperialisme i 1918. Militæret og den byråkratiske klassen hadde dessuten også vært samfunnets elite i Det osmanske imperiet, og fra 1800-tallet ble offiserene utdannet på militære skoler etter vestlig mønster, ofte med europeiske ledere. Det var i disse kretsene at tyrkisk nasjonalisme vokste frem, og det var militæret og byråkratiet som innførte politisk nasjonalisme som et ovenfra-ned prosjekt. Atatürks ukrenkelige posisjon ligger selvsagt i hans rolle som frelser av nasjonen. Disse ukrenkelige institusjonene setter grenser for hva som kan sies i Tyrkia.

>> les hele saken

SE OGSÅ:

Rettssaken kan bli droppet (Dagbladet, 16.12.05)

– Etnisk rensing foregikk i Tyrkia. Intervju med Pamuk (Morgenbladet, 16.12.05)

Oscar Hemer i samtale med Orhan Pamuk (Samtiden 4/96)

Den 16. desember startet rettssaken mot Tyrkias mest internasjonalt kjente forfatter, Orhan Pamuk. Sosialantropolog Kjetil Fosshagen forklarer i en kronikk hvorfor ytringsfriheten har så trange kår i Tyrkia.

Pamuk står tiltalt for å ha fornærmet den tyrkiske stat og det tyrkiske…

Read more

Studerte norske ghettoer i Dubai

I Dubai bor 200 – 250 norske migranter, og 50 norske selskap er representert i landet. Nordmennene blir gjerne i landet 3 – 5 år, bor i innvandrerghettoer og viser liten vilje til å integrere seg. Kilden har snakket med Ingunn Skjerve som nylig har levert hovedfagsoppgaven i sosialantropologi om norske kvinner i Dubai. Skjerve skildrer en hverdag som er helt annerledes enn i Norge. Kvinnenes liv er preget av tradisjonelle kjønnsroller og nøysomhetsidealer.

“Det er få norske kvinner som har lønnet arbeide, de fleste er medfølgere med ansvar for hjem og barn. De går fra å tjene egne penger til å bli økonomisk avhengige av sine menn. Når de måtte be om penger, følte kvinnene at de mistet noe av sin selvstendighet. Situasjonen utfordrer de norske kvinnenes fokus på jevnbyrdighet og likhet mellom ektefellene.”

Istedetfor å integrere seg og lære arabisk, fokuserer de norske kvinnene på norsk kultur, sier antropologen:

– Å legge til rette for å leve et norsk liv, er noe som skaper mening i hverdagen for de norske kvinnene. De fleste sa at det var først når de flyttet utenlands, at de hadde innsett hvor viktig det var for dem å være norske. Flere sa de først hadde lært seg å lage tradisjonelle retter som fårikål, raspeball og kjøttkaker i brun saus etter at de kom til Dubai.

Skjerve forteller at det var den norske integrasjonsdebatten som gjorde at hun hadde lyst til å studere nordmenn som emigrerer til utlandet.

>> les hele saken

SE OGSÅ:

Ny hovedoppgave: Norsk innvandring til Spania skaper et jordskjelv i lokalsamfunnet

Når nordmenn er innvandrere

Nordmenn i Spania vil ha det på norsk

I Dubai bor 200 - 250 norske migranter, og 50 norske selskap er representert i landet. Nordmennene blir gjerne i landet 3 – 5 år, bor i innvandrerghettoer og viser liten vilje til å integrere seg. Kilden har snakket med…

Read more