search expand

Kulturens forakt for svakhet – eller: Hva er normalt?

En av de sentrale innsiktene i antropologien er at det fins mange måter å være normal på. Forestillinger om hva som er normalt varierer rundt om i verden, men også innenfor hvert samfunn. Sistnevnte er fokus i et pågående forskningsprosjekt ved Universitetet i Bergen. Samfunnsmedisiner Kirsti Malterud utfordrer sammen med forskergruppen “vår kulturelle forakt for svakhet”, vårt syn på at “det aller ypperste er å være fri for sykdom og avvik”. Til På Høyden sier hun:

– Jeg møtte naboen min en kveld og spurte hvordan det gikk. “Jeg har aldri vært så frisk som etter at jeg fikk kreft,” svarte han. Det fikk meg til å tenke: Er det vi vanligvis regner som “normalt” alltid best for alle? Poenget her er slett ikke å romantisere sykdom, men å se nærmere på betingelsene som må til for å vende svakhet til styrke.

(…)

Det er selvfølgelig ingen fordel å få kreft. Men av og til kan sykdom få folk til stanse opp i et travelt liv, tenke seg om og foreta viktige veivalg. Jeg har eksempelvis møtt hjertepasienter som etter å ha vært døden nær har fått et nytt syn på seg selv og livet.

Forskningsprosjektet produserer anvendt kunnskap. Det som for noen kan oppfattes som en teoretisk diskusjon har betydning for pasientenes hverdag. Malterud sier:

“I helsevesenet arbeider vi gjerne ut fra de beste hensikter, og mange blir provosert når det blir stilt spørsmål ved dette. Men faktum er at forebyggingsbestrebelser ofte er godt forankret i en underliggende forakt for svakhet, forestillinger om at all sykdom og lidelse bør unngås. Ta et eksempel: En overvektig pasient oppsøker en lege, og møtes med moralisering om hvor dumt det er å være overvektig. Legen er nok ute i den beste hensikt, men den fører til en opplevelse av krenkelse hos pasienten. Legen ser ned på den som ikke klarer å gå ned i vekt. Mange leger gjør nok slike krenkelser uten å vite det selv, jeg selv inkludert.

(…)

Svært mye står på spill i møte med helsevesenet, og jeg vil gjerne bidra til at møtet med helsevesenet ikke gjør saken verre. “

>> les hele saken

SE OGSÅ:

Spørsmål om normalitet har også vært aktuelle i antropologi-oppgaven av Cattis Grant om kjønnskorrigerende inngrep blant barn

Når funksjonshemming er sexy (forskning.no, 2.4.03)

Tar kvinners helse på alvor – Portrett av Kirsti Malterud

En av de sentrale innsiktene i antropologien er at det fins mange måter å være normal på. Forestillinger om hva som er normalt varierer rundt om i verden, men også innenfor hvert samfunn. Sistnevnte er fokus i et pågående forskningsprosjekt…

Read more

Frykter privatisering av havet , etterlyser debatt om ny lov

En kan ikke klandre norske antropologer for å ikke ta stilling til aktuelle problemer. I en kronikk i Aftenposten oppfordrer stipendiat Anne Magnussøn til å begynne en offentlig debatt om den framtidige forvaltningen av fiskeressursene. Anledningen er den nye akvakulturloven som ifølge Magnussøn “innebærer en privatisering av havet”:

Når en rettighet til et areal kan selges, kjøpes og pantsettes, er det ikke da logisk å forstå denne rettigheten som privatisert? Hvis en derimot ser havet som noe den norske befolkning eier i fellesskap, er det da rettferdig at en enkeltperson eller ett selskap skal kunne utnytte disse arealene i ubegrenset fremtid, mens andre stenges ute fra å utnytte de samme ressursene? Så vidt jeg vet er det ingen andre land som deler ut oppdrettskonsesjoner i som i prinsippet er evigvarende.

Magnussøn forsker på forståelser av “naturlighet” og en fiskens kulturelle verdi blant forbrukere, fiskere og oppdrettere.

>> les hele saken

En kan ikke klandre norske antropologer for å ikke ta stilling til aktuelle problemer. I en kronikk i Aftenposten oppfordrer stipendiat Anne Magnussøn til å begynne en offentlig debatt om den framtidige forvaltningen av fiskeressursene. Anledningen er den nye akvakulturloven…

Read more

Ny doktoravhandling: Hemlöshet och människovärde i dagens Ryssland

I en ny doktoravhandling i sosialantropologi ved Universitetet i Stockholm tar Tova Höjdestrand for seg den økende hjemløsheten i dagens Russland, skriver forskning.se. Et av de sentrale spørsmålene hun behandler i oppgaven er hvordan det er mulig å bevare en viss selvrespekt og menneskeverd i en slik situasjon?

De hemlösa sammanfattar själva sin situation som ”att inte vara behövd”, för hemlöshet är främst en fråga om sociala relationer. (…) Även om andra hemlösa utgör ett visst stöd, så är denna gemenskap för oförutsägbar och genomsyrad av misstro för att utgöra ett alternativ. För de hemlösa blir människovärde till slut en fråga om att inte gå under, vilket främst manifesteras i att hålla sig ren. Inte för att detta, enligt denna avhandlings huvudpersoner, medför en biljett tillbaka till de ”riktiga” människornas värld, men man vet i alla fall själv att man förtjänar den.

>> les mer på forskning.se

Tova Höjdestrand har allerede publisert deler av funnene sine på AnthroBase.com i teksten The Soviet-Russian production of homelessness. Propiska, housing, privatisation

I en ny doktoravhandling i sosialantropologi ved Universitetet i Stockholm tar Tova Höjdestrand for seg den økende hjemløsheten i dagens Russland, skriver forskning.se. Et av de sentrale spørsmålene hun behandler i oppgaven er hvordan det er mulig å bevare en…

Read more

“Populært studium”: Nyrevidert pensum i homoforskning er klart

Et nyrevidert pensum i homoforskning er klart og åpnet for påmelding ved Insitutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo. – De to forrige kursene vi har hatt har vært fulle. På det første kurset var det flest homofile studenter, men det jevnet seg ut den neste gangen vil hadde «homostudiet». Det viser seg at også heterofile er interessert i å vite mer om lesbiske og homofile, sier antropolog Hans W. Kristiansen til magasinet Blikk. Han er er en av hovedforeleserne ved studiet. Studentene skal i all hovedsak lære om lesbiskes og homofiles levekår i Nord-Europa og Nord-Amerika. >> les hele saken

SE OGSÅ:

Antropolog Hans W. Kristiansen vil ha homoforskningen med på pensumlistene og inn i forelesningssalene

Kjærlighetskarusellen: Hans W. Kristiansen har tatt doktorgraden på eldre homoseksuelle menns livsfortellinger

Nettverk for forskning om homoseksualitet

Et nyrevidert pensum i homoforskning er klart og åpnet for påmelding ved Insitutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo. – De to forrige kursene vi har hatt har vært fulle. På det første kurset var det flest homofile…

Read more

– Behov for mer antropologisk forskning på risiko og utrygghet

Å sette på seg sikkerhetsbeltet i bilen er noe en gjør helt automatisk – uten å ha tenkt nøye gjennom på forhånd hva som ville skje hvis vi ikke skulle gjøre det. Men hvordan handler vi når vi er nødt til å bryte med våre vaner? Når vi vet at det er kreftframkallende stoffer i maten vi spiser til daglig? For å finne svar på hvordan mennesker håndterer risiko og utrygghet, har Cattis Grant i en antropologiopppgave ved Universitetet i Stockholm analysert debattene under en av de største matvareskandaler i Sverige.

Grants gjennomgang av risikoforskningen viste at antropologien er nesten fraværende. Makroteoretikere som sosiologene Anthony Giddens og Ulrich Beck dominerer. Et google-søk etter antropologisk stoff ga heller ikke mye utbytte:

“En sökning på sökmotorn google på internet på ämnet riskantropologi resulterade endast i en förfrågan om jag inte menade musikantropologi.”

Antropologen var spesielt interessert i spørsmålet hvor forsiktig vi egentlig må være? Hvor går grensen? Hvor mye må vi vite?

“Det krävs att frågan om var gränsen för försiktighet går och att försiktighetsprincipen, som stipulerar att ingen risk för liten, behöver belysas ytterligare i socialantropologisk forskning med utgångspunkt från hur människor konceptualiserar erfarenheter och upplevelser av osäkerhet, snarare än risker, i det moderna samhället.”

>> last ned oppgaven her på antropologi.info (pdf, 127kb)

Å sette på seg sikkerhetsbeltet i bilen er noe en gjør helt automatisk - uten å ha tenkt nøye gjennom på forhånd hva som ville skje hvis vi ikke skulle gjøre det. Men hvordan handler vi når vi er nødt…

Read more