sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Innvandrerkriminalitet, integrering og gammeldags innvandrerforskning

Published on December 5, 2005 by lorenz Posted in antropologi allment, innvandring migrasjon, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

For noen dager siden vakte en ny NOVA-rapport om innvandrerkriminalitet oppmerksomhet i media. Sosiologen Tormod Øia slår fast at “innvandrerungdom” er mer kriminell en “norsk ungdom”. Grunnen til dette er ikke dårlig integrering, mener han. Problemet er ifølge sosiologen at innvandrerungdommen ikke kommer inn i arbeidsmarkedet.

Til Klassekampen sier Øia:

“Vi ser at innvandrerungdom ofte ønsker seg høyere akademisk utdanning, men samtidig er de redde for at det ikke skal hjelpe dem til å få jobb i den andre enden. Her kan noe av forklaringen på hvorfor andregenerasjons innvandrere oftere er kriminelle ligge, dersom de føler at deres innsats ikke premieres på samme måte som deres etnisk norske venners.”

Det er mye som kan stilles spørsmål ved i denne studien fra et antropologisk perspektiv. For det første bruker Øia en tvilsom definisjon av integrering. Vi vet at integrasjon er en toveis-prosess: Begge sider må være åpne for hverandre. Øia derimot ser integrasjon som alene innvandrernes oppgave. For å måle integreringen (!) bruker han en teori av Hirschli (1969). Kriteriene er “tilknytning til foreldre og andre lovlydige voksne personer”, “tydelige ambisjoner og framtidsplaner”, “deltaking og engasjement” og “holdninger og moral, i betydningen oppslutning om samfunnets sentrale verdier”. Hadde Øia tatt f.eks. med opplevelse av diskriminering, hadde han fått et helt annet resultat. Å møte systematisk diskriminering på arbeidsmarkedet er jo et helt sentralt tegn på manglende integrering!

For det andre er det langt fra sikkert om det kun fins to grupper i verden: nordmenn og innvandrere. Slike generaliseringer som en finner mange steder i rapporten (spesielt i tabellene der innvandrere og nordmenn blir sammenlignet), er fullstendig verdiløse fra et antropologisk ståsted:

Ikke noe tyder på at innvandrerungdom er mindre tilpassa i skolehverdagen enn norsk ungdom.

(…)

Samla er det et variert bilde som vises fram. På noen områder er det tydelig at norsk ungdom er best integrert.

Og så fortsetter han å sammenligne. Spørsmål om sosial bakgrunn blir ikke tatt opp. Hvem disse innvandrere er, får vi ikke vite. Er de direktørssønner? Advokatdøtre? Somaliere? Danskere? Vi får heller ikke vite noe om nordmennenes bakgrunn.

Han fortsetter dessuten – i motsetning til mange samfunnsvitere – å bruke begrepet “annengenerasjonsinnvandrer”. Han definerer dem i tråd med Statistisk sentralbyrå. Han skriver:

Første generasjon er ekte innvandrere – født i et annet land. Andre generasjon derimot er «personer født i Norge av to foreldre som er født i utlandet»

(min utheving)

Det ser ut til at vi her har å gjøre med et av de mange eksemplene på gammeldags innvandrerforskning som primært tenker innenfor etniske rammer og på den måten forsterker grensene mellom “oss” og “dem”. En blir blind for fellestrekk hinsides etnisitet og nasjonalitet, f.eks kjønn (de fleste kriminelle er unge menn uansett hvor på kloden de kommer fra), klasse, livssituasjon etc. Flere samfunnsvitere har derfor på en mini-konferanse foreslått nye perspektiver i forskningen på flerkulturelle spørsmål.

>> les omtalen av rapporten i Klassekampen

>> Oppsummering på NOVAs hjemmesider

>> last ned hele rapporten (pdf, 857kb)

SE OGSÅ:

Hvem er en innvandrer?

Studer majoriteten for å forstå minoriteten!

Hva er kultur? Vi må tenke nytt om hva som er norsk kultur og hvem vi har felles kultur med

Nasjonalitet som viktigste kriterium for adferd? Dagbladet, sosialantropologen og metodologisk nasjonalisme

– Innvandrerungdom er generelt mer lovlydige enn norsk ungdom

Politimester Rolf B. Wegner: Er innvandrere kriminelle?

Avisene stempler innvandrere som kriminelle

For noen dager siden vakte en ny NOVA-rapport om innvandrerkriminalitet oppmerksomhet i media. Sosiologen Tormod Øia slår fast at "innvandrerungdom" er mer kriminell en "norsk ungdom". Grunnen til dette er ikke dårlig integrering, mener han. Problemet er ifølge sosiologen…

Videregående skole: Sosialantropologi fjernes fra læreplanen

Published on December 5, 2005 by lorenz Posted in antropologi allment, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, utdanning

I et leserinnlegg i Aftenposten opplyser Jardar Seim, lektor ved Ski videregående skole, at sosialantropologi og sosiologi kan bli fjernet fra læreplanen. Faget samfunnskunnskap (nytt navn: politikk og samfunn) har hittil bestått av et årskurs à 5 uketimer med emner fra sosiologi og sosialantropologi, og et tilsvarende årskurs med statsvitenskapelige emner (norsk og internasjonal politikk. Han skriver:

Det som nå foreslås, er at politikkdelen fordobles i omfang til 5+5 uketimer, mens sosiologien og sosialantropologien, fagets tradisjonelle innfallsport med et godt grunnlag også for de statsvitenskapelige emnene, raderes bort.

(…)

Det er god grunn til å etterlyse hvem som har bestemt at sosiologi og sosialantropologi skal fjernes, og enda større grunn til å be om begrunnelse. For det fins så vidt jeg vet, ingen kjent begrunnelse for dette læreplankuppet. Med opptøyene i Frankrike i friskt minne sammen med dagens integreringsdebatt burde det være plass for et fag som sosiologi, som stiller spørsmål om hva som holder et samfunn sammen og hva som kan true det innenfra, kort sagt et fag som innbyr til et helhetssyn på de sosiale systemene vi inngår i. Behovet burde være like stort for å beholde sosialantropologiens sammenligning av samfunnsformer og kulturelle ytringer, og dens vilje til innlevelse i det som kan virke fremmedartet og vanskelig å forstå i andre kulturer.

>> les hele saken

Norsk kulturendring: Nå er det greit å ha TV i stua

Published on December 5, 2005 by lorenz Posted in kristendom, Kultur tradisjon kunnskap, Norge, religion kosmologi, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Bort fra avholdslinjen, ok med TV, skaut er ikke lenger obligatorisk for kvinner- en omfattende kulturendring er igang innenfor den i enkelte deler av landet så popuære kristne menigheten Smiths Venner, skriver Vårt Land:

Mest oppsiktsvekkende er kanskje at barnebegrensning nå synes mer utbredt. Mens menigheten før var kjent for sine store familier der ingenting skulle gjøres for å begrense tilkomsten av nye barn, synes enkeltmedlemmer nå å ha større rom for å planlegge dette. Det synes også å ha blitt en større personlig frihet også i andre spørsmål, for eksempel i bruken av TV og av alkohol.

Smiths Venner er det eneste kirkesamfunnet som har oppstått i Norge.

>> les mer i Vårt Land

SE OGSÅ:
Wikipedia om Smiths Venner
NRK om Smiths Venner

Mest oppsiktsvekkende er kanskje at barnebegrensning nå…

– Antropologisk kunnskap etterspurt i psykiatrien: Månedens antropolog Tore Gundersen

Published on December 5, 2005 by lorenz Posted in antropologi allment, arbeid(sliv), medisin og helse, portretter og intervjuer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Tore Gundersen heter månedens antropolog i serien på hjemmesiden til Norsk antropologisk forening. Siden han ble ferdig med sitt hovedfagsprosjekt i en somalisk bydel i Nairobi har han engasjert seg innen psykisk helsevern. Jobben sin beskriver han – typisk for en antropolog som “et vedvarende feltarbeid med deltakende observasjon som en metodisk innfallsvinkel til forståelse og refleksjon.”.

Interessant for alle jobbsøkere:

“De som ansatte meg var interessert i å ha en antropolog der og ikke en psykiatrisk sykepleier. De ville gjerne høre andre beskrivelser og se senteret og menneskene der på nye måter.”

>> les hele saken

SE OGSÅ:
Kort oppsummering av Gundersens hovedoppgave “I utlandet, men ikke abroad”. Eastleigh – tradisjon og mobilitet i en somalisk bydel i Nairobi

Flerforeldreprinsipp blant samene – Doktorgrad på rituelt slektskap

Published on December 5, 2005 by lorenz Posted in doktoravhandlinger, familie, Kultur tradisjon kunnskap, samer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Samiske barn blir gjennom navnevalget og dåpen tildelt et flerforeldre-nettverk av faddere og navnesøsken. Det er vanlig at barna både får et norsk navn og flere samiske navn. Tradisjonelle samer døper gjerne barna sine to ganger. Vegard Nergård har nylig tatt doktorgraden på sin studie av slekt og rituelt slektskap i samiske samfunn i Finnmark og Nord-Troms, melder Apollon. Han mener at ordningen med rituelle slektninger øker barnets evne til å håndtere smerte:

“Den vestlige måten å organisere familien på fungerer ikke i møtet med samiske tradisjoner. I Vesten defineres familien bare som den kjødelige familien hvor alle er forbundet med hverandre gjennom biologisk slektskap. I samisk tradisjon finnes flere måter å definere slektskap på. Ved å velge navnesøsken til barna sine, velger man også hvilke egenskaper og ferdigheter man ønsker at barna skal få. Man forestiller seg at disse egenskapene og ferdighetene vandrer fra den eldre til den yngre navnebroren eller – søsteren. Før i tiden skulle den eldre også sørge materielt for den yngre. I dag har navnefellesskapet andre dimensjoner, men det dreier seg fortsatt om at den yngre navnebroren eller -søsteren skal ha det godt.”

>> les hele saken (Lenken oppdatert 30.9.2020)