sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Globalisering skapte samisk

Published on January 12, 2011 by lorenz Posted in globalisering transnajonalt, historie, samer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, språk

I den nyeste utgaven av om tidsskriftet Bårjås utfordrer
Bruce Morén-Duolljá gamle sannheter om samisk språk, melder avisa Nord Salten.

Samisk er ikke så nært i slekt med finsk som man tidligere trodde. Forfedrene til dagens samer var ikke én homogen gruppe som vandret inn fra Asia med ett felles uralsk språk. Den samiske språkfamilien har en lang og nyansert historie og er spredt over et stort geografisk område, forteller han:

– Egentlig er samenes opprinnelse ulike grupper som kom til den skandinaviske halvøya under forskjellige tidsepoker, fra forskjellige retninger og med forskjellige språk. Derfor har de moderne samiske språkene en mer komplisert historie enn navnet finno-ugrisk antyder. Påvirkningen fra og av andre vest-europeiske språk er langt større enn vi har trodd.

Dessuten har samisk også pavirket andre språk.

>> les hele saken i Nord-Salten

Tidsskriftartikkelen er (selvfølgelig) ikke på nett.

Øystein A. Vangsnes jobber som Bruce Morén-Duolljá ved Center for Advanced Study in Theoretical Linguistics. På forskning.no skrev han for to år siden om sørsamisk som truet språk, ny forskning og revitalisering.

“Eg trur like fullt det er svært få som er klar over at nokre av dei aller verst stilte språka høyrer heime i våre eigne område”, skriver han.

SE OGSÅ:

Slik endret innvandring samiske ritualer for 2000 år siden

For første gang i Norge: Holdt disputas på samisk

Ny ordbok skaper sørsamisk optimisme

Vil kartlegge det samiske Salten

Religiøse motiver bak fornorskningen av samene

Avkoloniserer Sapmi med joiken

Stor interesse for “världens första doktor i jojkberättelser”

I den nyeste utgaven av om tidsskriftet Bårjås utfordrer
Bruce Morén-Duolljá gamle sannheter om samisk språk, melder avisa Nord Salten.

Samisk er ikke så nært i slekt med finsk som man tidligere trodde. Forfedrene til dagens samer var ikke én homogen…

Doktoravhandling tetter hull i Bygde-Norge

Published on January 11, 2011 by lorenz Posted in doktoravhandlinger, individ og samfunn, innvandring migrasjon, Kultur tradisjon kunnskap, miljø og økologi, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Altfor få antropologer interesserer seg for livet i Bygde-Norge. Anne-Katrine Brun Norbye er en av dem. I tre år har hun vært på feltarbeid på stølene i Hemsedal og dokumentert livet der. Like før jul forsvarte hun doktoravhandlingen sin “En fornemmelse av støl”.

På 300 sider skriver antropologen om alt fra navn på husdyr til slektskap, selvrealisering og kvinnefellesskap, om lyden av stillhet, stølturisme, fortellinger om det underjordiske Haugafolket, magi, ritualer og innovasjon. Ja, hun har skrevet en riktig tradisjonell etnografi om norske forhold.

Jeg må si det var klart en av de beste avhandlingene jeg har lest i det siste. Den er velskrevet med nesten uten jargon. Hun setter også funnene sine i en større sammenheng. Livet på stølene kan lære oss noe nytt om tilhørighet og integrering, livskvalitet og globalisering.

Forskeren fra Sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Oslo (SAI) viser blant annet hvor viktig følelser og sanseinntrykk er for å skape tilhørighet til et sted – aspekter som forskningen om tilhørighet hittil har viet lite oppmerksomhet.

Avhandlingen er dessverre ikke tilgjengelig på nett, men jeg har skrevet en sak om den på SAIs hjemmeside og oppsummerte en artikkel av henne om magi, trolldom og Haugafolket i Hallingdal.

SE OGSÅ:

Hvor er antropologene når Bygde-Norge går på jakt?

Hva skjer med bygdekulturen?

Integrering: “Snakk mer om norsk kultur!”

Ordinær i Oslo eller stjerne i Finnmark? Doktoravhandling om innflyttere

Masteroppgave om bedehuskultur i endring

Les bygdebøker!

Europas første antropolog som disputerte på tegnspråk

Published on December 24, 2010 by lorenz Posted in antropologi allment, funksjonshemmede, identitet etnisitet, minoriteter og urbefolkninger, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, Sverige, vi og de andre

På nettsidene til Örebro universitet er det en kort og interessant sak om Europas første antropolog med doktorgrad som er døv: Goedele De Clerck fra Universitetet i Gent.

Hun holder på med en sammenlignende studier om døve i Flandern, Kamerun og Sverige.

Til våren skal hun på fire måneders feltarbeid i Örebro. Denne byen er ifølge henne unik i verden fordi det finnes så mange innbyggere som kan kommunisere ved hjelp av tegnspråk.

Goedele De Clercks disputas i 2009 var den første disputas som ble avholdt på flandersk tegnspråk.

>> les hele saken

I en nylig publisert artikkel Deaf Epistemologies as a Critique and Alternative to the Practice of Science: An Anthropological Perspective (ikke tilgjengelig uten abonnent), oppfordrer hun til samarbeid mellom hørende og ikke-hørende forskere. Det finnes altfor få døve forskere, og deres innsats trenger støtte, mener hun.

Det finnes lite om henne på nett. Men jeg fant noen notater om et tidligere prosjekt: (Trans)national commonalities in Deaf people’s lives. An exploration of Deaf empowerment, identity, and agency in Flemish and international Deaf people (Word-fil). Det handler blant annet om konseptet “Deaf Culture”: Døve ser seg ikke som funksjonshemmede men som kulturell og språklig minoritet.

I Norge er det Jan-Kåre Breivik som har forsket på dette, se Døve som etnisk gruppe? og New Ethnography: The Deaf People – A Forgotten Cultural Minority.

På nettsidene til Örebro universitet er det en kort og interessant sak om Europas første antropolog med doktorgrad som er døv: Goedele De Clerck fra Universitetet i Gent.

Hun holder på med en sammenlignende studier om døve i Flandern, Kamerun…

Digital antropologi: Derfor er internett så viktig i Tanzania

Published on December 23, 2010 by lorenz Posted in Afrika, globalisering transnajonalt, internett og nettkultur, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teknologi, utvikling

I Sverige brukes Facebook til å holde kontakt med folk i samme by. I Tanzania er Facebook veien til verden. Det er på nettet studentene får kunnskap, for i biblioteket er det nesten ingen bøker.

Dette forteller sosialantropolog Paula Uimonen i et intervju med Computerworld Sweden.

I løpet av våren kommer hennes nye bok ut: Digital Dramas. Art, Culture and Multimedia in Tanzania, i tillegg en hjemmeside med forskningsresultater, bilder og videoer fra hennes feltarbeid blant studenter på en kunsthøyskole i Tanzania.

– Många av de studenter jag träffat där har aldrig använt internet innan de kom till konsthögskolan. Och så börjar de använda Facebook. De går från inget till Facebook, forteller hun i intervjuet.

– För dem som inte har råd att resa innebär det en möjlighet att hitta information och få kontakter över hela världen. Det skapar en känsla av samhörighet – men också en insikt om vad de saknar.

Paula Uimonen skrev den første avhandlingen i digital antropologi i Sverige. Hun disputerte i 2001 med Transnational.Dynamics@Development.Net Internet, Modernization and Globalization. Allerede på 90-tallet interesserte hun seg for nettets potensial i fattige land. I 1997 skrev hun for ekstempel om The Internet as a Tool for Social Development og så i 2003 om Networks of Global Interaction (pdf)

For tre år siden var Arjun Appadurai i Oslo. Digitale media og nettsamfunn kan hjelpe marginaliserte grupper til å designe en alternativ humanitet, fortalte han. De nye mediene utvider menneskenes horisont og styrker menneskenes “capacity to aspire”. Denne evnen til å ville noe, til å lengte og strebe etter noe annet og bedre er etter hans overbevisning et av de viktigste ressursene for å bekjempe urettferdighet.

SE OGSÅ:

Ethnographic study: Social network sites are “virtual campfires”

How internet changes the life among the First Nations in Canada

Internet and development in India

Internett – samenes og antropologens beste venn

Nettet som hjem. Antropologioppgave om internett og den tibetanske diasporaen

Flere antropologer med i boka: Internett i praksis. Om teknologiens uregjerlighet

Online: New book on the cultural significance of Free Software

Democraticize scholarship! Happy Open Access Week!

I Sverige brukes Facebook til å holde kontakt med folk i samme by. I Tanzania er Facebook veien til verden. Det er på nettet studentene får kunnskap, for i biblioteket er det nesten ingen bøker.

Dette forteller sosialantropolog Paula Uimonen …

Estetisk kapital: Masteroppgave blir blogg

Published on December 14, 2010 by lorenz Posted in individ og samfunn, kjønn, kropp, kunnskapsdeling på Internett, master-/ hovedoppgaver, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Flere bloggende antropologer! Estetisk kapital heter en ny blogg. Bak bloggen står Mari Mikkelsen som tidligere i år leverte masteroppgaven Fordi jeg fortjener det! Skjønnhet som identitetsmarkør blant unge kvinner i Oslo.

Oppgaven har fått stor oppmerksomhet: Sminker seg for facebook og Må kvinner være vakre, skriver avisene blant annet. Nå på lørdag har hun vært på TV: Tør ikke innrømme utseendefokus.

Og på bloggen til Julie R. Andersen fortsatte diskusjonen der hun skriver om Investering i estetisk kapital og gjesteblogger Geir Stene om Investering i estetisk kapital, forsøk 2.

“Nå har oppgaven fått omtale i både radio, aviser, nettaviser, magasiner, blogger, bokomtaler og nå også på tv. Makan! Har fått en god del respons på TV2-saken, blant annet henvendelser fra flere som ønsker å få oppgaven tilsendt”, skriver Mari Mikkelsen på bloggen sin.

SE OGSÅ:

Masteroppgave om Klanen har blitt til bok

Nå skriver også Aftenposten om masteroppgaver

Antroblogging i Aftenposten!

Antropress: For mer antropologi på blogger, YouTube og Twitter!

On fieldwork: “Blogging sharpens the attention”

Skjønnhet: “Bisarre skikker kjennetegner norske kvinners dagligliv”