search expand

Sverige: I Mångkulturåret kutter regjeringen støtten til etnografiske musser

Den svenske regjeringen har bestemt at 2006 skal bli Mångkulturåret: Meningen med Mångkulturåret 2006 er at “landets kulturverksamheter även långsiktigt bättre ska spegla och införliva den etniska och kulturella mångfald som finns i dagens Sverige”. Men samtidig har regjeringen gått inn for å minske støtten til de fire museene som formidler “mångkultur”, kritiserer 30 akademikere innen humanoria og samfunnsvitenskap.

Museene som rammes er Etnografiska museet, Östasiatiska museet, Medelhavsmuseet och Världskulturmuseet:

Risken är stor att museerna tvingas medverka till att nyspråksekvationen mångkultur = monokultur blir sann. (…) Det teflonliknande maktspråk som museernas styrelse tvingats ställa sig bakom: “— anpassa verksamheten 2006 till anslagsnivån i budgetpropositionen” betyder just: Stryp en viktig och lättillgänglig del av den utåtriktade och kunskapsbaserade verksamhet som skulle ha gett begreppet mångkultur ett innehåll.

>> les hele saken i Uppsala Nya Tidning

SE OGSÅ:

Etnografiska museet populärare än någonsin – men hotas av nedskärningar under 2006

Informasjon om Mångkulturåret 2006

Den svenske regjeringen har bestemt at 2006 skal bli Mångkulturåret: Meningen med Mångkulturåret 2006 er at "landets kulturverksamheter även långsiktigt bättre ska spegla och införliva den etniska och kulturella mångfald som finns i dagens Sverige". Men samtidig har regjeringen gått…

Read more

Improviasjonsforskning: Å la seg inspirere av jazzmusikere og fotballspillere

– Improviasjonskompetansen er en type taus kunnskap som ikke har hatt plass i Akademia, sier professor i musikk ved NTNU, Bjørn Alterhaug. Men nå vil politiet og næringslivet lære av jazzmuisikere og andre som er flinke til å improvisere. Og sosialantropolog Erling Hoff Leirvik er på feltarbeidet blant fotballspillere i Rosenborg for en doktotravhandling om samhandling og improvisasjon i organisasjonsfilosofi, leser vi i forskningsmagasinet Gemini

Både på fotballbanen og i organisasjonskulturen i RBK finner Hoff mange paralleller mellom musikkspill og fotballspill.

– Improvisasjonsaspektet er likt ved at aktørene går inn i en setting hvor alt er åpent; ingen vet resultatet av en fotballkamp eller en konsert på forhånd. Men aktørene kjenner strukturen, medspillerene og hverandres roller, og de spiller ut sine kreative evner innenfor gitte rammer. Det kreves en kunnskaps- og erfaringsbasis så gjennomarbeidet at aktørene kan ta kjappe, intuitive avgjørelser underveis i prosessen. Det er i disse rommene mellom ervervet kognitiv kompetanse, åpenhet til medspillernes innspill og tillit til egne og andres muligheter, at de skapende kreftene får gode vekstvillkår.

Internasjonalt foregår det utstrakt forskning rundt temaet, særlig i USA. Der hentes improvisasjonskunnsskap inn i næringslivet, for å gjøre bedriftene bedre i stand til å takle nye utfordringer.

>> les hele saken

SE OGSÅ:
Doktorgradsavhandling om improvisasjon hos fotballspillere

– Improviasjonskompetansen er en type taus kunnskap som ikke har hatt plass i Akademia, sier professor i musikk ved NTNU, Bjørn Alterhaug. Men nå vil politiet og næringslivet lære av jazzmuisikere og andre som er flinke til å improvisere. Og…

Read more

Ny bok: Bruket av kultur: Hur kultur används och görs socialt verksam

I boken Bruket av kultur viser elve etnologer og en antropolog hvordan et moderne kulturbegrep kan integreres i samfunnsanalyser, melder Södermanlands Nyheter. Boka er redigert av Magnus Öhlander. Anmeldelsen er fort kort for å kunne gi innblikk i hva boka egentlig handler om og det er vanskelig å forstå hvorfor anmelderen Ingemar Andersson skriver så negativt om boka:

Antologins perspektiv är trots detta för smalt för att den skall fungera som en lämplig introduktionsbok till kulturbegreppet. Det finns inte heller något avsnitt om ”politisk kultur” – trots att detta begrepp blivit mycket omskrivet på senare år.

>> les hele saken

SE OGSÅ:
Bokas innholdsfortegnelse

I boken Bruket av kultur viser elve etnologer og en antropolog hvordan et moderne kulturbegrep kan integreres i samfunnsanalyser, melder Södermanlands Nyheter. Boka er redigert av Magnus Öhlander. Anmeldelsen er fort kort for å kunne gi innblikk i hva…

Read more

Et kræsj-kurs i popularisering

Erik Tunstad , Redaktør i forskning.no, har skrevet en hyllest til Thomas Hylland Eriksen fordi han “snakker et språk selv min sønn ville forstått”. En dag senere skrev Tunstad et kræsj-kurs i popularisering:

Det kanskje aller viktigste: Finn historien. Alle saker, alle forskningsprosjekter, alle litteraturstudier, – alt – har en historie, og kan fortelles! Bruk korte setninger, og unngå fremmedord. (…) Du må oppgi enkelte krav til detalj og perfeksjon, og heller trøste deg med at – i dette tilfellet – er bedre at veldig mange vet litt, enn av ingen forstår veldig mye.

Antropologer er ikke akkurat de flinkeste i å formidle kunnskap og skriver stort sett uleselige bøker. Det er et tema Hylland Eriksen tar opp i den nye boka Engaging Anthropology

>> les hele saken på forskning.no: Et kræsj-kurs i popularisering

OPPDATERING: >> Flere kloke råd: Kunsten å popularisere – kræsjkurs II

Erik Tunstad , Redaktør i forskning.no, har skrevet en hyllest til Thomas Hylland Eriksen fordi han "snakker et språk selv min sønn ville forstått". En dag senere skrev Tunstad et kræsj-kurs i popularisering:

Det kanskje aller viktigste: Finn historien. Alle saker,…

Read more

Motstandsdyktige vestlandsdialektar

Forbedret kommunikasjon og globalisering fører ikke nødvendigvis til ensretting. Det har antropologisk forskning vist gang på gang. Enda et eksempel leverer språkvitere. Professor i nordisk, Gunnstein Akselberg holder på med å studere dialekten til 120 ungdommer ved Voss gymnas. Han har funnet ut at verken Oslo- eller Bergensdialekten hadde stor påvirkning på vestlandsdialekten, skriver På Høyden:

“Det er vanleg at eldre og vaksne på Voss klagar på at dei unge får ein utvatna dialekt, men Vossaungdommen viser få teikn på at dei tek til seg bergensuttrykk i dialekten. Tvert i mot ser ein at dialektane på Vest- og Sørlandet held seg forbausande bra. Dette gjeld til dømes både i områda rundt Bergen, Stavanger og Kristiansand. Når det gjeld Vestlandet som region er eg av den oppfatning at den gode utviklinga framfor alt skuldast at folk her er mykje stoltare av dialekten sin enn dei var før. Dette er nok ikkje tilfeldig, og kan mellom anna knyttast til at vestlandsidentiteten har blitt styrka.”

>> les hele saken

SE OGSÅ:

For 10–15 år siden trodde en at dialektene ville forsvinne i Norge. Nyere studier viser at vi tvert imot er i ferd med å utvikle nye regionale talemål. (forskning.no)

Stolte bygdefolk held på dialekten (forskning.no)

Forbedret kommunikasjon og globalisering fører ikke nødvendigvis til ensretting. Det har antropologisk forskning vist gang på gang. Enda et eksempel leverer språkvitere. Professor i nordisk, Gunnstein Akselberg holder på med å studere dialekten til 120 ungdommer ved Voss gymnas. Han…

Read more