search expand

Hylland Eriksen: Glem dagens historieformidling knyttet til Stiklestad og Nidaros!

Thomas Hylland Eriksen er en av foredragsholderne på konferansen Minnesteder, hva og hvorfor, og for hvem? på førstkommende onsdag. I Adressavisen tar han et oppgjør med den tradisjonelle historieformidlingen som ofte er ganske nasjonalistisk:

– Stiklestad, Nidaros, stavkirkene og de fleste andre nasjonalsymboler vi hegner om trenger å åpnes opp for flere tolkninger. De har hatt en tendens til å bli symboler på selvforherligelse og innestengthet. Vi har rett og slett vært for opptatt av det nasjonalistiske i forhold til nasjonalsymbolene.

(…)

Stavkirkene er norske nasjonalsymboler, men stammer fra en europeisk byggetradisjon. Det samme er tilfelle med norsk folkemusikk. Men her også bør vi legge vekt på at den er et resultatet av strømninger og kulturblandinger.

>> les hele saken i Adressavisa

SE OGSÅ

Ber Stiklestad fjerne«nasjonale» i navnet (Adressavisen, 3.11.05)

Hylland Eriksen i Stiklestad: – Historien kan gi forståelse

Ogsaa vi, naar det blir krævet … Ny bok om skolebøker og nasjonsbygging

Boka “Kampen om fortiden” av Thomas Hylland Eriksen lagt ut på nettet

Thomas Hylland Eriksen er en av foredragsholderne på konferansen Minnesteder, hva og hvorfor, og for hvem? på førstkommende onsdag. I Adressavisen tar han et oppgjør med den tradisjonelle historieformidlingen som ofte er ganske nasjonalistisk:

- Stiklestad, Nidaros, stavkirkene og de fleste…

Read more

«Når kristne kvinner snakker om sex»

Antropolog Runar Døving er lei maset og stereotypene rundt “muslimsex”. I Dagsavisen skriver han:

Hadde jeg vært kvinne med islam som religion, med masse penger, ville jeg laget et program med tittelen «Når kristne kvinner snakker om sex». Så ville jeg samlet ti forknytte, frigide middelklassekvinner som fortalte om sine problemer med orgasme, om stress for å tilfredsstille skjønnhetsidealer, om frustrasjoner og skam. Alt for å fylle seeren med fordommer, og kjenne hvor deilig de selv lever.

Innvandrerkvinners underliv har fått absurd oppmerksomhet fra mange grupper i Norge. Det er kanskje på tide å ta en tur til psykologen og finne ut hvorfor.

>> les hele innlegget

Antropolog Runar Døving er lei maset og stereotypene rundt "muslimsex". I Dagsavisen skriver han:

Hadde jeg vært kvinne med islam som religion, med masse penger, ville jeg laget et program med tittelen «Når kristne kvinner snakker om sex». Så ville jeg…

Read more

Intervju: Harald Eidheim fyller 80 år

harald eidheim Interessant intervju med Harald Eidheim av Aina Landsverk Hagen og Christian Sørhaug på nettsidene til Norsk antropologisk forening. Eidheim fyller 80 år og hører til “loftsgjengen” som har grunnlagt faget antropologi i Norge.

Et av Eidheims mest kjente verkene hans er «Aspects of the Lappish minority situation» (1971). Han er fortsatt særlig opptatt av samiske spørsmål, bl.a. Finnmarkslovens betydning for samer og nordmenn.

I intervjuet får vi bla. vite om Eidheims mangsidige bakgrunn:

Bare 24 år gammel har Eidheim vært slåttekar, nattportier, skopusser, oppvaskmann, lærer i Meskelv og Polmak og fabrikkarbeider i Jern og Metallindustrien i Moss.

Første møte med Universitetet i Oslo ga ikke mersmak:

– Jeg tenkte det ville være artig å sjå. Men da jeg sto der fikk jeg hele det akademiske språket opp i halsen. De andre foreleserne var av samme sorten.

Eidheim har ikke noe særlig sans for “nøytral” forskning. Det blir det ikke noe interessant antropologi av, mener han. En må ta standpunkt!

Jubilanten er ingen venn av “kvalitetsreformen” innen høyere utdanning:

At feltarbeidet nå er innskrenket til maksimum sju måneder på det nye mastergradsopplegget synes Eidheim er horribelt.

– Det blir et race etter data og studentene får ikke tid til å leve seg inn i folks livssituasjon skikkelig. Det går utover produktet, det blir tynt. Innstramminger i tid går ut over tankevirksomheten, refleksjonen, diskusjonen, påpeker Eidheim, som er synlig misfornøyd med kvalitetsreformens inngrep i fagets tradisjoner.

>> les hele intervjuet (Link oppdatert med kopi fra nettarkivet. Norsk antropologisk forening har slettet intervjuet!!)

(bilde: UiTø)

SE OGSÅ:

Harald Eidheim: On the Organisation of Knowledge in Sami Ethno-Politics

Siste runde om samenes rett til land og vann? – Kronikk av Harald Eidheim, Ivar Bjørklund og Terje Brantenberg

harald eidheim

Interessant intervju med Harald Eidheim av Aina Landsverk Hagen og Christian Sørhaug på nettsidene til Norsk antropologisk forening. Eidheim fyller 80 år og hører til "loftsgjengen" som har grunnlagt faget antropologi i Norge.

Et av Eidheims mest kjente verkene hans…

Read more

Godt nyttår!

Igår feiret indianerne i Guatemala nyttår ifølge mayaenes gamle 260-dagers kalender, skriver Mikkel “Kawa Mek” Møldrup-Lakjer i bloggen sin. Han har bodd flere måneder i Guatemala og skriver regelmessig om opplevelsene sine der.

Det er uklart hvorfor året består av 260 dager (13 måneder av 20 dager), men kalenderen brukes mange steder i Guatemala i dag, skriver han:

Året har 13 “måneder” af 20 dage, og det er to tal, som har en særlig betydning i mesoamerikansk tradition (aztekisk og mayakultur). En shaman i Guatemala har engang forklaret mig, at tallet 20 kommer fra antallet af fingre og tæer på menneskets hænder og fødder, mens tallet 13 kommer fra antallet af led på den menneskelige krop. Andre forklaringer siger, at de 260 svarer til en kvindes graviditet eller til en bestemt atronomiske cyklus.

(…)

I de senere år, hvor mayakulturen har fået en opblomstring, har også kalenderen fået en renæssance. Det gælder både som astrologisk rettesnor og som rituel praksis. I Momostenango er det denne dag, at en udlært shaman træder offentligt frem.

>> les hele saken

SE OGSÅ
Wikipedia om Maya-kalenderen

Igår feiret indianerne i Guatemala nyttår ifølge mayaenes gamle 260-dagers kalender, skriver Mikkel "Kawa Mek" Møldrup-Lakjer i bloggen sin. Han har bodd flere måneder i Guatemala og skriver regelmessig om opplevelsene sine der.

Det er uklart hvorfor året består…

Read more

Vennetjenester eller korrupsjon? Et antropologisk perspektiv på Ukraina

Det antropologiske konsulentfirmaet Rett Øst arrangerte nylig et seminar om korrupsjon i Ukraina. En av foredragsholderne var Alexander Tymczuk som i mai avsluttet et mastergradsstudie i sosialantropologi i i Lviv i Vest-Ukraina. Tanken bak forskningsarbeidet var å studere hvordan mennesker overlever på en minimal inntekt. Vennetjenester (noe som noen her ville kalle for korrupsjon) spiller en avgjørende rolle:

Under Sovjetunionen var samfunnet markant inndelt i det som var offentlig og kontrollert av staten på den ene siden, og det som privat og skjult på den andre. Det offentlige rom var preget av mistenksomhet, knapphet, ydmykelse og lange køer overalt, mens det private ga en følelse av gjensidig hjelp, tillit og generøsitet. (…) En butikkansatt ville for eksempel legge de beste kjøttstykkene til side, og selge dem til personer i sitt personlige nettverk. En sparte således sine venner fra å stå i endeløse køer, samtidig som de var sikret bedre kvalitet på varer. Slike vennetjenester ble kalt blat, og ble så omfattende at det hjalp til å holde samfunnet i gang.

Et vanlig antropologisk perspektiv på korrupsjon, sa Tymczuk, tar utgangspunkt i hva aktørene i et samfunn selv anser for å være illegitime og umoralske handlinger. I innlegget gir han mange fascinerende eksempler på den flytende grensen mellom vennskapstjenester og korrupsjon.

>> les hele innlegget (Microsoft Word dokument, 5 sider)

Det antropologiske konsulentfirmaet Rett Øst arrangerte nylig et seminar om korrupsjon i Ukraina. En av foredragsholderne var Alexander Tymczuk som i mai avsluttet et mastergradsstudie i sosialantropologi i i Lviv i Vest-Ukraina. Tanken bak forskningsarbeidet var å studere hvordan mennesker…

Read more