search expand

– Vi bør fjerne skillet mellom virtuelt og virkelighet

Nordmenn er storbrukere av chatteprogrammer på nettet. Åtte av ti mener chatting hjelper dem å holde kontakt med familie og venner, skriver VG og snakker med antropologen Anne Kirah om fenomenet. Hun har forsket på menneskers bruk av chatteprogrammer på Internett, på oppdrag fra Microsoft:

– Vi lever i en global verden. Familier bor ikke lenger tett innpå hverandre, vi er spredt rundt omkring. Chat lar oss bryte ned disse grensene. Vi lever i en kaotisk verden, og nettet gir oss muligheten til å bli kjent med personen på en ordentlig måte. Før trodde jeg alltid teknologi var kaldt og umenneskelig. Nå har jeg møtt mennesker som ikke kunne hatt sosiale liv uten chatting.

Hun mener vi bør fjerne skillet mellom virtuelt og virkelighet.

– Denne grensen finnes jo ikke. Vi er alle ekte mennesker bak skjermen, sier Kirah.

>> les hele saken

SE OGSÅ:

Linguistic anthropology: Instant Messaging – Studying A New Form of Communication

antropologi.info praterom

Nordmenn er storbrukere av chatteprogrammer på nettet. Åtte av ti mener chatting hjelper dem å holde kontakt med familie og venner, skriver VG og snakker med antropologen Anne Kirah om fenomenet. Hun har forsket på menneskers bruk av chatteprogrammer på…

Read more

Forsker på ritualer og omsorg ved død på sykehuset

Omsorg ved livets slutt har blitt et stort tema i helsevesenet. Verden over forskes det på aspekter knyttet til død og hva som skjer med kroppen etterpå. Det er snakk om «Revival of Death» eller «Celebration of Death», leser vi i den nyeste utgaven av forskningsmagasinet Gemini ved NTNU. En av “dødsforskerne” er Hans Hadders, stipendiat i sosialantropologi. Han forsker på ritualer og omsorg ved norsk sykehusdød.

Hadders avviser våre antakelser om at vi har profesjonalisert og avritualisert døden.

– Tvert imot, vi tar tilbake en del av de gamle ritualene, og skaper i tillegg nye. Vi lager spontanaltere med lys og blomster i veikanten etter ulykker, vi sprer aske fra fjelltopper, vi skriver dikt til de døde. Går vi en tur på kirkegården, ser vi stor aktivitet rundt gravene. Vi skriver om døden, vi snakker om døden, vi markerer døden langt mer enn for noen tiår siden.

Sykehusdøden er ikke så klinisk som mange tror, mener Hadders:

– Den døde forblir en person for personalet. De snakker aldri om ham eller henne som et lik eller en ting. Når de grer, barberer, vasker og steller den døde, skjer det like varsomt og respektfullt som da vedkommende var i live. De kan snakke til den døde, bruke navnet, fortelle hva de skal gjøre nå, på samme måte som når de snakker til en våken pasient eller til en i koma. De er svært opptatt av å verne om verdigheten til både levende og døde.

>> les hele saken

SE OGSÅ:
Hans Hadders og Karin Torvik: Rutin eller ritual? – Praxis och hållningar i rummet mellan levande och döda. Prosjektrapport “Evaluering av rutiner ved dødsfall”

Omsorg ved livets slutt har blitt et stort tema i helsevesenet. Verden over forskes det på aspekter knyttet til død og hva som skjer med kroppen etterpå. Det er snakk om «Revival of Death» eller «Celebration of Death», leser vi…

Read more

Hovedoppgave i fulltekst: Hvorfor sliter salget av økologiske produkter i Norge?

Økonomi dreier seg ikke bare om tilbud og etterspørsel, men like mye om kultur og tradisjoner. Ønsker du å selge noe, må du kjenne kunden og samfunnet. I Norge er ikke økologiske produkter like mye etterspurt som nede på kontinentet. Hvorfor? Ellen Marie Forsberg har i sin hovedoppgave i sosialantropologi undersøkt det sosiale aspektet av økonomi: Hvordan er omsetning og markedsføring av økologisk mat sosialt forankret?

At økologisk mat er mindre populær i Norge enn ellers i Europa skyldes ifølge Forsbeg den norske likhetsideologien:

Norsk landbruk i hele det 1900 århundre vært preget av en sterk samvirkeorganisering, hvor ideer om likhet og rettferdighet for alle medlemmer står sentralt. (…) Landbrukets samvirkeorganisasjoner er ivaretakere av likhet som regulerende prinsipp, hvor forskjeller oppfattes som hierarkiske og som noe negativt. Med forskjeller menes her når noen hevder at varen, i dette tilfelle økologisk lettmelk er av bedre kvalitet enn en annen vare, dvs vanlig lettmelk.

(…)

Økologisk jordbruk og mat oppfattes som en konkurrent som bryter med samvirkefelleskapets prinsipper i det etablerte, konvensjonelle jordbruket. Forestillinger om at kategorien “økologisk mat” er ulik kategorien “vanlig mat” hindrer aktørene i å bli enige om løsninger som skulle bidra til å øke omsetningen av økologisk mat.

>> last ned hele hovedoppgaven

Forsberg jobber nå med markedføring av økologiske produkter hos Fylkesmannen Oslo og Akershus.

Økonomi dreier seg ikke bare om tilbud og etterspørsel, men like mye om kultur og tradisjoner. Ønsker du å selge noe, må du kjenne kunden og samfunnet. I Norge er ikke økologiske produkter like mye etterspurt som nede på kontinentet.…

Read more

Den nye antropologi-årboka er ute!

Sosiantropologistudentenes årbok Betwixt & Between er ute. Den er den hittil tykkeste årgangen, leser vi på Fagutvalgets sider på Blindern. 20 hovedfagsstudenter fra hele landet skriver om hovedfagsprosjektene sine. Boka får du ikke kjøpt i bokhandelen! Den må bestilles via epost hovedfagsarboka [AT] sai.uio.no og koster 100kr. >> les mer.

Redaktør Johannes Wilm oppfordrer til å skrive i årboka 2006!

SE OGSÅ:
Anmeldelsen av fjorårets årbok

Sosiantropologistudentenes årbok Betwixt & Between er ute. Den er den hittil tykkeste årgangen, leser vi på Fagutvalgets sider på Blindern. 20 hovedfagsstudenter fra hele landet skriver om hovedfagsprosjektene sine. Boka får du ikke kjøpt i bokhandelen! Den må bestilles via…

Read more

Antropolog som fredsobservatør på Sri Lanka

Kulturantropolog Wiveca Stegeborn har Sri Lanka som sitt andre hjem. Hun har forsket på og engasjert seg for Sri Lankas urbefolkning i mange år. I Nye Ludvika Tidning forteller hun om oppdraget som fredsobservatør på Sri Lanka:

– Det innebär att vara en länk mellan de olika parterna. Att lyssna och fråga och dokumentera allt som händer mellan militär, gerilla och befolkning. En uppgift jag aldrig tidigare hållit på med, berättar Wiveca som ändå valde att åka till ett land där färskt frukostbröd är ett tecken på en lugn natt.

– Hänger frukostbrödet som avtalat i en påse på ytterdörrens handtag har det varit lugnt. Annars har bagaren inte hunnit baka.

>> les hele saken

SE OGSÅ:

Wiveca Stegeborn: Utkörda från djungeln – brutal assimilering av Sri Lankas urbefolkning (Monsun 2/02)

Wiveca Stegeborn: Indigenous Peoples, Nature Conservation and Human Rights. A Case Study of the Veddahs (Wanniyala Aetto) of Sri Lanka (Globalvision)

Kulturantropolog Wiveca Stegeborn har Sri Lanka som sitt andre hjem. Hun har forsket på og engasjert seg for Sri Lankas urbefolkning i mange år. I Nye Ludvika Tidning forteller hun om oppdraget som fredsobservatør på Sri Lanka:

- Det innebär…

Read more