search expand

Hvorfor klapper vi?

Vi klapper og klapper…men hvorfor gjør vi det? lurer Drammens Tidende på og spør fagfolk.

Teaterdirektør Bjarne Flølo ved Drammens Teater sier:

“Jeg kan ikke historien, men klapping er kulturelt betinget. Det har sin tradisjon, sine kulturelle regler, sier . For eksempel var det tidligere vanlig å trampe under applausen i Norge. Det har jeg aldri opplevd utenlands.”

Sosialantropolog Odd Are Berkåk som har musikk som spesialfelt, innrømmer:

“Det har jeg aldri tenkt på før. Jeg har ikke peiling, men vi har vel lært det. I hvert fall er det veldig sannsynlig. I andre kulturer gjør de andre ting. På feltarbeid i Afrika har jeg for eksempel observert at kvinnene istedenfor å klappe, klikker med tennene.”

>> les hele saken

SE OGSÅ
Wikipedia om applaus

Vi klapper og klapper...men hvorfor gjør vi det? lurer Drammens Tidende på og spør fagfolk.

Teaterdirektør Bjarne Flølo ved Drammens Teater sier:

"Jeg kan ikke historien, men klapping er kulturelt betinget. Det har sin tradisjon, sine kulturelle regler, sier . For…

Read more

For megling i alvorlige voldssaker

Hva skjer når mennesker som er blandet inn i alvorlige voldelige konflikter, møter hverandre og en megler i samtale? Erfaringene fra forsøksprosjektet «Megling i voldssaker», og forskning fra andre land, viser at så vel ofrene som gjerningspersonene kan ha stort utbytte av slike møter. Problemet er at ulike fagfolk, særlig jurister og politifolk viser stor frykt for slike møter, eller avskriver dem som «bare en samtale». Dette skriver lingvist Kristine Hasund og sosialantropolog Ida Hydle fra Høgskolen i Agder i en kronikk i Fedrelandsvennen.

De to har fulgt forsøksprosjektet «Megling i voldssaker», som ble igangsatt fra Justisdepartementet i 2001 og holder på å skrive en bok om emnet.

Til tross for de positive resultatene av prosjektet, er det blitt neglisjert i media:

Det at prosjektet ikke har fått omtale noen steder er i seg selv oppsiktsvekkende. Mer oppsiktsvekkende er det at det ikke har fått noen følger verken for norsk strafferettspraksis eller for norsk konfliktrådspraksis. Våre forskningsresultater viser at det er all grunn til å etterspørre hvorfor forsøksprosjektet ikke til nå, halvannet år etter at evalueringsrapporten ble ferdig, har ført til omtale, diskusjon og endring av praksis når det gjelder vårt samfunns voldshåndtering.

>> les hele saken

SE OGSÅ:

Informasjon om Ida Hydles doktorgradsavhandling: Murder without motive. An Anthropological study of a criminal case

Konfliktråd i fengsel – rapport av forsker og konfliktrådsmegler Ida Hydle. Konfliktrådet i Agder ville undersøke om fengselsinnsatte har buk for konfliktrådet (pdf, 34 sider)

Description of the Elective Field of Study “Anthropology of Law”

Hva skjer når mennesker som er blandet inn i alvorlige voldelige konflikter, møter hverandre og en megler i samtale? Erfaringene fra forsøksprosjektet «Megling i voldssaker», og forskning fra andre land, viser at så vel ofrene som gjerningspersonene kan ha stort…

Read more

Justitsministeren i Danmark vil ha antropologer i politiet

“Justitsministeren vil mindske kulturkløften mellem kriminelle indvandrere og politifolk ved at ansætte antropologer. Formanden for Politiforbundet, Peter Ibsen, er meget positiv. Men fagmand er skeptisk over for ideen”, skriver Berlingske Tidende.

Avisa siterer antropolog på Juridisk Fakultet på Københavns Universitet Lars Holmberg. Han er skeptisk – av gode grunner:

»Det lyder, som om justitsministeren tror, at er nogle mere kriminelle end andre, beror det på deres kultur. Men ingen ved, hvad der ligger bag tallene om overrepræsentation. Skal det være en god idé at ansætte antropologer i politiet, skal det være for at finde ud af, hvad tallene egentlig fortæller.«

>> les hele saken

SE OGSÅ:
Konflikt på gadeplan – når etnisk minoritetsungdom og politi mødes. Av Anthony Ansel-Henry (sosiolog) og Susanne Branner Jespersen (antropolog), Center for Ungdomsforskning

"Justitsministeren vil mindske kulturkløften mellem kriminelle indvandrere og politifolk ved at ansætte antropologer. Formanden for Politiforbundet, Peter Ibsen, er meget positiv. Men fagmand er skeptisk over for ideen", skriver Berlingske Tidende.

Avisa siterer antropolog på Juridisk Fakultet på Københavns Universitet Lars…

Read more

Derfor er svensker best på fjellet – Antropolog på feltarbeid på Aconcagua (6959 moh)

Hvorfor klarer noen fjellklatrere seg bedre enn andre? Hvorfor får noen høydesyke, andre ikke? Visse grupper er helt overrepresenterte. Det fins ikke noe område som antropologer ikke kan finne svar på. Det er bare å dra på feltarbeid, dvs pakke rykksekken. Sosialantropologen Viviane Seigneur fra universitetet i Rouen klatret med to ekspedisjoner opp til Aconcagua, Søramerikas høyeste fjell (nesten 7000m.o.h.), i følge magasinet Skyddsnätet.

Hun fant ut at kulturelle tradisjoner i problemløsning er årsaken til at f.eks. svenskere klarer seg bedre i fjellet enn japanere. Hun snakker om “ulike typer av ideologier knytta til nasjonalitet”:

Svenskar har ett mer flexibelt och prestigelöst sätt att lösa uppkomna problem. Japaner och koreaner uppviser ett kamikazeliknande beteende. Deras envishet och starka fokusering på att nå toppen är verkligen viktiga egenskaper för en klättrare. Men av rädsla för att ”förlora ansiktet” tenderar de att negligera viktiga varningssignaler om att de inte mår bra och fortsätter helst bara vidare uppåt i en farligt snabb takt. Tyskar och schweizare har däremot en mer medicinsk och vetenskaplig attityd. Men deras mer kontrollerande ideologi gör att de sätter alltför stor tilltro till teknologisk utrustning och mediciner som mildrar symtomen. Detta på bekostnad av tilltro till sina egna sinnen vilket gör att de riskerar att invaggas i en falsk trygghet.

>> les hele saken

Hvorfor klarer noen fjellklatrere seg bedre enn andre? Hvorfor får noen høydesyke, andre ikke? Visse grupper er helt overrepresenterte. Det fins ikke noe område som antropologer ikke kan finne svar på. Det er bare å dra på feltarbeid, dvs pakke…

Read more

Universitetet utnytter “skuggdoktorander”

I Sverige må en ha finanseringen klar for å bli opptatt som doktorgradsstudent. Men likevel fins det bakveger for lovende forskere med dårlig økonomi. Doktoranden Paul Agnidakis ved Institutionen för kulturantropologi och etnologi ved Uppsala universitet har på oggdrag av Högskoleverket intervjuet åtte “skuggdoktorander” ved sitt eget universitet, skriver Dagens Nyheter:

– Många är glada över att ha fått chansen att ta sig in i forskarvärlden. Samtidigt upplever de en ständig oro över att inte ha pengar. En stor del av tiden går åt till att söka stipendier och jobba extra på institutionen. Ändå förväntas de göra samma sak som de riktiga doktoranderna får betalt för, sier Agnidakis.

(…)

Problemet förvärras av att rektorerna inte vill erkänna att fenomenet finns på deras universitet. Trots att Paul Agnidakis intervjuat åtta skuggdoktorander på Uppsala universitet säger prorektor Lena Marcusson att det är oklart om de verkligen existerar.

>> les hele saken

I Sverige må en ha finanseringen klar for å bli opptatt som doktorgradsstudent. Men likevel fins det bakveger for lovende forskere med dårlig økonomi. Doktoranden Paul Agnidakis ved Institutionen för kulturantropologi och etnologi ved Uppsala universitet har på oggdrag av…

Read more