search expand

Flere antropologer med i boka: Internett i praksis. Om teknologiens uregjerlighet

Thomas Hylland Eriksen har redigert en bok med tittelen “Internett i praksis. Om teknologiens uregjerlighet.” Flere antropologer har bidratt: Anne Lau Revil, Maria Røhnebæk, Vibeke Jørgensen og Hedda Kloster

I innledningen skriver Thomas Hylland Eriksen:

Kapitlene som utgjør denne boken, gir originale og ofte overraskende perspektiver på internett i dag. Anne Lau Revil viser hvilke uventede maktkamper som utspilte seg i en norsk mediebedrift, da teknikerne fikk et overtak på journalistene takket være innføring av ny teknologi. Hedda Kloster skildrer det motkulturelle tsjekkiske hacker-miljøet. Vibeke Jørgensen reiser spørsmålet om hva franskmenn har imot internett, og svarer at det har å gjøre med bredere kulturelle strømninger i det franske samfunnet. Cathrine Heisholt Edvardsen har sett på et pilotprosjekt med databruk i østafrikanske skoler, og viser at ny teknologi må veves inn i det eksisterende samfunnet. Maria Røhnebæks kapittel fra den sørindiske landsbygda tar opp beslektede problemer. Håvard Bævre har undersøkt hvem tenåringer egentlig chatter med og hva de chatter om på nettet.

>> les innledningen på Thomas Hylland Eriksens hjemmeside

SE OGSÅ:

Linker Cyberantropologi: Antropologi, internett og samfunn

nyhetsarkiv Cyberanthropology (på engelsk)

Thomas Hylland Eriksen har redigert en bok med tittelen "Internett i praksis. Om teknologiens uregjerlighet." Flere antropologer har bidratt: Anne Lau Revil, Maria Røhnebæk, Vibeke Jørgensen og Hedda Kloster

I innledningen skriver Thomas Hylland Eriksen:

Kapitlene som utgjør denne boken, gir…

Read more

Bioteknologi-konferanse: Samfunnsvitere vil kjøle ned ”gen-hypen”

Rokkansenteret og Institutt for sosialantropologi ved UiB arrangerer Vital Matters – helgens internasjonale seminar om sosiale og etiske aspekt ved bioteknologien. Det er et “stort behov for en nedkjølt debatt som også tar innover seg de sosiale og psykologiske følgene av genteknologien”, mener arrangørene ifølge På Høyden:

– Det er synd at utdanningssystemet vårt er lagt opp slik at det blir et sterkt skille mellom naturvitenskapene og samfunnsfag og humaniora. Det blir lett motpoler hvor man i den ene leiren vektlegger det biologiske, mens man i den andre ser kun på de sosiale faktorene. Bioteknologi er et felt som hadde nytt godt av at vi kunne hverandres språk atskillig bedre enn vi gjør. Innenfor bioteknologi er det alltid to ulike språk. Det ene tar opp i seg de vitenskapelige realiteter, men mangler begreper knyttet til mennesket. På den andre siden har man et språk som favner om etiske sider, men som gjerne mangler det vitenskapelige fokuset.

>> les hele saken

Rokkansenteret og Institutt for sosialantropologi ved UiB arrangerer Vital Matters - helgens internasjonale seminar om sosiale og etiske aspekt ved bioteknologien. Det er et "stort behov for en nedkjølt debatt som også tar innover seg de sosiale og psykologiske følgene…

Read more

Nordmann ble inder etter kurs i sosialantropologi

– Det var ikke utveksling i klassisk forstand, der du drar til et annet land og tar fag som passer inn i en norsk fagplan. Dette her var ekte vare, man dro dit kunnskapen lå. Alle små vaner man tillegger seg, alle ting man gjør automatisk her i Norge blir totalt glemt. Det er litt fint, å kunne bli inder på den måten, forteller sosialantropologistudent Vaja Madsen til Utropia (UiTø).

- Det var ikke utveksling i klassisk forstand, der du drar til et annet land og tar fag som passer inn i en norsk fagplan. Dette her var ekte vare, man dro dit kunnskapen lå. Alle små vaner man tillegger…

Read more

Færre doktorgrader innen samfunnsvitenskap

Antall doktorgrader øker ikke, men synker – ihvertfall innen humanoria og samfunnsvitenskap. Doktorgrader innen teknologi og matematikk/naturvitenskap derimot øker og står nå for hele 44 prosent av det samlede antall doktorgrader i Norge skriver forskning.no

Antall doktorgrader øker ikke, men synker - ihvertfall innen humanoria og samfunnsvitenskap. Doktorgrader innen teknologi og matematikk/naturvitenskap derimot øker og står nå for hele 44 prosent av det samlede antall doktorgrader i Norge skriver forskning.no

Read more

Ny bok om moderskärlek, barnmortalitet och fattigdom i Guinea-Bissau

I Läkartidningen anmelder Caroline Hård af Segerstad boka “Tired of weeping: mother love, child death, and poverty in Guinea-Bissau“. Boka er skrevet av antropologen Jónína Einarsdóttir etter 6 års feltarbeid:

I denna bok tar hon med oss till Biombo och en miljö av fattigdom, hög fertilitet och hög spädbarns- och barnadödlighet. Hennes syfte är att studera maternella reaktioner på barnens död, och hon gör detta på ett personligt och känslomässigt sätt.

>> les hele anmeldelsen

SE OGSÅ:
Icelandic anthropologist receives rave reviews (Iceland Review)

I Läkartidningen anmelder Caroline Hård af Segerstad boka "Tired of weeping: mother love, child death, and poverty in Guinea-Bissau". Boka er skrevet av antropologen Jónína Einarsdóttir etter 6 års feltarbeid:

I denna bok tar hon med oss till Biombo och en…

Read more