search expand

Ny Antropress ute: Cuba, lesesalsplasser, pris til årboka

Antropress er den eneste norske antropologiske studentavisa som er igjen. Igår ble den nyeste utgaven publisert. I lederen skriver redaktør S. Rahima Parvin:

Vi samfunnsvitere skal være opptatte av hva som skjer, men også være aktive i det samfunnet vi lever i gjennom ”formidling”. Aktivt samfunnsengasjement kan være mangt, foto, film, det skrevne ord, dans og andre former for videreformidling av våre budskap er alle likeverdige metoder. Videreformidling med et klart budskap uten der med fornekte andres gode ideer, er viktig i arbeidet med en ”ny” og mer rettferdig verden.

>> les lederen

Redaktøren skriver også om den uendelige historien om lesesalsplassene og foreslår bl.a. å ta i bruk digital teknologi: Bærbar PC til alle med (antagelig trådløs) internettilgang >> les teksten “Faste lesesalsplasser og studentenes kamp i å avskaffe disse”

Ellers får vi vite at antropologistudentenes årboka Betwixt and Between (med bidrag fra hele landet!) ble kåret til årets studentpublikasjon på Universitetets årsfest. Den nye årboka er også ute! Og Kathrine Veland har intervjuet en deltaker av en brigadereise til Cuba.

>> til Antropress’ forside

Antropress er den eneste norske antropologiske studentavisa som er igjen. Igår ble den nyeste utgaven publisert. I lederen skriver redaktør S. Rahima Parvin:

Vi samfunnsvitere skal være opptatte av hva som skjer, men også være aktive i det samfunnet vi lever…

Read more

Ny bok: Døve som etnisk gruppe?

Døve er ingen avvikere fra det antatt “normale”. De er en del av en global bevegelse som har fellestrekk med etniske minoriteter og burde plasseres innenfor en etnisitetsdiskurs. Dette mener sosialantropolog Jan-Kåre Breivik som er ut med ny bok “Deaf Identities in the Making. Local Lives, Transnational Connections” som bygger på sin doktoravhandling, skriver På Høyden.

Breivik sier om det antropologiske perspektivet:

– Mens andre fagdisipliner i dette feltet er mer opptatt av å forandre studieobjektet enn å forstå, har antropologien en tradisjon for fordomsfri beskrivelse av marginaliserte grupper. Vi har blant annet tradisjon for et majoritet-minoritetsblikk som problematiserer det vante, det normale og det allmenne. Mye av den tidligere forskningen har bygget på en forståelse av døve som funksjonshemmede.

– I stedet for å plassere døve innenfor en avvik-normalitetsdikotomi, har jeg valgt å se på døve som en språklig minoritet med etniske trekk og med globale forbindelser.

>> les hele saken på På Høyden

SE OGSÅ:

Kva vil det seie å vere funksjonshemma?

Døv identitet over alle grenser (Forskningsrådet)

Døve er ingen avvikere fra det antatt "normale". De er en del av en global bevegelse som har fellestrekk med etniske minoriteter og burde plasseres innenfor en etnisitetsdiskurs. Dette mener sosialantropolog Jan-Kåre Breivik som er ut med ny bok "Deaf…

Read more

Etnisk fattigdom i Norge?

Sosialantropolog Long Litt Woon (tidligere direktør av likestillingssenteret) drøfter i en kronikk i Aftenposten ulike definisjoner av fattigdom. Hun spør: Barn står i matutdelingskøen i verdens beste land å leve i. Hvordan skal vi forstå dette?

Da jeg leste Aftenpostens reportasjer i sommer, merket jeg meg likevel at ingen av barna i køen var etnisk norske. (…) Skiller innvandrerens fattigdom seg fra den etnisk norske fattigdommen? Er den mer prekær? Her er det flere spørsmål enn svar.

>> les hele saken i Aftenposten

SE OGSÅ:

Hva er fattigdom? (Aftenposten, 9.9.05)

– Vi trenger mer kunnskap om fattigdom

Sosialantropolog Long Litt Woon (tidligere direktør av likestillingssenteret) drøfter i en kronikk i Aftenposten ulike definisjoner av fattigdom. Hun spør: Barn står i matutdelingskøen i verdens beste land å leve i. Hvordan skal vi forstå dette?

Da jeg leste…

Read more

– Vi må snakke om meningsproduksjon istedenfor om integrasjon

Intervju med sosiologen Sharam Alghasi fra forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge om en ny tverrfaglig seminarrekke om diaspora i Europa. Migrantenes erfaringene rundt om i Europa skal sammenlignes, mekanismene som styrer forholdene mellom minoritet og majoritet skal diskuteres. Seminarene som er åpen og gratis for alle. Alghasi sier bl.a.

– Vi må snakke mer om meningsproduksjon istedenfor om integrasjon. I konferansen vil vi stille spørsmål om selve ideen om integrasjon, ideen om at folk skal integreres. En vanlig oppfatning er at en har uproblematiske forhold og så kommer utenforstående elementer inn som skal integreres. Men vi er alle i bevegelse og innvandrerkultur er også en del av norsk kultur. Det er noe transnasjonalt ved min identitet. Jeg kan ikke betraktes som iraner, heller ikke som norsk, men hvem vil plassere meg hvor?

>> les hele saken

Intervju med sosiologen Sharam Alghasi fra forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge om en ny tverrfaglig seminarrekke om diaspora i Europa. Migrantenes erfaringene rundt om i Europa skal sammenlignes, mekanismene som styrer forholdene mellom minoritet og majoritet skal diskuteres.…

Read more

Elsker å snakke om seg selv: Selvbevisste antropologer på konferanse

Norske antropologer er selvbevisste – i hvertfall de som tok ordet på NAFs første antropologkonferanse som rettet seg mot antropologene utenfor akademia.

Ingen snakker om krise som i Tyskland og Østerrike der flere antropologiske institutter er truet av nedleggelse. Der er i manges øyne antropologi et “orkidee-fag” som leverer spennende men stort sett ubrukelig kunnskap. Norske antropologer vet hva de kan. De er aktive deltakere i media og i arbeidslivet: Like selvbevisst som samene krever og inntar antropologene sin plass i samfunnet. Begge grupper er i en identitetsbyggingsfase der de definerer seg i kontrast til “relevante andre” og fremhver sin egenart (det som er nordmenn for samer er sosiologer for antropologer). De elsker å snakke om seg selv, spesielt om hvordan en kan være deltaker i forbrukersamfunnet og likevel være trofast mot sine tradisjoner og verdier.

– De fleste antropologer jobber i stillinger som ikke er skapt for antropologer, likevel er identiteten som antropolog hovedidentiteten for de fleste, observerte Tord Larsen på et annet seminar.

Jo Helle-Valle gikk til og med inn for branding – merkevarebygging. Antropologer har ingen egen nisje i arbeidsmarkedet. Derfor er det viktig å hegne om fagets egenart, sa han:

– Antropologi er en merkevare. Gjenreis feltarbeidet som vårt konkurransefortrinn! Antropologer er flinkere enn andre fag til å bruke kvalitative metoder til gode analyser.

Flere og flere antropologer jobber innen produktutvikling, med reklame og design. Splittelsen mellom produksjon og forbruk som kjennetegner vårt samfunn, kan antropologer utnytte på godt og vondt, fortalte Marianne Lien i sitt innlegg. Kunnskap om kunden er blitt et knapt gode og flere og flere arbeidsgiverne har skjønt at antropologer “kan dette med kunden”.

I debatten kom det også fram at antropologens rolle ikke bare består av å levere kunnskap. Når f.eks Telenor kjøper opp flere selskaper i utlandet og det ikke er anledning til å gå på feltarbeid for å kartlegge f.eks forholdene i Pakistan, kan antropologen drive med organisasjonsutvikling: En typisk antropologisk måte å jobbe på ville vætre å gå inn for å ansette pakistanske innvandrere som kjenner de lokale forholdene.

Konferansens innlegg hadde som mål å oppdatere deltakerne med informasjon om pågående forskning og tematisere antropologiens relevans i arbeidslivet. Tord Larsen fortalte om hvor nyttig Max Weber er for forståelsen av det vi leser i avisa hver dag. Runar Døving oppfordret deltakerne å vie mer oppmerksomhet til betydningen av slektskap og til å gjøre notater på jobb. Til tross for at slektskap er et av fagets sentrale områder, har faget ikke klart å produsere en eneste bok om slektskap i Norge, hevdet han.

– Betydningen av slektskap blir underkommunisert i Norge. Det til tross for at slektskap har stor betydning for det økonomiske og sosiale livet, f.eks for hvordan vi får jobb eller for hvordan vi konsumerer.

At antropologi har en høyere status i Norge enn i andre land, skyldes først og fremst antropologer som Arne Martin Klausen, Thomas Hylland Eriksen og Unni Wikan som har fått faget ut i media. Det var noe som ble sagt flere ganger. Likevel var det forbausende at formidling ikke ble tatt opp som eget tema. Merkelig nok møtte jeg ingen antropolog som jobbet som journalist, heller. Her er det kanskje en sammenheng?

Konferansen var litt eksklusiv: nesten 2000 kr i konferanseavgift, bare 60 plasser. Prisen var nok grei når en tenkte på hva vi fikk for pengene (inkl gourmet-mat og drikke). Likevel spørs det om så mye luksus var nødvendig når prisen kan ekskludere folk fra å delta.

En mer detaljert oppsummering vil senere bli publisert på hjemmesiden til Norsk antropologisk forening.

SE OGSÅ:
Antropologkonferansen er igang
antropologi.info spesial om antropologer utenfor akademia

Norske antropologer er selvbevisste - i hvertfall de som tok ordet på NAFs første antropologkonferanse som rettet seg mot antropologene utenfor akademia.

Ingen snakker om krise som i Tyskland og Østerrike der flere antropologiske institutter er truet av nedleggelse. Der…

Read more