search expand

Antropologer gir kurs i forretningskultur

Rett Øst er et av flere antropologiske konsulentbyråer som retter seg mot næringslivet. Høstens kurs gir et godt eksempel på hvordan antropologien kan anvendes helt konkret.

I kurset “Ukraina etter den oransje revolusjonen – nye muligheter for Norge?” gir den norsk-ukrainske antropologen Alexander Tymczuk gir et innblikk endringer i holdninger til korrupsjon og bruk av personlige nettverk etter den oransje revolusjonen.

I samarbeid med Vipe, en annet nyoppstarta bedrift, tilbyr RettØst et kurs om Kulturberedskap, etikk og samfunnsansvar. Fra kursbeskrivelsen:

Vi gir deg en innføring i ulike forretningskulturer, hva som kjennetegner vår norske måte å gjøre forretninger og oppdaterer deg på siste nytt innen debatten om samfunnsansvar og etikk. Det er vår påstand at dette vil gi deg og din bedrift et konkurransefortrinn på den internasjonale arena.

>> til Rett Øst sin hjemmeside

Rett Øst er et av flere antropologiske konsulentbyråer som retter seg mot næringslivet. Høstens kurs gir et godt eksempel på hvordan antropologien kan anvendes helt konkret.

I kurset "Ukraina etter den oransje revolusjonen – nye muligheter for Norge?" gir den…

Read more

Kven-debatt: Minoritetsspørsmål i nasjonalstatens samfunn et tema som engasjerer

(via Jarumas Weblog) Fedrelandsvennen skriver om en het debatt i Kristiansand om hvem som kan defineres som kven og om forholdet mellom kvener og samer: Har samene tillatt seg monopol på etniske minoriteter i nord?

>> les hele saken

Det nevnes en hovedoppgave av statsviteren Trude Iren Paulsen om dette temaet. Hun konkluderer med at forskjellsbehandlingen som den norske myndigheter praktiserer overfor samer og kvener ikke kan forsvares ut fra normativ teori >> les oppsummering

SE OGSÅ:
Kvenene – et upåaktet folk i Norge

(via Jarumas Weblog) Fedrelandsvennen skriver om en het debatt i Kristiansand om hvem som kan defineres som kven og om forholdet mellom kvener og samer: Har samene tillatt seg monopol på etniske minoriteter i nord?

>> les hele…

Read more

Gammeldags antropologi ved Universitetet i Oslo?

Ikke verst. Klassekampen skriver om interne forhold på sosialantropologisk institutt på Blindern. Thomas Hylland Eriksens utmerkete innføringsbok “Små steder store spørsmål er blitt tatt ut av pensum og erstattet med Roger M. Keesings bok «Cultural Anthropology».

Begrunnelsene som gis er oppsiktsvekkende. Er sosialantropologi-faget på vei til å gå tilbake til en tvilsom fortid med vekt på “det eksotiske ikke-europeiske andre”?

Signe Howell, ansvarlig for endringene, sier:

“Hylland Eriksen har skrevet en utmerket grunnbok, som fremdeles anbefales. Men Keesings bok passer bedre i Kvalitetsreformens korte moduler. Vi ønsker å gi ferske studenter en forståelse av at sosialantropologi i første rekke befatter seg med studiet av ikke-europeiske samfunn og kulturer.”

Howell’s påstand er ikke riktig og Thomas Hylland Eriksen forklarer:

“Noen mener vi bør gå mer inn i eget samfunn, andre mener vi må gå mer inn utenfor Europa. Her er det et skille, selv om mange nekter for det. Det er en masse ikke-europeiske samfunn i min bok – men jeg har et rykte på meg for å befatte meg med moderne samfunn, mer enn klassisk antropologi.”

>> les hele saken i Klassekampen

SE OGSÅ:

Hva er sosialantropologi? (Thomas Hylland Eriksens første kapittel i Små Steder Store Spørsmål)

Anthropology in Norway. A Brief Introduction (av Finn Sivert Nielsen)

Ikke verst. Klassekampen skriver om interne forhold på sosialantropologisk institutt på Blindern. Thomas Hylland Eriksens utmerkete innføringsbok "Små steder store spørsmål er blitt tatt ut av pensum og erstattet med Roger M. Keesings bok «Cultural Anthropology».

Begrunnelsene som gis er…

Read more

Hylland Eriksen som opera-skuespiller: Er perfomanceformen framtidens arena för de intellektuella?

Dagens Nyheter skriver om en skurril operaperformance der den persiske perkusjonisten Mansoor Hosseini sammen med Thomas Hylland Eriksen opptrer “i en rent sanslös matlagningsscen” og driver med “kulturmixningsromantiken”. Vi får også vite at Hylland Eriksen spiller klarinett “innan han blir föremål för en hearing där han får svara på vad som är Europa, vad han anser om globalisering och vad han tycker om svensk mat”. Journalisten spør: “Kanske är perfomanceformen framtidens arena för de intellektuella?” >> les hele teksten i Dagens Nyheter

SE OGSÅ omtalen i Göteborgs-Posten: Mosaik av öst och väst (22.8.05) og Ett klingande bevis på hur lika vi är i världen

UPPDATERING: Nå leser vi at Harald Eia oppfordrer akademikere til å bli komikere. NRK har spurt Hylland Eriksen hva han mener om det. “Han tror at akademikere ikke tørr å være morsomme. Og når de er det, så er det ingen som forstår dem.” >> les mer / se også omtale i Universitas som har vært først ute med saken

Dagens Nyheter skriver om en skurril operaperformance der den persiske perkusjonisten Mansoor Hosseini sammen med Thomas Hylland Eriksen opptrer "i en rent sanslös matlagningsscen" og driver med "kulturmixningsromantiken". Vi får også vite at Hylland Eriksen spiller klarinett "innan han…

Read more

Ny utgave av Axess: Den seiglivande nationen

Globalisering, transnasjonalisme og flytende identiteter er moteord innen samfunnsvitenskapen. Den nye utgaven av tidsskriftet Axess ser nærmere på “den seiglivande nationen”: Hvorfor er nasjonen fortsatt så viktig for en del mennesker? Et svar kunne jo være oppdragelsen, den daglige konstruksjonen av nasjonen i aviser og ikke minst tregheten i systemet (“cultural lag”) osv. Hva mener skribentene?

“En förkrossande majoritet av världens invånare är fast förankrade i sina lokalt avgränsade existenser och kommer så att förbli. (…) Vetskapen om att höra hemma någonstans ger en självklar trygghet”, mener etnolog Karl-Olov Arnstberg. “Etnisk och nationell tillhörighet uppfattas som något beständigt och ”äkta” i en alltmer föränderlig och relativiserad värld”. Men det utelukker ikke at det som oppfattes som “eget” og “typisk for nasjonen” ikke forandres:

De symboler vi hyllar behöver inte alls vara svenska för att fungera stärkande på den svenska identiteten. Sport på elitnivå är ett bra exempel. Ishockey är ingen svensk uppfinning eller särskilt förknippat med Sverige, lika lite som slalom och tennis. De som tävlar för Sverige är inte alltid födda och uppvuxna i Sverige. Ändå fungerar sportens idoler i nationellt avseende såväl integrerande som stärkande. (…) Globalisering och lokalisering är inte motställda begrepp, utan länkas samman och formar på så sätt framtiden.

>> les hele teksten: “Det typiskt svenska behöver inte vara svenskt”

Flere tekster i Axess:

Anthony D. Smith: Nationella identiteter består eftersom de förändras

Lisa Irenius: Socialpatriotism växer sig stark i det gränslösa Europa

Globalisering, transnasjonalisme og flytende identiteter er moteord innen samfunnsvitenskapen. Den nye utgaven av tidsskriftet Axess ser nærmere på "den seiglivande nationen": Hvorfor er nasjonen fortsatt så viktig for en del mennesker? Et svar kunne jo være oppdragelsen, den daglige…

Read more