search expand

Ny bok: Evig din? Ekteskaps- og samlivstradisjoner i det flerreligiøse Norge

Kilden

I den norske kirke lover ektepar hverandre troskap til døden skiller dem ad. I den katolske kirke kan ikke en gift bli ikke-gift, så lenge ektefellen er i live. I ortodokse jødiske trossamfunn er det ektemannen som gir og kvinnen som får skilsmisse. Dette er regler som strider mot sekulære likestillingsidealer. Men hvor langt bør og kan den norske stat gå for å reformere religiøse ideer? Den nye boka Evig din? Ekteskaps- og samlivstradisjoner i det flerreligiøse Norge presenterer ulike trossamfunns regler for ekteskap, skilsmisse, gjengifte og homofilt partnerskap. Boka er redigert av sosialantropolog og religionshistoriker Berit Thorbjørnsrud. >> les mer

SE OGSÅ:
Thorbjørnsrud: – Lite kunnskap om muslimenes hverdagsliv

Kilden

I den norske kirke lover ektepar hverandre troskap til døden skiller dem ad. I den katolske kirke kan ikke en gift bli ikke-gift, så lenge ektefellen er i live. I ortodokse jødiske trossamfunn er det ektemannen som gir og kvinnen…

Read more

– Kategorien ’rase’ er blitt en blind flekk for nordmenn

Kilden

– Jeg synes det er paradoksalt at nesten ingen snakker om ’rase’ i Norge. Det er en kategori som er helt fraværende i debatten, men som finnes likevel. Faktisk tror jeg ’rase’ er svært viktig for nordmenn. Tenk bare på hvordan vi kategoriserer menneskene rundt oss, argumenterer norsk-skotske Eileen Wood, som er doktorgradsstudent i feministiske studier ved University of Minnesota. Hun forsker på norske konstruksjoner av ’rase’ og hvithet.

– Andre- og tredjegenerasjon blir fortsatt kalt ’innvandrere,’ selv om de er født i Norge. Det vil si, om de da ikke er svenske, franske eller amerikanske. Da er man ikke ’innvandrer’, men svensk, fransk og amerikansk! Denne kategoriseringen har noe med våre oppfatninger av ’rase’ å gjøre, og med de kategoriseringer vi gjør i tråd med disse oppfatningene.

Forskeren frykter at kategorien ’rase’ er blitt en blind flekk for nordmenn. >> les mer

Kilden

- Jeg synes det er paradoksalt at nesten ingen snakker om ’rase’ i Norge. Det er en kategori som er helt fraværende i debatten, men som finnes likevel. Faktisk tror jeg ’rase’ er svært viktig for nordmenn. Tenk bare på…

Read more

Eduardo Archetti er død

Sosialantropologisk institutt, UiO

Eduardo Archetti (1943–2005) døde på Radiumhospitalet natt til 6. juni. Eduardo Archetti var professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo. Han var respektert og beundret i brede internasjonale kretser. I sitt virke ved Sosialantropologisk institutt var Eduardo en institusjonsbygger og opptatt av fellesskapet. Han var uten sammenligning den sentrale person ved instituttet i over 20 år, og med sin uforlignelige humor og varme personlighet hadde han en betydning som gikk langt ut over det faglige. >> les mer

SE OGSÅ:
antropologi.info’s intervju med Eduardo Archetti
Eduardo Archetti : In Memoriam (EASA)

LINKS UPDATED 10.11.2023

Sosialantropologisk institutt, UiO

Eduardo Archetti (1943–2005) døde på Radiumhospitalet natt til 6. juni. Eduardo Archetti var professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo. Han var respektert og beundret i brede internasjonale kretser. I sitt virke ved Sosialantropologisk institutt var Eduardo en…

Read more

Studenter på feltarbeid for å designe espressomaskiner og lekeplasser

antropologi.info

mette For å forbedre produktene sine har alle store konserner i USA ansatt antropologer. Nå blir antropologisk produktutvikling – også kalt designantropologi – mer og mer populær i Skandinavia. I Danmark finner vi en av de ledende miljøer. antropologi.info tok en kort epost-prat med Mette Mark Larsen som koordinerer studiet i IT Product Design ved Syddansk universitet. – les mer

mette

antropologi.info

For å forbedre produktene sine har alle store konserner i USA ansatt antropologer. Nå blir antropologisk produktutvikling - også kalt designantropologi - mer og mer populær i Skandinavia. I Danmark finner vi en av de ledende miljøer. antropologi.info tok…

Read more

Sosialantropologens hjertelige møte i Vietnam

Finnmark Dagblad

Heidi Stenvold tilbrakte sju måneder i Nord-Vietnam der hun tok sin feltoppgave som sosialantropolog. Nå får hun stadig forespørsel om å holde foredrag om sine observasjoner og opplevelser. – Det er utrolig hvor tilpasningsdyktig vi mennesker er. Jeg hadde fokus på at alt ville være annerledes enn det jeg var vant til hjemmefra. Derfor gikk overgangen fra livet i Vesten veldig bra, sier hun.

På forhånd hadde Heidi bestemt seg for å observere forskjellen mellom gutter og jenter. Hun hadde en hypotese om at gutter får bedre matstell enn jenter. At gutter var mer verdifull enn jentene. Slik var det ikke. Hun oppdaget et samfunn som sto sammen. Et folk som jobbet sammen, men bidro på hver sin måte. >> les mer

SE OGSÅ:
Heidi Stenvold: Feltrapport fra Vietnam (Cultura Polaris, UiTø, p 38)

(Linker oppdatert)

Finnmark Dagblad

Heidi Stenvold tilbrakte sju måneder i Nord-Vietnam der hun tok sin feltoppgave som sosialantropolog. Nå får hun stadig forespørsel om å holde foredrag om sine observasjoner og opplevelser. - Det er utrolig hvor tilpasningsdyktig vi mennesker er. Jeg hadde…

Read more