search expand

“Den store reisen 2”: NRK fortsetter med eksotiseringen?

Sesong 2 av Den store reisen er igang. Har NRK lært av kritikken? Eller fortsetter de med eksotiseringen av andre mennesker?

I dette TV-programmet bor norske familier hos mennesker som NRK betegner som “stammefolk” i Etiopia, Vanatu i Stillehavet og Mongolia. Serien er en ekstremvariant av det som i senere år har blitt veldig populært, nemlig etnoturisme, skriver masterstudent i sosialantropologi Stine Lise Jørgensen i en kronikk i Adressavisen.

På lignende måte som etnoturismen spiller Den store reisen “på vestlige ideer og fordommer om det primitive”, mener hun.

Stine Lise Jørgensen har oppholdt seg seks måneder ikke langt unna NRKs kameraer. Hun var på feltarbeid hos Mursi-folket som er Hamer-folkets naboer der en av de norske familiene har bodd. Her fikk hun også innblikk i etnoturismen, der folkegrupper, som blir besøkt av turister, iscenesetter sin annerledeshet.

«De andre» vil forsøke å leve opp til det bildet som blir tegnet av deres egen kultur som noe eksotisk. Ikke uventet nyter de denne statusen og beundringen utenfra, heller enn å diskutere hvilke innvirkninger denne essensialiseringen og reifiseringen medfører.

Jeg opplevde Mursi som så «høye» på all oppmerksomheten turismen medførte, at de velvillig kledde seg opp og malte seg tilfeldig for å være mer attraktive for fotografen, og turistguidene stilte opp de innfødte slik at turistene kunne velge hvem de hadde lyst å ta bilde av. Mursiene iscenesatte gjerne ritualer og tok seg godt betalt for enhver ting de kunne se var attraktivt for turistene. Spørsmålet er om de, i et tilsynelatende forsøk på å ivareta sin egen kultur, overspiller det tradisjonelle i møtet mellom det lokale og det globale?

>> les hele saken i Adressa

>> overblikk over episode 2

Påfallende: Selv om programmet er det samme, blir det nå presentert som realityserie og ikke lenger som faktaprogram.

OPPDATERING Antropologene Knut Rio, Lamont Lindstrom og Annelin Eriksen reagerer også på framstillingen av namal-folket som primitive, les saken Den store reisebløffen (På Høyden, 6.12.10)

Men likevel: Den store reisen: Null forståelse for antropologenes kritikk

Den første episoden fikk mange protester. Ny Tid avslørte at NRK betalte indianere til å kle seg naken for å framstå som “primitive”. Thomas Hylland Eriksen var ikke den eneste som mente det var skandaløst at NRK sendte programmet, se tidligere sak Primitive indianere eller primitive journalister?.

Sesong 2 av Den store reisen er igang. Har NRK lært av kritikken? Eller fortsetter de med eksotiseringen av andre mennesker?

I dette TV-programmet bor norske familier hos mennesker som NRK betegner som "stammefolk" i Etiopia, Vanatu i Stillehavet og…

Read more

Visuell antropologi: Se vinnerfilmen på nett!

Med filmen Echag om tuareg-nomader i Mali vant Souleymane Diallo fra Visuelle kulturstudier ved Universitetet i Tromsø debutprisen på The Moscow International Festival and Conference of Visual Anthropology.

Dette melder Universitet i Tromsø.

Filmen skal vises på NRK2 i…

Read more

– Blasfemiforbud skaper fred

Er blasfemiforbud en trussel mot demokratiet? Ikke nødvendigvis. I India er det heller en forutsetning, forklarer antropolog Kathinka Frøystad i en kronikk:

Snarere enn å betrakte ytringsfrihet som selve kriteriet for en demokratisk styreform, må vi erkjenne at ytringsfrihet av og til må vike for andre rettigheter som er like essensielle, som frihet fra religiøs forfølgelse.

Provokasjoner relatert til religion er nemlig svært effektive. Dette vet politikere som gjerne øker konfliktnivået i håp om at rollen som fanebærer eller redningsmann kan konverteres til gode valgresultater.

I Gujarat ble i 2002 mellom 1000 og 2000 muslimer “slaktet i pogrom-liknende aksjoner”. Foranledningen var, skriver Frøystad, “falske rykter om at en togbrann hvor 59 hinduiske pilegrimer brant inne, skulle ha blitt påsatt av en muslimsk mobb”:

I India bor det folk av ulik religiøs bakgrunn i hver minste avkrok av landet. Landsbyen hvor to av mine britiske kolleger utførte sin forskning er befolket av kristne og hinduer, med en koloni av muslimske metallarbeidere like ved. Der jeg gjorde feltarbeid bor det i tillegg sikher og buddhister. Multireligiøse lokalsamfunn som dette forutsetter at folk behandler hverandre med et minimum av respekt for hverandres mest ubrytelige grenser. For å begrense eventuelle overtramp trygges respekten også av lovverket.

Men et blasfemiforbud er ikke uproblematisk som blant annet den “høye forekomsten av svakt begrunnede sensurkrav og den manglende politiske uavhengigheten i de laveste rettsinstansene” viser. Antropologen går heller ikke inn for å gjenopplive blasfemiparagrafen Norge.

Uansett er det viktig å komme vekk fra en dogmatisk dyrking av ytringsfriheten. Vi må i større grad bedømme lovparagrafer og provokasjoner ut fra deres faktiske virkninger, mener hun. “Selv ville jeg i alle fall ha følt alvorlig sjelekval hvis mine egne publikasjoner skulle medføre at uskyldige liv går tapt”, avslutter hun.

>> les hele kronikken i På Høyden (tidligere publisert i Klassekampen)

Kathinka Frøystads argumentasjon minner meg om Thomas Hylland Eriksens definisjon av kosmopolitisme. Kosmopolitisme kan sammenlignes med å respektere røykeforbudet: En tar hensyn til hverandre fordi en anerkjenner at en lever i den samme verden uten at en trenger å være enig i hva som er det gode liv.

Kathinka Frøystad er en av flere bidragsytere i en bok som nettopp ble lansert: Demokrati på indisk.

Les intervjuer med henne: Religion i retur (Universitetet i Bergen) og Mellom Bergen og Bollywood (Kula Kula) og to eldre kronikker i Dagbladet: India og Pakistan endelig på talefot (3.7.1997) og Den seiglivede fremmedfrykten (21.2.97).

For et annet perspektiv på fred og sameksistens i India, se tidligere sak om Tereza Kuldovas masteroppgave That’s why there is peace.

Er blasfemiforbud en trussel mot demokratiet? Ikke nødvendigvis. I India er det heller en forutsetning, forklarer antropolog Kathinka Frøystad i en kronikk:

Snarere enn å betrakte ytringsfrihet som selve kriteriet for en demokratisk styreform, må vi erkjenne at ytringsfrihet av og…

Read more

Rapport: Tiggere vil hjelpe seg selv

“A person too?” Foto: Craig Allen, flickr

Hvem er tiggerne? Hvorfor tigger de? Hva kan gjøres for å bedre deres situasjon? Kofoeds Skole har nettopp publisert rapporten Tiggere i København som ble utarbeidet av Louise Christensen, bachelor i antropologi ved Københavns Universitet.

Hellere avissælger end tigger, oppsummerer dinby.dk.

Tiggerne mener selv, at hvis de skal ændre deres liv, skal det komme indefra og være dem selv, der gør det – samfundet kan ikke hjælpe. Det er derved dem selv, der aktivt vælger at sælge hjemløseaviser, frem for at stå og tigge på gaden.

De fleste tiggerne beskriver selve tiggingen som ydmykende, ubehagelig og skamfull, skriver forskeren i septemberutgaven av Kofoeds Avis (pdf).

Tiggerne vil helst hjelpe seg selv. Det de trenger er altså konkrete tilbud. Hjemløsavisen Hus Forbi er bare et av mange mulige løsninger, påpeker antropologen i rapporten:

At avissalg har gjort det muligt for tiggerne at vælge en anden måde at skaffe penge på, dog for mange periodisk afbrudt af tiggeri, er måske udtryk for, at tiggerne også på andre områder gerne ville vælge noget andet, hvis det var tilgængeligt, fordelagtigt, virkede overkommeligt, trygt og muligt for dem.

>> last ned hele rapporten (pdf)

I sin masteroppgave i antropologi om tiggere i Oslo kom Ben C. Pedersen fram til at det å selge hjemløsavisen =Oslo “er ikke nok for å bli tatt inn i varmen”.

SE OGSÅ:

Antropolog: “Umoralsk å kaste ut tiggerne”

Interview: Anthropologist studied poor fast food workers in Harlem

Poverty and health policies: Listening to the poor in Bangladesh

Professor studies society’s poor by picking through trash

Anthropologist calls for a greater appreciation of child labor

Den ukjente fattigdommen på Nord-Grønland

Etnisk fattigdom i Norge?

"A person too?" Foto: Craig Allen, flickr Hvem er tiggerne? Hvorfor tigger de? Hva kan gjøres for å bedre deres situasjon? Kofoeds Skole har nettopp publisert rapporten Tiggere i København som ble utarbeidet av Louise Christensen, bachelor i antropologi ved…

Read more

Kjønnsroller hindrer miljøvern?

Kunnskap om kjønnsroller er viktig når Norge skal bli mer miljøvennlig. Dette påpeker antropolog Tanja Wintherforskning.no.

Det er derfor en fordel at samfunnsvitere og ingeniører jobber sammen når man innfører ny teknologi.

Hun nevner blant annet en studie fra Sverige om innføringen av varmepumper og pelletsovner:

Det gikk greit så lenge det var mennenes rom, som de tekniske rommene, der varmtvannstanken er, garasjen, utvendig og så videre. Varmepumper gikk greit for det gikk rett ned i fars rom, men når du fikk inn pellets så skulle det plutselig inn i stua til mor, og det var ikke hun så interessert i. Hun ville ikke ha for mye bøss, eller ha noe av at hver uke skulle man bære pellets og styr inn der.

Så da plutselig krysset det en mann/kvinne barriere i huset for at folk tar det i bruk. Det er så lett å glemme at også her hjemme har ting sine kulturelle forklaringer.

– les hele saken på forskning.no

Tanja Winther er både ingeniør og antropolog. Hun disputerte ifjor med en avhandling om innføringen av strøm i Zanzibar.

SE OGSÅ:

How electricity changes daily life in Zanzibar – Interview with anthropologist Tanja Winther

Kan antropologi brukes til å minske energiforbruket?

Designantropologi: Studenter på feltarbeid for å designe espressomaskiner og lekeplasser

Sexual anthropologist explains how technology changes dating, love and relationships

Kunnskap om kjønnsroller er viktig når Norge skal bli mer miljøvennlig. Dette påpeker antropolog Tanja Winther på forskning.no.

Det er derfor en fordel at samfunnsvitere og ingeniører jobber sammen når man innfører ny teknologi.

Hun nevner blant annet en studie…

Read more