search expand

Intervju med Fredrik Barth: – Mangler et språk for avmakt

Iselin Åsedotter Strønen, Utveier Nr 5 (18.4.05)

Fredrik Barth er en bauta innenfor sosialantropologi, både nasjonalt og internasjonalt. Gjennom en mannsalder har han bodd i og blitt kjent med småsamfunn over hele verden. Utveier spurte hvordan han har sett disse forandre seg i takt med den økonomiske globaliseringen.

– Det jeg synes er trist, er at jeg hadde en naiv forhåpning om at den tredje verden skulle få mer autonomi, at vanlige mennesker skulle få styre sine liv. Men slik ble det ikke. Føringene er så overveldende, at alt må lønne seg, gi bedre avkastning og avkastningen skal måles utelukkende i en forretningsmessig ramme. Det betyr at det blir dype og grunnleggende forandringer i folks livsmønstre som de ikke velger, men som fremtrer som om de er nødvendige og uavvennlige. Det fører til at vårt samfunn, og små samfunn rundt omkring ikke har styring over seg selv.

– Vi blir lett beruset av vår egen kunnskap innenfor vår egen kulturelle ramme. Om folk i større grad kan leve med en antropologisk snert sånn at de nærmer seg andre ting i ydmykhet, ta det innover seg og få det omgjort til egenerfaring, så utvider det deres horisont og deres eget livsrom, sier Fredrik Barth. >> les mer

SE OGSÅ:
Fredrik Barth: Kunnskap gjør verden mindre truende
Fredrik Barth: – Uvitenhet i Vesten holder liv i Taliban

Iselin Åsedotter Strønen, Utveier Nr 5 (18.4.05)

Fredrik Barth er en bauta innenfor sosialantropologi, både nasjonalt og internasjonalt. Gjennom en mannsalder har han bodd i og blitt kjent med småsamfunn over hele verden. Utveier spurte hvordan han har sett disse forandre…

Read more

Samerna vill synas i EU

Hufvudstadsbladet (Helsinki)

Sametinget vill att Finland ska bli mer aktivt när det gäller att lyfta fram samerna på unionsnivå. – EU har väldigt bra principer för ursprungsbefolkningar när man har att göra med ett tredje land. Men inom unionen finns det ingen policy för samerna, säger Anne Nuorgam, vice ordförande för Sametinget i Finland. Sametinget i Finland hoppas att Finlands regering ska kunna vara initiativtagare till en mer aktiv politik. >> les mer

SE OGSÅ:
Globalisering – positivt for urfolkene (egen tekst)

Hufvudstadsbladet (Helsinki)

Sametinget vill att Finland ska bli mer aktivt när det gäller att lyfta fram samerna på unionsnivå. - EU har väldigt bra principer för ursprungsbefolkningar när man har att göra med ett tredje land. Men inom unionen finns det…

Read more

– Let etter det vi har felles!

Uniforum, UiO

I forrige måned besøkte professor i filosofi Uma Narayan Universitetet i Oslo, hvor hun deltok på et forskerkurs. Et av rådene hun gir sine norske kolleger, er at de aldri skal skrive eller tale om en ikke-vestlig gruppes problemer isolert og løsrevet, men isteden lete etter den hjemlige parallellen til det samme fenomenet eller problemet. >> les mer

SE OGSÅ:
Plukker fra hverandre vår forståelse av kultur og tradisjoner

Uniforum, UiO

I forrige måned besøkte professor i filosofi Uma Narayan Universitetet i Oslo, hvor hun deltok på et forskerkurs. Et av rådene hun gir sine norske kolleger, er at de aldri skal skrive eller tale om en ikke-vestlig gruppes problemer…

Read more

Ny bok om Bauman og det postmoderne

Ny Tid

I den nylig utkomne boka “Moralsosiologi. En introduksjon til Zygmunt Bauman” tar Øystein Nilsen for seg Baumans syn på moderniteten, postmoderniteten og betingelsene for å handle moralsk i disse epokene. Jødeutryddelsen representerer for Bauman moderniteten i ytterste konsekvens.

Moderniteten er preget av en nærmest fetisjistisk renhets- og ordensideologi, der en byråkratisk fornuftskultur forsøker å kvele samfunnslivets komplekse og kompliserende dynamikk ved å opprette kontroll for enhver pris. Byråkratiseringen gjør menneskene til brikker i et maskineri som er så stort og uoversiktlig at ansvaret for systemets slutthandlinger forvitrer. Moderniteten forakter alt og enhver som skaper uorden. Derfor er den fremmede, som ikke passer inn i nasjonale og ideologiske modernitetsprosjekter, et problem.

Øystein Nilsen har skrevet en interessant bok fordi den er av de første forsøkene på en samlet fremstilling og drøfting av Zygmunt Baumans forfatterskap på norsk. >> les mer

SE OGSÅ:

Øystein Nilsen: Zygmunt Baumans moralbegrep (Morgenbladet, 1.4.05)

Thomas Hylland Eriksen: Moderniteten og apartheid (Morgenbladet, 6.6.03)

Lasse Midttun: Moderniteten og Holocaust – årets fagbok (Morgenbladet, 2.2.98)

Ny Tid

I den nylig utkomne boka "Moralsosiologi. En introduksjon til Zygmunt Bauman" tar Øystein Nilsen for seg Baumans syn på moderniteten, postmoderniteten og betingelsene for å handle moralsk i disse epokene. Jødeutryddelsen representerer for Bauman moderniteten i ytterste konsekvens.

Moderniteten er…

Read more

Børs og bibliotek: Det er bonanza i kunnskapsmarkedet

Morgenbladet

Markedet for intellektuell eiendom er besynderlig, som marked betraktet. De egentlige innholdsleverandører, altså forskerne som sender inn sin artikler, leverer stoffet gratis. Og de fleste av dem har utført forskningen på lønn fra staten. Men for at resultatene skal leses av andre innen fagfeltet, må staten, gjennom bibliotekene, betale store summer. Det markedsmessig underlige stanser heller ikke der.

Prisutviklingen taler tydelig om hvilken gunstig posisjon de internasjonale forlagshusene er i. De siste fire årene har det største av dem, Nederland-baserte Reed-Elsevier økt prisene med 36 prosent. En av de andre store leverandørene, SAGE, har økt prisen med 93,5 prosent på fem år >> les mer

SE OGSÅ:

En konsekvens av utviklingen skissert ovenfor, er stiftelsen av Open Access bevegelsen som Morgenbladet merkelig nok ikke omtaler:

Vitenskap for alle – For fulltekst-publisering på nettet (Jørgen Moland, Institutt for samfunnsforskning)
Del viten på nettet! Forskere for fri tilgang til kunnskap (antropologi.info, 1.11.04)
Open Access og Open Source Anthropology (antropologi.info spesial)

Morgenbladet

Markedet for intellektuell eiendom er besynderlig, som marked betraktet. De egentlige innholdsleverandører, altså forskerne som sender inn sin artikler, leverer stoffet gratis. Og de fleste av dem har utført forskningen på lønn fra staten. Men for at resultatene skal leses…

Read more