search expand

Negritude som en politisk strategi

Högskolan i Trollhättan/Uddevalla / forskning.se

Begreppet negritude föddes som ett motstånd mot rasismen som var inneboende i kolonialismen. Negritude, eller idén om negerhet, har ansetts vara essentialistisk, det vill säga att en svart person besitter särskilda kvaliteter oberoende av var, när och under vilka omständigheter han eller hon lever. Mikela Lundahl fokuserar i sin doktorsavhandling i idé- och lärdomshistoria på den politiska verklighet som negrituderörelsen hade att förhålla sig till. Vad kom det sig att rörelsen valde att bygga sin identitet kring föreställningen om vad som är afrikanskt – det argument som den dominerande vita kulturen använt sig av för att förtrycka de svarta? Avhandlingen är den första på svenska om negritudebegreppet. >> les mer

Högskolan i Trollhättan/Uddevalla / forskning.se

Begreppet negritude föddes som ett motstånd mot rasismen som var inneboende i kolonialismen. Negritude, eller idén om negerhet, har ansetts vara essentialistisk, det vill säga att en svart person besitter särskilda kvaliteter oberoende av var, när…

Read more

Eksotisering: Skolan gör barnen till invandrare

Lärarnas tidning

Kalla det vad fan du vill”. Så heter en nyutkommen roman av 25-åriga Marjaneh Bakhtiari. Klarsynt beskriver hon invandrarfamiljer och etniska svenskar. Hon är född i Teheran och kom till Sverige som sjuåring. Efter gymnasiet har hon växlat arbete med studier i bland annat socialantropologi och franska.

Skolans värld spelar en stor roll i ”Kalla det vad fan du vill”. Marjaneh Bakhtiari skriver att det är skolan som gör barnen till invandrare. – När skolan ber barnen att berätta om ”sin” kultur så innebär det ju att de skiljs ut.

I berättelsen finns musikläraren Carina som så gärna vill ta del av barnens genuina kultur och levande folkmusik. Men de elever som hon upplever som så främmande är uppvuxna med Bolibompa och MTV, liksom hennes egna barn. De traditioner hon vill se, är för dem deras föräldrars värld. >> les mer

SE OGSÅ:
Nysvensk, färgstark, mångkulturell? – “Kalla det vad fan du vill” (11.3.05)
Hva er kultur? Hvordan takle fremmed kultur? (egen tekst, 15.1.03)

Lärarnas tidning

Kalla det vad fan du vill”. Så heter en nyutkommen roman av 25-åriga Marjaneh Bakhtiari. Klarsynt beskriver hon invandrarfamiljer och etniska svenskar. Hon är född i Teheran och kom till Sverige som sjuåring. Efter gymnasiet har hon växlat arbete…

Read more

Avgjørende å forstå de nye mediene

Universitetet i Bergen

(via jill/txt) Vår tids viktigste omveltninger foregår innen teknologi og kommunikasjon. Det er utrolig viktig å forstå og kunne bruke de nye mediene, mener Jill Walker, førsteamanuensis og nyvalgt styrer ved Seksjon for humanistisk informatikk, UiB. – Network literacy heter det på engelsk. Vi har ikke noe godt ord for det på norsk. Men det handler altså om evnen til å finne, filtrere og bruke digitale medier. Å forstå den nye kulturen, som er skapt digitalt.

– Internett åpner for helt nye måter å fortelle på. Man kan legge inn lyd og bilder, eller også lenker til andre sider. Interaktivitet og samhandling står sterkt i den elektroniske litteraturen, noe som gjør litteraturen til noe sosialt, og det er viktig for meg. Ikke minst gjelder dette i weblogging, oftest kalt blogging.

– Jeg begynte med blogging fordi jeg var nysgjerrig og ville teste det ut. Samtidig var det en slags reaksjon mot det akademiske språket. Å skrive hovedfagsoppgave dreide seg blant annet om å tilegne seg et akademisk språk. Men i blogging finnes ingen definerte spilleregler, det er et fritt sted. Denne friheten tar jeg så tilbake til mine akademiske skriverier. Som akademiker skriver jeg nå i en personlig, akademisk stil. >> les mer

SE OGSÅ:
jill/txt – Jill Walkers blogg
Jill Walker: Alle forskere bør skrive weblogg (forskning.no)
Del viten på nettet! Forskere for fri tilgang til kunnskap (antropologi.info, 1.11.04)

TIPS
For norske blogger-tjenester, se www.weblogg.no. Ellers se www.blogger.com.

Universitetet i Bergen

(via jill/txt) Vår tids viktigste omveltninger foregår innen teknologi og kommunikasjon. Det er utrolig viktig å forstå og kunne bruke de nye mediene, mener Jill Walker, førsteamanuensis og nyvalgt styrer ved Seksjon for humanistisk informatikk, UiB. – Network…

Read more

– De som virkelig kan trenge å bli integrert er Fremskrittspartifolk

Thomas Hylland Eriksen, Dagbladet

Det som særlig kjennetegner den norske debatten om innvandring, er ikke optimistiske drømmerier, men bekymring. Bekymringen har fått dominere altfor mye. Innvandringen til Norge har på en rekke områder vært mer vellykket, for alle involverte, enn man kan få inntrykk av i mediene.

Det er nødvendig å fortsette diskusjonen om hvor mye, og hva, innbyggerne i et land må ha felles for at oppslutningen om samfunnets felles institusjoner ikke skal forvitre. Her er det langtfra sikkert at innvandrere avviker mer enn andre i samfunnet. Det kan endog hevdes at de som virkelig trenger å bli integrert er Fremskrittspartifolk, eller militante kristne, eller nyrike skattesnytere, og ikke innvandrere flest. >> les mer

Thomas Hylland Eriksen, Dagbladet

Det som særlig kjennetegner den norske debatten om innvandring, er ikke optimistiske drømmerier, men bekymring. Bekymringen har fått dominere altfor mye. Innvandringen til Norge har på en rekke områder vært mer vellykket, for alle involverte, enn man…

Read more

Nederlenderne strømmer til Norge

Fedrelandsvennen

Nederlenderne strømmer til Norge. De tar i bruk bygder og kommuner nordmenn rømmer fra. Et av disse stedene er Fyresdal i Ves-Telemark. Her har nærmere 70 nederlendere i løpet av to-tre år brutt land, bygd seg småbruk på 100 mål og kjøpt fraflyttede hus. De har overtatt bakeri, konditori, gjestgiveri, bussgarasje, hotell og flyplass som ingen andre klarer å drive. Hvorfor kommer de hit? Hvordan klarer de å skape ny virksomhet der andre gir opp? Hvordan liker de innfødte folketilstrømmingen? >> les mer

SE OGSÅ:
Satser på nederlendere: Allerede neste år satser samarbeidsprosjektet blilyst:-) på at 20 nederlandske familier har har etablert seg i enten Røros, Holtålen, Midtre Gauldal eller Rennebu (Adressavisa, 5.4.05)

– Jeg forelsket meg pladask i Røros og kan ikke tenke meg å flytte tilbake til Nederland for noen pris (Adressavisa, 5.4.05)

Ja til nederlendere, tja til flyktninger: Samtidig som flyktninger med oppholdstillatelse ikke får plass i kommune-Norge, betaler kommuner hundretusener for å få nye nederlandske bosettere (Vårt Land, 29.3.05)

Norske utkantkommuner jakter på gründere fra trangbodde Nederland (Økonomisk Rapport, 10.11.2005)

Fedrelandsvennen

Nederlenderne strømmer til Norge. De tar i bruk bygder og kommuner nordmenn rømmer fra. Et av disse stedene er Fyresdal i Ves-Telemark. Her har nærmere 70 nederlendere i løpet av to-tre år brutt land, bygd seg småbruk på 100 mål…

Read more