Apollon, UiO
– Samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning i Norge har stivnet i den kalde krigens logikk. Akademia henger ikke med i utviklingen av det nye verdensbildet. Det norske akademia lider av et trehodet kompleks uttrykt gjennom begrepene nasjonalromantikk, eurosentrisme og orientalisme, sier idéhistoriker og forfatter Dag Herbjørnsrud.
Pensum i filosofihistorie til forberedende prøver får det glatte lag for å presentere ”tenkningens historie” som et eksklusivt europeisk fenomen og å utelukke østlig påvirkning av europeisk filosofi. Han har også gått til angrep på nyere norske historiebøker. – Problemet er at Norge i disse bøkene framstilles som en homogen størrelse og det flerkulturelle som et nytt fenomen, sier Herbjørnsrud.
Han er opptatt av at eurosentrismen fortsatt preger akademia og at dette i dag viser seg tydelig på to fronter: det er altfor få som forsker på USA eller kan noe om den islamske verden: – Det vi trenger er postmoderne ”praksis”, det vil si at noen faktisk omsetter det teoretiske grunnlaget og gjør noe med tingene, for eksempel endrer pensum eller skriver nye lærebøker. Problemet er at så mange av våre akademisk vedtatte, mytologiske sannheter blir repetert, istedenfor å bli utfordret, sier Herbjørnsrud. >> les mer
Apollon, UiO
– Samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning i Norge har stivnet i den kalde krigens logikk. Akademia henger ikke med i utviklingen av det nye verdensbildet. Det norske akademia lider av et trehodet kompleks uttrykt gjennom begrepene nasjonalromantikk, eurosentrisme og orientalisme,…
Read more
