search expand

Ei øy i Oslofjorden og Finnmarksvidda. To sider av samme sak?

Skjalg Fjellheim, Dagbladet

HUSKER du Østre Bolærne? Og hvordan Jens Stoltenberg spratt fram i TV-ruta for å beskytte «folkets eiendom», da Forsvaret ville selge til Smits Venner? Det gjaldt å unngå den nasjonale katastrofen det ville bli dersom strandperlen endte opp på private hender. Derimot hører vi lite om de samme fellesskapsverdiene når statens eiendom i et helt fylke – Finnmark – nå kan bli stykket opp og privatisert, i pakt med tidsånden.

DEN nye finnmarksloven skal avklare bruks- og eiendomsretten i et fylke der staten i dag forvalter 96 prosent av grunnen. En unik allmenning kan nå bli erstattet av et system der privatpersoner og familier, ved hjelp av stamtavla, kan få tinglyst privat eiendomsrett til land og vann. >> les mer

SE OGSÅ:

Samers og finnmarkingenes rettigheter (Ny Tid, 2.4.05)

Sier nei til «Berlinmur»: Sjøsamen Herman Klemetsen mener samene skal ha eiendomsretten fra vidda og 50 mil ut i havet. Mens ved et annet kafébord i Lakselv mener karene det er horribelt at en minoritet skal få majoritetsmakt (Finnmark Dagblad, 11.3.05)

Enighet om Finnmarksloven? Finnmark for Finnmarkinger? (3.3.05)

Finnmarksloven – samleside av NRK

Skjalg Fjellheim, Dagbladet

HUSKER du Østre Bolærne? Og hvordan Jens Stoltenberg spratt fram i TV-ruta for å beskytte «folkets eiendom», da Forsvaret ville selge til Smits Venner? Det gjaldt å unngå den nasjonale katastrofen det ville bli dersom strandperlen endte opp…

Read more

Eget program for migrasjons- og innvandringsforskning – igjen

Forskningsrådet

Helt siden midt på 1980-tallet har forskningsrådene hatt egne programmer på migrasjons- og innvandringsfeltet. Det siste, IMER (Program for Internasjonal Migrasjon og Etniske Relasjoner), ble avsluttet i 2001. Styret i Divisjon for store satsinger har nå vedtatt å gjenopprette IMER som eget program for perioden 2005-2010. >> les mer

Forskningsrådet

Helt siden midt på 1980-tallet har forskningsrådene hatt egne programmer på migrasjons- og innvandringsfeltet. Det siste, IMER (Program for Internasjonal Migrasjon og Etniske Relasjoner), ble avsluttet i 2001. Styret i Divisjon for store satsinger har nå vedtatt å gjenopprette IMER…

Read more

Feltarbeid blant lesber i Spania

Kilden, Forskningsrådet

Sosialantropolog Monica Bothner har gjort feltarbeide blant lesbiske som var barn under det homofobe Franco-diktaturet som styrte Spania fram til 1975. I ett år fulgte hun en lesbisk vennegjeng i 30-40 årsalderen. Hun kom hjem med nye perspektiver både på det spanske og norske homolivet. Resultatet var hovedfagsoppgaven La Papaya Verde – en gruppe lesbiske kvinner i Barcelona, ved Universitetet i Oslo, sosialantropologisk institutt.

– Her i Norge lever du som lesbisk enten åpent eller skjult. Men blant de lesbiske informantene mine i Barcelona var det mange som ikke tok noe oppgjør med familien. De levde på mange måter i en lesbisk ghetto, der de kunne være åpne til daglig, mens de stort sett skjulte sitt lesbiske liv for familie og arbeidsgivere, sier Bothner.

Seksuell identitet var det som knyttet dem sammen, på tvers av etnisk tilhørighet og sosial klasse. – Flere av dem var seksuelle “flyktninger” fra Latin-Amerika og hadde i voksen alder valgt å flytte til Spania for å leve mer åpent der. Mange av disse var der illegalt. De hadde kommet på turistvisum eller som studenter, og så blitt værende. >> les mer

Kilden, Forskningsrådet

Sosialantropolog Monica Bothner har gjort feltarbeide blant lesbiske som var barn under det homofobe Franco-diktaturet som styrte Spania fram til 1975. I ett år fulgte hun en lesbisk vennegjeng i 30-40 årsalderen. Hun kom hjem med nye perspektiver både…

Read more

– Tatoveringer som uttrykk for tro og religiøsitet

I Klassekampen leser vi om en ny bok av religionshistoriker Siv Ellen Kraft: “Den ville kroppen. Tatovering, piercing og smerteritualer idag”. – Det har overraska meg kor mykje meining folk legg i kroppsmerka si. Mange nyttar tatoveringar som “minnesmerke” og “utviklingssymbol”, sier hun til Klassekampen.

“Med dette mener Kraft markeringar av skilsetjande, jamvel traumatiske hendingar i livet, som overgrep eller sorg. Store omveltningar som oppbrot og skilsmål eller inngangen til et nytt livsprosjekt, skifte av livsstil, av partner, familiestand eller arbeid til dømes.”

Kraft assosierer tatoveringer med overgangsriter og uttrykk for en “individorientert nyreligiøsitet”. (Klassekampen, 4.4., side 16/17)

LES MER:

Merker for livet: Religionsviter Siv Ellen Kraft forsker på nyreligiøsitet og kroppsmodifikasjon (Tromsøflaket, 4.9.03)

De fleste synes det ser vondt ut. Men Linnea (20) opplever piercingen som renselse. Nå studerer norske forskere på hva som får oss til å velge smerten frivillig (Dagbladet, 18.2.02)

I Klassekampen leser vi om en ny bok av religionshistoriker Siv Ellen Kraft: "Den ville kroppen. Tatovering, piercing og smerteritualer idag". - Det har overraska meg kor mykje meining folk legg i kroppsmerka si. Mange nyttar tatoveringar som "minnesmerke" og…

Read more

Unni Wikan – Uredd dame mellom to kulturer

Velferd 2/05

Utskjelt på det groveste. Uthengt som rasist. Fordi hun sa ting om innvandringspolitikken som det ikke var stuerent å si. Selv så sent som i 2002, da Wikan ga ut boken «Generous Betrayal. Politics of Culture in the New Europe», blåste det kraftig rundt professoren. Det var like før hun ikke orket mer og trakk seg fra all offentlig debatt. Igjen ble hun beskyldt for å innta et grumsete ståsted.

Og Wikan er ikke i tvil om hva som gjør at mange, både forskere og andre, er redde for å uttale seg i innvandringsdebatten.
– Det er redselen for å bli stemplet som rasist. I toneangivende kretser er det en holdning som sier at moral innebærer å være snill og god uten grenser. >> les mer

SE OGSÅ:
Vilje til tålmod – Unni Wikans bok “Medmennesker”

Velferd 2/05

Utskjelt på det groveste. Uthengt som rasist. Fordi hun sa ting om innvandringspolitikken som det ikke var stuerent å si. Selv så sent som i 2002, da Wikan ga ut boken «Generous Betrayal. Politics of Culture in the New…

Read more