search expand

Vitenskap for alle – For fulltekst-publisering på nettet

Jørgen Moland, Institutt for samfunnsforskning, Bladet Forskning

«Forskningen skal formidles», heter det i de fleste intensjonserklæringer fra norske forskningsinstitusjoner. Spørsmålet er om ikke viljen er større enn evnen. Et første skritt er at alle tekster som dokumenterer forskningsprosjekter, i den grad det er mulig rent opphavsrettslig, legges ut i fulltekst på Internett.

Det er en seiglivet myte at forskeren og forskningsinstitusjonen taper penger på fulltekstpublisering på nett. Min erfaring er at skjermteksten i mange tilfeller fører til økt salg av papirversjonen. Hovedgrunnen til dette må være at leseren vet hva han får og dermed har bedre grunnlag for å kjøpe teksten.

Et annet argument for at vitenskapelige artikler bør legges på nettet, er at det styrker selve motivet for akademisk publisering, nemlig at andre leser og refererer til teksten. En amerikansk studie viste allerede i 2001 at sannsynligheten for å bli referert til er tre ganger så stor dersom teksten ligger tilgjengelig på nett. >> les mer

SE OGSÅ:

Del viten på nettet! Forskere for fri tilgang til kunnskap (antropologi.info, 1.11.04)

antropologi.info’s spesial om Open Access Anthropology – antropologisk kunnskapsdeling på internett

Jørgen Moland, Institutt for samfunnsforskning, Bladet Forskning

«Forskningen skal formidles», heter det i de fleste intensjonserklæringer fra norske forskningsinstitusjoner. Spørsmålet er om ikke viljen er større enn evnen. Et første skritt er at alle tekster som dokumenterer forskningsprosjekter, i den grad…

Read more

Kvenene – et upåaktet folk i Norge

Pia Lane, Stipendiat, Institutt for lingvistiske fag, UiO i Aftenposten

Det er ikke så lenge siden svært få nordmenn hadde hørt om kvenene eller var klar over at det finnes steder i Nord-Norge hvor finsk snakkes til daglig. Kvenenes historie i det som i dag er Norge strekker seg langt tilbake i tid. Flertallet kom før de endelige grensene ble fastsatt. Kysten av Nord-Norge har vært et multikulturelt og flerspråklig område i århundrer, og folk har flyttet frem og tilbake mellom kysten og innlandet.

Spørsmålet om Norge skal gi rettigheter til kvensk som et nytt minoritetsspråk ligger til behandling på Regjeringens bord. Kvensk er et truet minoritetsspråk i Norge. Hvis ikke drastiske tiltak iverksettes snart, vil det være for sent å snu språkskiftet. Det flerspråklige Nord-Norge er en del av Norges kulturelle arv, og en arv vi har forpliktet oss til å bevare og styrke gjennom ratifiseringen av Minoritetsspråkspakten. >> les mer

SE OGSÅ:

Om Pia Lane’s forskningsprosjekt: Language Shift in Two Bilingual Communities. A Comparative Study

«Kuosuvaaran tankan» – Første roman på kvensk

Vadsø museum / Ruija Kvenmuseum: Hva betyr kven? Hvem er kvener?

Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveeniliitto

Pia Lane, Stipendiat, Institutt for lingvistiske fag, UiO i Aftenposten

Det er ikke så lenge siden svært få nordmenn hadde hørt om kvenene eller var klar over at det finnes steder i Nord-Norge hvor finsk snakkes til daglig. Kvenenes historie i…

Read more

– Klasse minst like viktig som etnisitet

Kulturell kompleksitet i det nye Norge, UiO

Spesialpedagog Ivar Morken ønsker å studere pakistanske foreldres forhold til den norske skolen. Er de kjent med hvilke rettigheter de har? Hva forventer de? Og ikke minst: Hvordan klarer skolen å involvere foreldrene? Hvilke lærerholdninger og hvilke barrierer fins?

Men kulturell kompleksitet dreier seg for ham like mye om klasseforskjeller i Gudbrandsdalen som om innvandring fra fjerne land. >> les mer

Kulturell kompleksitet i det nye Norge, UiO

Spesialpedagog Ivar Morken ønsker å studere pakistanske foreldres forhold til den norske skolen. Er de kjent med hvilke rettigheter de har? Hva forventer de? Og ikke minst: Hvordan klarer skolen å involvere foreldrene? Hvilke…

Read more

Stadig flere foreldre ønsker at barna skal lære å snakke samisk i barnehagen

ANB

På fire år har antallet barn i barnehager med samisk språktilbud økt med 323, ifølge Sametingets språkundersøkelse i 2004. I Oslo skal den samiske barnehagen utvide kapasiteten, det samme skjer i Tromsø. Og i Alta får de snart eget bygg. Pedagogikkprofessor Asle Høgmo ved Universitetet i Tromsø har lagt merke til at samer er i ferd med å bli mer språkbevisst. Blant alle samiske grupper er det prosjekter på gang for å styrke språket. >> les mer

SE OGSÅ
Info om morsmålsdagen 21.2.05 og samisk språk (UNESCO)

ANB

På fire år har antallet barn i barnehager med samisk språktilbud økt med 323, ifølge Sametingets språkundersøkelse i 2004. I Oslo skal den samiske barnehagen utvide kapasiteten, det samme skjer i Tromsø. Og i Alta får de snart eget bygg.…

Read more

Det hellige rommet mellom kristne og muslimer

Forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge (Culcom), UiO

– Jeg vil utforske rommet imellom. Rommet mellom kristne og muslimer. Jeg lurer på om det fins et åpent landskap som vi deler som ingen kan ta kontroll over. Teolog Oddbjørn Leirvik holder på å skrive en ny bok om kristen-muslimsk dialog – et tema som også er sentralt i hans bidrag til Culcom-prosjektet.

– Innvandring har åpnet øynene våre for å se hvor sammensatt etnisk norsk kultur er. For meg var det både en klasse- og kulturreise å flytte fra Vestlandet til Oslo. Min personlige erfaring en kan krysse store kulturelle avstander i Norge. Kanskje er det lettere for folk som har gjort sånne erfaringer å åpne seg for å se kompleksiteten i innvandrerkulturer. Norsk islam er mangfoldig på samme måte som norsk kristendom er mangfoldig. Forskjellene innad i religionene er vel så store som mellom religionene. >> les mer

TIDLIGERE OMTALE:
Interreligiøse studier: Sjeler på vandring – hvordan formes religiøs identitet?

Forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge (Culcom), UiO

- Jeg vil utforske rommet imellom. Rommet mellom kristne og muslimer. Jeg lurer på om det fins et åpent landskap som vi deler som ingen kan ta kontroll over. Teolog Oddbjørn Leirvik…

Read more