search expand

Reindrift = samer mot nordmenn?


Running. Foto: zetson / Bada Bing, flickr

(Lenker oppdatert 4.12.2020) Bønder og samer krangler om reinen, skriver Aftenposten. Men det første som antropolog Cecilie Elen Myrnes la merke til var vennskap mellom nordmenn og samer. Nordmenn var til og med integrert i den daglige reindriften.

“Til min store overraskelse, var vennskap mellom samer og fastboende noe av det første jeg observerte i felten”, skriver Myrnes i masteroppgaven Vi møtes på halvveien? En studie av relasjoner mellom den fastboende befolkningen og reindriftssamer i et sørsamisk område.

Som i Finnmark har det vært en del konflikter knyttet til reindriften i Sør-Trøndelag, også etter Selbu-dommen. Men å framstille konflikten som etnisk slik det ofte gjøres i mediene (“nordmenn mot samer”) har Myrnes lite sans for. Nettverk som krysser etniske grenser er nemlig heller regelen enn unntaket i det sørsamiske området.

Antropologen – som har norsk-samisk-kvensk familiebakgrunn – var spesielt overrasket over at ikke-samiske nordmenn er integrert i reindriften. På en vårflytting trodde hun først først at alle som var med var reindriftssamer. Men der tok hun feil. Fem av dem var ikke samer, men venner av reineierne. De hadde vedlikeholdt nære relasjoner til samene over mange år og ble så godt kjent med reindriften at de har fått status som ”innenfor” i reindriften selv om de ikke var samer.

“Det at nordmenn blir inkludert i så stor grad i den samiske reindriftskulturene var ikke jeg kjent med”, innrømmer hun.

Mange reineiere har dessuten funnet sine ektefeller og samboere i den norske lokalbefolkningen. Mange fra den norske lokalbefolkningen har altså slektninger eller har et utvidet nettverk hvor samer inngår i vennekretsen. Man kan derfor kunne anta at de etniske grensene blir visket ut i noen grad, skriver forskeren.

Hun skriver også om ulike typer økonomisk samarbeid og om bytterelasjoner som er enda mer utpreget enn verdde-ordningen som Harald Eidheim hadde beskrevet tidligere. Hun minner på at dagens reindrift også skaper arbeidsplasser for ikke-samer.

“Selv om konflikt om utmarksressursene har vært sentral i relasjonene mellom samer og nordmenn, så har ikke de økonomiske interessene stått i veien for et symbiotisk forhold mellom partene”, konkluderer hun.

Man kan være litt overrasket over at hun var så overrasket over at det fantes så mange “transetniske” nettverk. Men det er nok slik at den offentlige urfolksdiskursen er preget av svart-hvit-tenkning som usynliggjør nettopp slike forbindelser.

>> last ned oppgaven fra Munin, “Universitetet i Tromsøs åpne vitenarkiv”

Hvor viktig det er at forskere synliggjør forbindelsene mellom menneskene, forklarte kulturhistoriker Devleena Ghosh nylig på et seminar. I en annen masteroppgave beskriver antropolog Tereza Kuldova viktigheten av kryssende nettverk for fredelig sameksistens mellom hinduer og muslimer i Lucknow, India.

Running. Foto: zetson / Bada Bing, flickr

(Lenker oppdatert 4.12.2020) Bønder og samer krangler om reinen, skriver Aftenposten. Men det første som antropolog Cecilie Elen Myrnes la merke til var vennskap mellom nordmenn og samer. Nordmenn var til og…

Read more

Antropologi og konflikt: “Bare det å skrive om det er viktig”

Jeg har begynt å jobbe for Sosialantropologisk institutt i Oslo (SAI) og intervjuet Nerina Weiss. Hun holder på å avslutte sin doktorgrad om konflikten i de kurdiske områdene i Øst-Tyrkia.

Det er i et område som har vært forbudt for utenlandske forskere inntil nylig, og tyrkiske forskere har fått munnkurv. Men folk har et stort behov for å fortelle hva som har skjedd. Bare det å skrive om det er viktig, sier hun. Og noe av det viktigste er å dekonstruere kategoriene ofre og overgripere, å få fram de mange stemmene som ikke blir hørt. Nerina Weiss etterlyser dessuten mer diskusjon om forskningsetikk i konfliktsituasjoner.

>> les hele intervjuet

Antropolog Kristina Johansen samler også historier om en voldelig konflikt. Hun har forsket og jobbet mye i Colombia. Høsten 2004 leverte hun ved Universitetet i Bergen hovedoppgaven ”Som i en boble. Velstående colombianere – vold, usikkerhet og kamp om rom“. I det siste har hun igjen reist rundt omkring i landet og lagt ut mange reportasjer på bloggen sin – på både spansk og norsk.

Også hun skriver om glemte historier og uhørte stemmer. “Hvordan kan jeg si til Blanca at hennes historie – drapet på datteren, flukten fra hjembyen og mangelen på rettsforfølgelse av de ansvarlige – ikke har noen nyhetsverdi i Norge?”, spør hun i teksten Drap uten nyhetsverdi.

I San Onofre: Motstandskamp og glemt historie forteller hun blant annet om Amaury Mogueas kamp for jord og sosiale endringer. Det er “en historie som ikke finnes i historiebøkene, men som fortjener å bli hørt”: Etter tre drapsforsøk, og etter å ha flyktet fra San Onofre til Barranquilla og videre til Bogotá, lever han i dag i hovedstaden, hvor han studerer sosiologi og arbeider for internt fordrevnes rettigheter.

“Jeg har så mange historier jeg ikke vet hvordan jeg skal formidle”, innrømmer hun i et tidligere innlegg kalt “Minnenes veier”:

Det er så vanskelig å snakke om forfølgelsen og volden, det skitne spillet til myndighetene – som sier én ting og gjør noe helt annet – uten at det bare framstår som en surrealistisk, uforståelig verden som alltid har vært og alltid vil være voldelig. Når jeg rusler nedover Bogstadveien føler jeg meg fremmedgjort i mitt eget land.
(…)
Når jeg observerer fredelige landskap i Norge, klarer jeg ikke helt å glemme at det fins andre byer, skoger, elver og landeveier hvor folk sliter, hvor folk prøver å gjøre noe med situasjonen sin, og stadig blir slått ned på i dette forsøket. Jeg tenker at jeg har fått høre disse historiene, og at det ikke bare er for å bære dem med meg der jeg sitter på en eller annen buss, et eller annet tog og minnes.

SE OGSÅ

Fra akademia til menneskerettsarbeid: “Nesten glemt hvordan det er å brenne for noe”

– Føles bra å anvende antropologien i konfliktsituasjoner: Intervju med Ingvild Solvang

Få utstillingsobjektene til å snakke! Intervju med Daniel Winfree Papuga om antropologi og “oral histories”

“Voices”: Anthropologist publishes Palestinian women’s histories

Antropologer forklarer volden i Jamaica

Hva sier forskere om Gaza-krigen?

Antropologer: – Regnskogvern forverrer Kongokonflikten

Kvinner: Ikke ofre, men aktive krigsdeltakere

Conflict Resolution and Anthropology: Why more scholarship on violence than on peace?

Jeg har begynt å jobbe for Sosialantropologisk institutt i Oslo (SAI) og intervjuet Nerina Weiss. Hun holder på å avslutte sin doktorgrad om konflikten i de kurdiske områdene i Øst-Tyrkia.

Det er i et område som har vært forbudt for…

Read more

Townshipfotball, antropologi og flørting med andre nasjoner

– Kriminalitet, kolonihistorie, apartheid, postapartheid, fattigdom og hivproblematikk innskrenker muligheten for et utøylet, personlig og fritt utrykk. Fotballen tilbyr dette etterlengtede frirom.

Dette påpeker Jo Grønlund i sin masteroppgave i antropologi. Han har vært på feltarbeid blant fotballspillere i townshipet i Soweto ikke langt fra Soccer City, der Nederland og Spania skal spille i VM finalen på søndag.

Antropologen fant ut at kolonihistorie og apartheid har skapt en særegen form for fotball som har lite til felles med VM-fotballen.

Fotball slik vi er vant til her i Norge og i VM er først og fremst et lagspill. Slik er det ikke i townshipet. Fotball handler der ofte om på å hevde sin egenhet over det kollektive. Fotballen er der et viktig arena for et individuelt utrykk. Sowetanere har nemlig få andre slike arenaer.

Han utfordrer dermed forestillingen om fotballens universalitet.

“Illusjonen om fotballens universalitet er høyst levende. Det jeg har forsøkt å vise gjennom avhandlingen er mye av det motsatte”, skriver han i oppgaven

Det er ikke slik at et globalt fenomen bare er en større utgave av det samme fenomenet på lokalt nivå. Selv om man forstår hva fotball er, så har man ikke automatisk forstått hva fotball er i Soweto.

>>les intervju med Jo Grønlund og last ned oppgaven

Han er ikke den eneste antropologen som er fascinert av fotball og fotball-VM. For få dager siden kunne vi lese en kronikk i Aftenposten av Hans K. Hognestad. Her skriver han om transnasjonale lojaliteter blant fotballsupportere. “Klubbsupportere lar seg i mindre grad styre av nasjonale gener og følger gjerne opptil flere landslag, oftest med spillere fra de klubbene man er supporter av.” Spesielt nå, når Norge ikke er med, er Fotball-VM i Sør-Afrika en anledning til å flørte uhemmet med andre landslag.

Fotballens kosmopolitisme er noe han skrev mer om i en tidligere kronikk. Jeg kom tilbake fra diverse public viewing arrangementer med lignende opplevelser. Men kosmopolitisme og VM ser ut til å være et underbelyst tema – se saken Football World Cup = an arena of everyday cosmopolitanism?

Sindre Bangstad brukte anledningen til å skrive om hvor lite representativ Nelson Mandela er for dagens Sør-Afrika, og på RORG sine side har vi en kritisk gjennomgang av medienes bilder av Sør-Afrika.

Ellers har antropolog Halvdan Haugsbakken skrevet mye om fotball, og Eduardo Archetti om “Latinos med baller”

SE OGSÅ:

På nett: Masteroppgave om fotballsupportere i Klanen (Vålerenga)

Idrotten bäst på integration – etnografisk studie

Skriver hovedoppgave om italienske fotballsupportere

Forsvarte doktoravhandling om fotball og identitet

World Cup Witchcraft: European Teams Turn to Magic for Aid

– Kriminalitet, kolonihistorie, apartheid, postapartheid, fattigdom og hivproblematikk innskrenker muligheten for et utøylet, personlig og fritt utrykk. Fotballen tilbyr dette etterlengtede frirom.

Dette påpeker Jo Grønlund i sin masteroppgave i antropologi. Han har vært på feltarbeid blant fotballspillere i…

Read more

Ros og slakt for ny bok om polarforsker Knud Rasmussen

Antropolog Kirsten Hastrup har skrevet en over 700 sider tykk og rikt illustrert bok om en av de store polarforskerne – Knud Rasmussen (1879-1933). Boka heter “Vinterens hjerte” og har fått strålende anmeldelser. Bare Knud Michelsen i Information mener at boka fortsetter den i Danmark vanlige ukritiske dyrking av Knud Rasmussen som nasjonalhelt:

Bogen igennem bekræftes det oprindelige velkendte billede af et enestående helstøbt menneske, der med sin charme og livslyst lægger alle ned: »Det var som om selve Knud Rasmussens vitalitet drog andre ind i hans sfære; han hypnotiserede dem eller ‘forheksede’ dem ligefrem, som det er blevet sagt,« står der. Således har han tydeligvis også hypnotiseret og forhekset Kirsten Hastrup, hvad hun mange steder smukt giver udtryk for, men det er selvsagt ikke det bedste udgangspunkt for en videnskabelig eller blot analytisk tilgang.

“Mesterligt portræt af Knud Rasmussen og den arktiske magi”, mener Jes Stein Pedersen i Politiken og gir boka terningkast seks. Anmelderen framhever at “det overdådigt stimulerende og horisontudvidende ved Kirsten Hastrups blik på Knud Rasmussen er, at hun insisterer på at se hans ualmindelighed som i høj grad betinget af mødet med andre mennesker.”

Den grundigste anmeldelsen finner vi på historie-online.dk. Der får vi vite at forfatterens hensikt er ”at vise, hvordan Knud Rasmussens historie er dybt indvævet i en større historie, som i mit perspektiv omfatter koloni-, forsknings-, ide- og litteraturhistorien”. Erik Ingemann Sørensen skriver:

Knud Rasmussen var – om nogen – barn af sin tid. Han blev ”dannet i det 19. århundredes billede, mens der endnu var hvide pletter på kortet, og mens driftige europæere kunne undres og begejstres over mødet med andre folkeslag, samtidig med at de ville forandre og modernisere hele verden”. Det er en grandios pædagogisk tilgang, da læseren herved føres direkte ind i den verden, Knud Rasmussen voksede op i. Traditioner og tankegange, nyopdagelser og erfaringer som det ellers ville være noget uoverskueligt at møde i en anden sammenhæng. Nu får vi den historiske, politiske, videnskabelige og kulturelle baggrund og hører de mange stemmer, der beretter om egen indsats. Størst blandt disse Nansens, der da også blev Knud Rasmussens store idol.

Ingen har tidligere beskrevet Rasmussens liv “med så stort et udsyn og så stor en indsigt” ifølge anmelderen.

Han gir oss også en link til Det kongelige Bibliotek hvor man kan lese de digitaliserte utgavene av Knud Rasmussens dagbøker.

For fire år siden kom filmen The Journals of Knud Rasmussen ut. Den kan ses og lastes ned i sin helhet – også i HD på filmselskapens side Isuma.tv

Antropolog Kirsten Hastrup har skrevet en over 700 sider tykk og rikt illustrert bok om en av de store polarforskerne - Knud Rasmussen (1879-1933). Boka heter "Vinterens hjerte" og har fått strålende anmeldelser. Bare Knud Michelsen i Information…

Read more

– Han moderniserte antropologien

I Klassekampens lørdagsutgave finner vi et lengre essay av antropologen Theodor Barth om antropologen Fredrik Barth. De er ikke i slekt.

Han portretterer Fredrik Barth – en av de store innen antropologien i Norge og i verden – som en tverrfaglig orientert forsker. Barth hentet inspirasjon fra blant annet økonomi, matematikk og geologi.

For Theodor Barth var Fredrik Barth en representant for modernismen i antropologien, leser vi:

Han tilhørte den yngre generasjonen av antropologer i den britiske skolen som brøt med de tidligere oppdagelsesreisende – med deres hang til det eksotiske – og søkte å forankre antropologien i moderne sosiologi: andre folk er rett og slett folk. De er ikke til utstilling, de er vanlige folk som lever andre liv enn oss. Veldig mye av det kritiske arbeidet innenfor denne nye antropologien etter andre verdenskrig, bestod i radikalisere denne kursendringen. Etter hvert som antropologien fikk fartstid på dette sporet, så var ikke målet bare å lære om andre, men å lære av andre.

Fredrik Barth utfordret antatte dikotomier som tradisjonelt – moderne. Han var tidlig ute med å rette søkelyset mot at det ikke finnes ett moderne samfunn (for eksempel det vestlige), men flere.

Som forsker bør man være udogmatisk. Barth foretrakk å gjøre nye feltarbeid på steder der empiriske forholdene stilte hans tidligere erfaringer på prøve.

>> les hele essayet (hjemmeside til Sosialantropologisk institutt ved UiO)

Fredrik Barth er også blitt intervjuet i dagens Klassekampen om situasjonen i Afghanistan, se – Krigen kan ikke vinnes

SE OGSÅ:

Fredrik Barth: “Jo tyngre NATO-krigføring, jo mer støtte til Taliban”

Intervju med Fredrik Barth om moralistisk forskning og antropologi som motefag

Fredrik Barth: “Slutt å kalle fordommer for rasisme”

Envisioning a More Public Anthropology: An Interview with Fredrik Barth

Johannes Fabian: Kritisk oppgjør med seg selv og antropologien

“For teoritung antropologi” – Espen Wæhle intervjuer Georg Henriksen

Norsk antropologi i forfall? Thomas Hylland Eriksen intervjuer Harald Eidheim

I Klassekampens lørdagsutgave finner vi et lengre essay av antropologen Theodor Barth om antropologen Fredrik Barth. De er ikke i slekt.

Han portretterer Fredrik Barth - en av de store innen antropologien i Norge og i verden - som en tverrfaglig…

Read more