search expand

– Behov for mer kunnskap om samisk fiskeri

Tromsøflaket

Det er behov for mer kunnskap om samisk fiskeri, hevder en arbeidsgruppe etablert av Senter for samiske studier ved UiTø. De har satt sammen et program for tverrfaglig forskning på sjøsamisk fiske som har fått det samiske navnet Fávllis. –Vi trenger kunnskaper om både natur og samfunn i de sjøsamiske samfunn slik at naturressursene kan forvaltes uten konflikter, sier professor Svein Jentoft.

Et av delmålene i Fávllis programmet går ut på å inkludere den tradisjonelle samiske kunnskapen i moderne forskning og fiskeriforvaltning. Dette betyr at forskere i større grad vil bli oppfordret til samarbeid med lokale miljø. Siden sjøsamene hovedsakelig bedriver småskalafiske er de hardt rammet av reguleringene som ikke tilpasses deres driftsform, forteller Svanhild Andersen, stipendiat i sosialantropologi og medlem av arbeidsgruppen som har utviklet programmet for Samisk fiskeriforskning, Fávllis. >> les mer

SE OGSÅ:
Forskningsprogrammets hjemmeside

LENKER OPPDATERT 30.11.2023

Tromsøflaket

Det er behov for mer kunnskap om samisk fiskeri, hevder en arbeidsgruppe etablert av Senter for samiske studier ved UiTø. De har satt sammen et program for tverrfaglig forskning på sjøsamisk fiske som har fått det samiske navnet Fávllis. –Vi…

Read more

Om klassereisens tokulturalitet og livet som akademiker

Klassekampen

– I dag ender vi som var «flinkisene» opp med en strålende utdanning og halv stilling kanskje seks måneder av året. Mens «rampen» som ikke engang fikk jobb på Smelteren (geografi fra Odda) ender opp i oljen og jobber to uker på og tre av til syv hundre tusen i året, sier Ove Seljestad, som nylig utga boka «Blind», en bok som kan sier å omhandle klassereisen. Seljestad står fortsatt uten fullført doktorgrad, og uten den kan han bare glemme fast stilling i akademia.

– Jeg har kommet til at jeg er en slags hybrid, eller kreol, for å bruke et begrep fra Fløgstad. Kreolen er et begrep henta fra Louisiana som henspiller på en blanding av fransk og afroamerikansk kultur. Fløgstad bruker det til å snakke om en tokulturell kompetanse.

– For eksempel den til et arbeiderklassebarn som ender i akademia. Slik bruker jeg det. Jeg er en kreol som ikke tar verden for gitt. Som vet at ting kan være annerledes. Som vet at det finnes andre måter å se på verden. Jeg balanserer mellom disse to. Og i det ligger en evig form for fremmedartethet, eller kall det gjerne eksil. >> les mer (lenke oppdatert 5.10.22)

Klassekampen

- I dag ender vi som var «flinkisene» opp med en strålende utdanning og halv stilling kanskje seks måneder av året. Mens «rampen» som ikke engang fikk jobb på Smelteren (geografi fra Odda) ender opp i oljen og jobber to…

Read more

Varför uppfattas vissa individer och grupper som mer främmande än andra?

forskning.se

Niclas Månsson vid institutionen för lärarutbildning vid Uppsala universitet undersöker i sin avhandling de förutsättningar som krävs för att svara på frågan varför vissa individer och grupper framstår som mer främmande än andra. Han gör detta genom att studera den polske sociologen Zygmunt Baumans författarskap. Denne skriver mycket om ”främlingen” och avhandlingen är den första svenska studie som systematiskt går igenom hans författarskap.

— Min avhandling vänder sig till andra forskare som är intresserade av social marginalisering, som ju är ett samhällsproblem. När normer skapas, exempelvis inom skolan, skapar samtidigt bilden av det som inte är norm, säger Niclas Månsson. >> les mer

forskning.se

Niclas Månsson vid institutionen för lärarutbildning vid Uppsala universitet undersöker i sin avhandling de förutsättningar som krävs för att svara på frågan varför vissa individer och grupper framstår som mer främmande än andra. Han gör detta genom att studera den…

Read more

Norge – verdens beste land for antropologer?

“Norge er det eneste landet i verden der antropologer blir tatt alvorlig som intellektuelle i offentligheten.” Det sa nylig en belgisk venn til den amerikanske antropologiprofessoren Alex Golub (for tiden Hawai’i Pacific University) og nevner blant annet Thomas Hylland Eriksens rolle. Golubs innlegg dreier seg ellers først og fremst om populære etnografier – som også er interessant lesning >> les mer

(unntaksvis en henvisning til en engelskspråklig nyhet, de er vanligvis samlet på den engelskspråklige siden på antropologi.info)

"Norge er det eneste landet i verden der antropologer blir tatt alvorlig som intellektuelle i offentligheten." Det sa nylig en belgisk venn til den amerikanske antropologiprofessoren Alex Golub (for tiden Hawai'i Pacific University) og nevner blant annet Thomas Hylland Eriksens…

Read more

– Vi trenger mer kunnskap om fattigdom

forskning.no

Å være fattig i Norge oppleves som tøffere enn noen gang. De fattige føler seg utrygge, ufrie og sett ned på. I boken ”Fattigdommens psykologi” gir professor og psykolog Kjell Underlid et sterkt innblikk i hvordan det oppleves å være fattig i landet som er kåret til verdens beste å bo i.

Han har fulgt 25 langtidsmottagere av sosialhjelp ved et sosialkontor i Bergen gjennom et halvt år.
– De fattige er like forskjellige som oss andre. Sosialklientene jeg intervjuet er helt vanlige mennesker uten rusproblemer. De havner ofte i gråsonen og blir derfor langtidsmottagere av sosialhjelp.

– Fattigdommens psykologi er et forsømt område når det gjelder forskning. Vi trenger mer kunnskap om fattigdom, sier han. >> les mer

forskning.no

Å være fattig i Norge oppleves som tøffere enn noen gang. De fattige føler seg utrygge, ufrie og sett ned på. I boken ”Fattigdommens psykologi” gir professor og psykolog Kjell Underlid et sterkt innblikk i hvordan det oppleves å være…

Read more