search expand

Ny bok kritiserer postmoderne teorier: – Ingen fri iscenesettelse av identiteter

Kilden, Forskningsrådet

Sosiologen Selma Therese Lyng har skrevet boka “Være eller lære? Om elevroller, identitet og læring i ungdomsskolen”. Lyng tilbrakte ett år bakerst i klasserom, på en landsens skole og på en skole midt i byen. Hun så hvordan elever ter seg og kler seg, hvordan de samhandler, og hvilke skrevne og uskrevne oppskrifter for samhandling som gjelder.

Lyng er kritisk til de som hevder at norsk ungdom anno 2004 er kulturelt frisatt, at de fritt konstruerer og iscenesetter skiftende identiteter. – Elevene forholder seg til klare regler for hva som er normalt og unormalt. Både offisielle og uoffisielle elevroller finnes det manuskripter for. Det gjelder å kjenne disse og følge dem.

– Plukk og mix i identitetsprosjektet er ikke greit, sier Lyng. –Du må være gjennomført og helhetlig. Hvis ikke risikerer du å bli stemplet som wannabe, en som gjerne vil – men ikke får det til. Det er ikke greit for ei jente å være seksuelt aktiv på fritida, framstå som kul i friminuttene og opptre som englebarn i læringssituasjoner. >> les mer

Kilden, Forskningsrådet

Sosiologen Selma Therese Lyng har skrevet boka "Være eller lære? Om elevroller, identitet og læring i ungdomsskolen". Lyng tilbrakte ett år bakerst i klasserom, på en landsens skole og på en skole midt i byen. Hun så hvordan elever…

Read more

Bor dere i lavvo til daglig? – spørsmålene som samisk ungdom ofte får

ung.no

Samisk ungdom får ofte mange rare og artige spørsmål fra folk som vet lite om samer. Dette virker ofte humoristisk, men på en måte er det jo forståelig. Det står lite i skolebøker om samer og når det vises en film om samer, så er det som regel bare rein og vidde det fokuseres på. Er det da rart at folk tror vi fremdeles bor på vidda i en lavvo og at alle samer har rein? >> les mer

(Link via Infonuorra Sápmi)

Lenker oppdatert 1.2.2021

ung.no

Samisk ungdom får ofte mange rare og artige spørsmål fra folk som vet lite om samer. Dette virker ofte humoristisk, men på en måte er det jo forståelig. Det står lite i skolebøker om samer og når det vises en…

Read more

– Turister søker det lokale og tradisjonelle

Telemarksavisa

Island har suksess. Skottland har suksess. I Norge går det trått. Hvorfor det er slik er noe av hva sosialantropolog Dag Jørund Lønning har sett nærmere på i sin nye rapport «Landskap som ressurs i kulturøkonomien. Opplevingar frå det skotske Høglandet og Island».

– Mye ved Telemark er allerede innarbeidet hos folk. Skitradisjoner, folkemusikk, bygdekultur/folketradisjoner. Og det er nettopp slikt folk søker etter i dag. Turister er lei av Syden. Vi står ovenfor en ny type turisme som søker det lokale, det tradisjonelle. Og vi er nødt til å være bevisst på dette, mener Lønning. >> les mer

TIDLIGERE OMTALE
Stemningar til sals: Landskap som ressurs i kulturøkonomien

Telemarksavisa

Island har suksess. Skottland har suksess. I Norge går det trått. Hvorfor det er slik er noe av hva sosialantropolog Dag Jørund Lønning har sett nærmere på i sin nye rapport «Landskap som ressurs i kulturøkonomien. Opplevingar frå det skotske…

Read more

Antropologi og sosiobiologi: Er våre handlinger og tanker styrt av genene våre?

Ønsker en å utfordre (eller heller irritere) antropologer, er det bare å hevde at mye av menneskenes oppførsel er genetisk bestemt – som sosiobiologene gjør.

Her to nyere artikler:

Bestemmer genene også “folkeskikken?” (Aftenposten, 28.11.04)
En gammel dame står forvirret på fortauskanten og du hjelper henne vennlig over gaten. Det finnes biologer som kan forklare deg at uansett hva du tror, så er slik “folkeskikk” noe du er programmert for. Det er en darwinistisk tilpasning som er nedlagt i genene dine. Du hjelper andre, i forventning om å få hjelp selv når du trenger det. Hele poenget er egentlig å sikre forplantningen.
Fremskrittet i biologisk kunnskap har vært så rivende de siste tiårene at det er lett å forstå at enkelte biologer kan bli svimle av fremgang og tro at alle våre følelser, reaksjoner og sosiale mønstre har en biologisk forklaring. Men kan biologien gi oss alle forklaringer? >> les mer

UCLA study points to evolutionary roots of altruism, moral outrage (Press Release, 24.11.04)
The study, which uses evolutionary game theory to model human behavior in small social groups, is the first to show that cooperation in the context of the public good can be sustained when freeloaders are punished through social exclusion, said co-author Robert Boyd, a UCLA professor of anthropology and fellow associate in UCLA’s Center for Behavior, Evolution and Culture. >> les mer

Og her noe om forholdet mellom sosiobiologien og antropologien

Det mangesidige mennesket – av antropologen Harald Beyer Broch
Mange antropologer oppfatter sosiobiologiens fokusering på naturlig utvelgelse og fremheving av genenes betydning for samhandlingsmønstre, som meningsløs reduksjonisme. Menneskers atferd er langt mer komplisert og sammensatt enn at det er mulig å lokalisere den til rent genetiske forhold. Det er umulig å slutte direkte fra gener til atferd. >> les mer

Ønsker en å utfordre (eller heller irritere) antropologer, er det bare å hevde at mye av menneskenes oppførsel er genetisk bestemt - som sosiobiologene gjør.

Her to nyere artikler:

Bestemmer genene også "folkeskikken?" (Aftenposten, 28.11.04)
En gammel dame står forvirret på fortauskanten og…

Read more

Gavekort på kosmetisk operasjoner? – Å forme dagens kropps- og skjønnhetsidealer

Anne Karen Bjelland, professor, Institutt for sosialantropologi (UiB ) og Lise Widding Isaksen, førsteamanuensis, Sosiologisk institutt (UiB ), Bergens Tidende

ET STADIG VOKSENDE norsk helse- og kroppsmarked, faktisk en hel industri, innbefattet mote-, dame- og mannfolkblader, reklame og trendsetting i ulike typer medier, er med på å forme dagens kropps- og skjønnhetsidealer. Her kobles estetikk og helse.

Ulike former for kroppsendringspraksiser må ses i sammenheng med variasjoner i oppfatninger om normal og unormal, syk og frisk, pent og stygt. En dreining fra normal forandring til ekstrem forvandling, gjør at vi kan snakke om normalitetens paradokser.

DE ESTETISKE idealer eller rådende skjønnhets- og helseidealer – fremstår som normaliteten. Normal kroppsforandring som følge av aldring eller graviditet blir unormal, og kan resultere i skam knyttet både til kroppens unormale normalitet og normale unormalitet, og skam knyttet til ikke å gjøre noe med det. >> les mer

Anne Karen Bjelland, professor, Institutt for sosialantropologi (UiB ) og Lise Widding Isaksen, førsteamanuensis, Sosiologisk institutt (UiB ), Bergens Tidende

ET STADIG VOKSENDE norsk helse- og kroppsmarked, faktisk en hel industri, innbefattet mote-, dame- og mannfolkblader, reklame og trendsetting i ulike…

Read more