(notater, fortsatt i arbeid) Hvorfor har informatikeren Ole Jørgen Anfindsen, som mener at det finnes raser og at noen raser er mer intelligente enn andre, overraskende mange tilhengere? Hvordan kommunisere med folk som mener at grunnen til Haitis fattigdom er at øya beboes av afrikanere? Hvorfor så mye hat mot kosmopolitter og multikulturalister? Er det i det hele tatt mulig å finne en felles plattform når virkelighetsoppfatningene er så forskjellige?
Slike tanker surret rundt i hodet mitt under og etter lanseringen av boka Selvmordsparadigmet. Hvordan politisk korrekthet ødelegger samfunnet. Møtet var interessant og lærerikt. Lanseringen besto av en paneldebatt med både støttespillere og motstandere. Islamkritiker og Høyremann Hallgrim Berg deltok, dessuten Basim Ghozlan, forstander i Det islamske forbundet i Oslo og redaktør av www.islam.no, skribent Eystein Halle og Thomas Hylland Eriksen.
Det var først og fremst Anfindsens meningsfeller som var samlet i Litteraturhusets kjeller. Lanseringen ga dermed et innblikk i dette åpenbar voksende miljøet.
Vi ble vitne til et av de størst tenkelige clashes of civilisation. Mennesker med så ulikt syn på verden møttes at jeg begynte å lurer på om kommunikasjon fortsatt er mulig. Hylland Eriksen definerte selv engang kultur som det som gjør kommunikasjon mulig. Her var det ikke mye felles kultur.
Hva kan vi lære av møtet? Her noen stikkord og spørsmål
– Anfindsen-miljøet føler seg stigmatisert som minoritet. De ser seg som urbefolkning som blir undertrykt av kosmopolitter og multikulturalister, av folk som ser ned på norsk kultur, på kristendommen, USA, på de hvite. De bruker ordet urbefolkning om seg selv, som en urbefolkning som blir kolonisert av “fremmede kulturer”. På en måte er det en del likhetstrekk i argumentasjonen mellom dem og urbefolkningsgrupper som snillistiske antropologer ofte støtter. Jeg har lagt merke til at de er spesielt opprørt over noe som Thomas Hylland Eriksen sa i et intervju om forskningsprogrammet Culcom som han leder. “Målet var å omdefinere Norge”, sa han. Og: “Den viktigste hvite flekken består nå i å dekonstruere majoriteten og gjøre det grundig slik at den aldri kan kalles majoritet lenger”.
Opplevd marginalisering og undertrykkelse av “tradisjonell kultur” er poenger som ble berørt i masteroppgaver i Culcom om høyrepopulismeog karikaturstriden.
Her kan jeg faktisk følge dem et stykke med på veien. Ofte gir tilhengere av mangfold inntrykk av at Norge kun kan betraktes som “fargerikt” og “spennende” når eksotiske innvandrere er involvert (noe jeg har kritisert selv, bl.a. i et intervju i Klassekampen). Jeg må tenke på antropolog Yara El-Ghadban som stiller spørsmålet om antropologene i sin dekonstruksjonsiver har gått for langt?
– Kosmopolitisme og humanistiske verdier betrakter de som elitesaker. Det som Anfindsen kaller “politisk korrekt” kaller jeg humanistiske verdier, sa Hylland Eriksen. Ja, men humanistiske er noe som “eliten” som bor på Ullevål Hageby kan pynte seg med, de som “ikke vet noe om dagliglivets problemer”, svarte publikum. Samtidig er det interessant at Anfindsen-miljøet ikke akkurat består av “folk flest”. Her var det advokater, fysikere, ingeniører og også en sosialantropolog tok ordet (fra eks-Jugoslavia, et “mislykket multikulturelt prosjekt”)
– De ser seg ikke som rasister og det å bli kalt rasist opplever de som nedverdigende og ydmykende. For Anfindsen “hater ikke andre raser”. Først når du kopler rasetenkning med hat og forakt for andres menneskeverd, kan det være snakk om rasisme etter Anfindsens mening. Han konstaterer bare at “afrikanerne er mindre intelligente enn europeere” og at det er “deres egens skyld” at de er fattige (!). Han er – i motsetning til den “politisk korrekte eliten” sannhetssøkende.
– Thomas Hylland Eriksen betegner de som sjefsideolog for det de anser som elitens multikulturelle prosjekt. Han og forskningsprogrammet Culcom er deres hovedmotstander. Nyheten om at Culcom legges ned til sommeren vakte stor begeistring.
– Hvor utbredt er slike ideologier i anti-innvandringsmiljøet og “folk flest”? Jeg synes at Siv Jensen og Hege Storhaug er snillister i forhold til Anfindsen. Men det ser ut til å være snakk om en overlapping her. Anfindsen blir hyllet på nettet, blant annet av miljøet rundt Document.no. Hallgrim Berg som forfattet den sterkt islamofobe boka “Amerikabrevet” roste boka “Selvmordsparadigmet” høyt opp i skyene, mens Hege Storhaug, som satt i publikum, forble taus under hele møtet. En av de mest leste og i miljøet høyt respekterte anti-islam-bloggerne, “Fjordman“, har faktisk bidratt til boka, han skrev en hel kapittel.
– Hvilken rolle spiller religion, spesielt kristendommen? Flere troende kristne var tilstede på møtet. Anfindsen forteller i boka om oppveksten sin i det han kaller “bibelfundamentalistisk kristendomsforståelse”, leser jeg i en anmeldelse i Klassekampen 8.5. (ikke på nett). Ifølge Tom Egil Hvervens anmeldelse mistet Anfindsen fotfestet på midten av 1990-tallet. Han begynte å forstå at troen ikke lot seg forene med naturvitenskapelig erkjennelse. Terrorangrepene 11.september 2001 ga Anfindsen en ny sak. “Rasebiologien virker som en åpenbaring, et fundament for nye, ekstreme oppfatninger.” Så: Hvilke personlige historier finner vi blant tilhengere av raseteorier?
– Hvor mye interesse er det for dialog på begge sider? Er det i det hele tatt mulig å finne en felles plattform når virkelighetsoppfatningene er så forskjellige? Er det ikke bedre å la være å diskutere med “rasister”?
Kort om innlederne:
Ole Jørgen Anfindsen: Han snakker rolig og gir inntrykk av å være saklig og “sannhetssøkende”. Helt ok å høre på selv om innholdet etter min mening er skremmende.
Hallgrim Berg: Et menneske med mye hat inni seg. Bruker et aggressivt språk. Han virker enda mer ekstrem enn Anfindsen selv om han kanskje ikke er det.
Basim Ghozlan: Snill og vennlig, dialogorientert. Han roste Anfindsen for å ha endret syn på islam: Anfindsen generaliserer mindre og ser nyanser. De har møtt hverandre flere ganger og er blitt venner. Så gikk han gjennom kapittelet om islam og forteller at Anfindsen peker på en del viktige ting, men at bekymringene er overdrevet.
Thomas Hylland Eriksen: Tydelig irritert og opprørt over Anfindsens raseteorier og slaktet boka fullstendig. Viste likhetene med raseideologier fra 1930-tallet, apartheid i Sør-Afrika og sørstatene i USA. Dette likte publikum dårlig, de følte seg stigmatisert og bekreftet i sitt syn på akademia.
Eystein Halle: Latterliggjorte det norske godhetsregimet. Inntok etterhvert – spesielt etter Hylland Eriksen forlot panelet etter to timers debatt – en mellomposisjon og kritiserte Anfindsens dommedagsscenarier.
Ingen avis har omtalt lanseringen, men det finnes en gode oppsummeringer på minerva.as og document.no:
Kristian Meisingset: Karneval. Når Ole Jørgen Anfindsen slipper bok, snus alt på hodet (minerva, 7.4.10)
Hans Rustad: “Selvmordsparadigmet” og en selsom opptreden (document.no, 6.5.10), En instruktiv seanse (document.no, 7.5.10) og Instruktiv seanse II (document.no, 8.5.10)
Diskusjonen mellom Thomas Hylland Eriksen fortsatte på verdidebatt.no i kommentarfeltet til innleggene “Hva er rasisme” av Espen Utaker og Rasisme av Ole Jørgen Anfindsen (se bare Thomas Hylland Eriksens kommentarer. På verdidebatt.no har Anfindsen sin egen spalte).
Aftenposten har ført et heller ukritisk intervju med Anfindsen idag der journalisten ikke utfordrer Anfindsens raselære. Boka ble også anmeldt i Dagbladet.
Se også intervju i Vårt Land og kommentarer av Konrads tankesmie Skallemalerne børster støvet av instrumentene og av Hjorthen Ønsker debatt om rase og IQ. Astrid Mæland har nylig skrevet en lengre sak Slik forsvant rasisme på fire minutter.
Sigve Indregard kommenterer på indregard.no:
At Ole Jørgen Anfindsen får spalteplass til sine 30-tallsteorier om raser og IQ, viser med all den nødvendige tydelighet at samfunnsforskerne har hatt en riktig magefølelse om at det er farlig å lefle med forenklede, biologiske forklaringsmodeller (á la evolusjonspsykologien). Det er ingen tilfeldighet at Anfindsen får denne spalteplassen i videreføringen av Hjernevask-debatten.
Kombinasjonen av folkelige, biologiske forklaringer, økonomisk stagnasjon og et stort rom for populismen i politikken leder oss raskt i retning av de populistisk-fascistiske skremselsbildene og den medfølgende politikken. Det har vi prøvd før. Det er selvsagt ikke biologien i seg selv som er farlig, men den alt for levende rasistiske resonnansen disse tankene får.
Mohamed fra ars rhetorica kommenterer på Kornrads tankesmie:
Det Anfindsen kommer fram med er den fremste årsaken til at den “hvite mannen” representert av den europeisk imperalisme sto bak koloniseringen av Afrika og Asia. Dette er grunnen til den vestlige slavehandelen. Det er grunnen til kristningen av Afrika. Fordi siden disse menneskene har lavere IQ og er så usivilisert så skulle det bare mangle at den hvite mannen kom og reddet dem fra deres egen undergang. Med sin høye IQ så kommer han og redder dem fra deres egen dumskap.
En oversikt over hele mediedekningen inkludert skannete versjoner av tekster som ikke er på nett, finner vi på http://selvmordsparadigmet.no/media/omtale.html
PS: Oppdaget nettopp vi hadde samme diskusjon for fire år siden. Professor Lars Kolvereid mente dengang at kinesiske innvandrere lykkes bedre som gründere fordi de har høyere “nasjonal intelligens” enn etiopiere. Han ble også framstilt som en helt som tør stå fram med sine meninger, se oppsummering av debatten: Helgeland Arbeiderblad støtter rasistisk forsker
SE OGSÅ:
Marianne Gullestad: Racism – The Five Major Challenges for Anthropology
Thomas Hylland Eriksen: Derfor må vi snakke om “rase”
Fredrik Barth: “Slutt å kalle fordommer for rasisme”
Identity politics: Have anthropologists gone too far?
“Svarte menn rammes av nykolonial rasisme”
Allierer seg med ytre høyre: Dagbladets nye kampanje mot innvandrerforskningen
(notater, fortsatt i arbeid) Hvorfor har informatikeren Ole Jørgen Anfindsen, som mener at det finnes raser og at noen raser er mer intelligente enn andre, overraskende mange tilhengere? Hvordan kommunisere med folk som mener at grunnen til Haitis fattigdom…
