search expand

Antropolog om polariseringen i Holland: – Det är ett klassproblem

Expressen

Polariseringen i Holland har blivit tydlig efter mordet på Theo van Gogh. I Holland har det varit särskilt svårt för marockanerna att etablera sig. De flesta kommer från mycket fattiga områden i Rif-bergen. – Det är ett klassproblem. För femtio år sedan skulle de ha kallats proletärer, säger socialantropolog Jeroen Doomernik vid institutionen för migration och etniska relationer, Amsterdams universitet.

Han berättar om den holländska traditionen, att organisera sig bland annat efter religiösa ideal. Katoliker och protestanter har haft egna skolor, sjukhus och fackföreningar. Från 80-talet uppstod en diskussion när muslimerna ville ha egna skolor, men det blev svårt att hävda varför de inte skulle ha samma rättigheter som andra religiösa grupper.

– Ett samhälle med parallella institutioner kan bara fungera om man kompromissar, ser till det som förenar snarare än det som skiljer. Den traditionen bröts i början på 2000-talet. Pim Fortuyn ville bort från samförståndet, säger Jeroen Doomernik. >> les mer

Expressen

Polariseringen i Holland har blivit tydlig efter mordet på Theo van Gogh. I Holland har det varit särskilt svårt för marockanerna att etablera sig. De flesta kommer från mycket fattiga områden i Rif-bergen. - Det är ett klassproblem. För femtio…

Read more

Nordmenn, høflighet og kunsten å omgås fremmede

Sosialantropolog ANH NGA LONGVA, Aftenposten

Velmenende venner fra forskjellige hjørner i verden hadde advart meg mot kulden og de mørke vintermånedene, ulv og isbjørn. Men ingen hadde fortalt meg om nordmenns forhold til høflighet: menn som smeller døren rett i ditt ansikt; voksne og barn på busser og trikker hvis ordforråd ikke ser ut til å romme ordene “unnskyld” og “takk”;

I alle kulturer og til alle tider fremstår den fremmede som et usikkerhetsmoment og en trussel mot det kjente og det etablerte. Dette har gitt opphav til tradisjonen med omfattende gjestfrihet overfor fremmede, som preger flere middelhavssamfunn. Gjestfrihet kan i dette tilfellet sees på som et “forebyggende” tiltak for å avvæpne den potensielt farlige fremmede.

Jeg tror ikke noen vil bestride det norske synet om at amerikanerne “ikke mener det” når de ønsker deg en god dag. Men mens jeg synes det er hyggelig at vi utveksler disse små, “meningsløse” setningene mellom oss i den korte stund vi har med hverandre å gjøre, ser mine venner og andre nordmenn på dette som et tegn på falskhet. >> les mer

TIDLIGERE OMTALE
Ekspertblikk på nordmenn – Intervju

Sosialantropolog ANH NGA LONGVA, Aftenposten

Velmenende venner fra forskjellige hjørner i verden hadde advart meg mot kulden og de mørke vintermånedene, ulv og isbjørn. Men ingen hadde fortalt meg om nordmenns forhold til høflighet: menn som smeller døren rett i ditt…

Read more

Har minoritetene makt?

Institutt for samfunnsforskning

Minoritetsorganisasjoner har begrenset makt i det norske samfunnet. Makten er stort sett knyttet til å være høringsinstans. Det flerkulturelle demokratiet synes likevel å fungere, siden det er omfattende kontakt mellom organisasjoner og myndigheter. Sosiologene Grete Brochmann og Jon Rogstad har undersøkt innvandrerorganisasjoners innflytelse i Norge. >> les mer

Institutt for samfunnsforskning

Minoritetsorganisasjoner har begrenset makt i det norske samfunnet. Makten er stort sett knyttet til å være høringsinstans. Det flerkulturelle demokratiet synes likevel å fungere, siden det er omfattende kontakt mellom organisasjoner og myndigheter. Sosiologene Grete Brochmann og Jon…

Read more

– Foreldrenes kultur står ikke i veien for unge etniske minoritetsjenter

Kilden, Forskningsrådet

Må unge etniske minoritetsjenter velge mellom å bli offer for egen kultur, eller å bryte med den? Nei, mener den danske antropologen Marianne Nøhr Larsen. I sin nye bok tar hun til orde for dialog, små opprør og jentegrupper. Gjennom flere år har hun intervjuet etniske minoritetsjenter i alderen 12 til 25 år.

– Noen minoritetskvinner som står fram i media har tatt et valg; de har brutt med sin familie og kultur. De har gjort opprør. Dette bidrar til å skape et bilde av at etniske minoritetsjenter er nødt til å velge, og det gjør at mange ikke tror på dialog. Men flere av jentene jeg intervjuet har gått i dialog med sine foreldre, og opplevd at det har nyttet, sier Marianne Nøhr Larsen.

Hun mener mange etniske minoritetsjenter har overdrevne forestillinger om hva en eventuell konfrontasjon vil koste. – Ofte er det ikke foreldrenes kultur som står i veien for jentene og for integrasjon. Det er mangelen på dialog, sier hun. >> les mer

Kilden, Forskningsrådet

Må unge etniske minoritetsjenter velge mellom å bli offer for egen kultur, eller å bryte med den? Nei, mener den danske antropologen Marianne Nøhr Larsen. I sin nye bok tar hun til orde for dialog, små opprør og jentegrupper.…

Read more

Chefer vid universitet formas enligt könsspecifika mönster

forskning.se

I en ny avhandling vid Umeå universitet har Ulrika Haake, pedagogiska institutionen, studerat hur ledarskapsidentiteter formas och utvecklas under en ledarskapsperiod om cirka fyra år. Hon har följt och intervjuat femton prefekter. Hon har kommit fram till att ledarskapandet inom akademin inte upplöser utan snarare förstärker formandet av chefer enligt könsspecifika mönster, som påför kvinnor och män olika ledarutvecklingsprocesser. >> les mer

forskning.se

I en ny avhandling vid Umeå universitet har Ulrika Haake, pedagogiska institutionen, studerat hur ledarskapsidentiteter formas och utvecklas under en ledarskapsperiod om cirka fyra år. Hon har följt och intervjuat femton prefekter. Hon har kommit fram till att ledarskapandet inom…

Read more