search expand

Prosjekt: Nye Norge

Universitas, UiO

Thomas Hylland Eriksen er leder for Kulturell kompleksitet i det nye Norge, Universitetet i Oslos nye tverrfaglige strategiske forskningsprogram (HUMSAM).

– Personlig har jeg sans for den uvanlige innfallsvinkelen, sier Hylland Eriksen og nevner som eksempel at det kan tenkes at religiøse minoriteter som bevarer sin religion lettere integrerer seg i det øvrige samfunnet. >> les mer

SE OGSÅ TIDLIGERE OMTALE
Forskningsprosjekt med nye perspektiver på Norges kulturelle mangfold

Universitas, UiO

Thomas Hylland Eriksen er leder for Kulturell kompleksitet i det nye Norge, Universitetet i Oslos nye tverrfaglige strategiske forskningsprogram (HUMSAM).

– Personlig har jeg sans for den uvanlige innfallsvinkelen, sier Hylland Eriksen og nevner som eksempel at det kan tenkes…

Read more

Asbjørn Jaklins Historien om Nord-Norge lansert

Nordlys

– Dette første gang det blir utgitt en samlet populærhistorie om Nord-Norge, sier Asbjørn Jaklin. Jaklin har tatt for seg landsdelens historie fra 1884 og fram til i dag. Jaklin innrømmer at han hadde han et annerledes bilde av nordlendingen da han begynte på boka enn det han har i dag.

– Nord-Norge har ikke vært en landsdel som har ligget i bakevja. Vi har hatt et flerkulturelt miljø lenge før pakistanerne kom til Oslo. Fauske hadde på et tidspunkt Norges nest største industri og Nord-Norge har hele tiden vært involvert i internasjonale forhold. Blant annet i forbindelse med den kalde krigen og pomorhandelen. Nå har forskjellen mellom nordlendingen og resten av befolkningen blitt jevnet ut, sier han. >> les mer

SE OGSÅ
Pomorhandelen (Universitetsbibliotek Tromsø)

Nordlys

– Dette første gang det blir utgitt en samlet populærhistorie om Nord-Norge, sier Asbjørn Jaklin. Jaklin har tatt for seg landsdelens historie fra 1884 og fram til i dag. Jaklin innrømmer at han hadde han et annerledes bilde av nordlendingen…

Read more

Formidling og sakprosaforskning: Forskere må kommunisere med leseren

forskning.no

Johan L. Tønnesson har med sin doktoravhandling ønsket å stimulere til økt refleksjon innad i historikermiljøet om hvordan gode fagtekster kommuniserer med omverdenen. Tønnesson ønsker å bidra med kunnskap om hva som skal til for å skape god sakprosa.

Vitenskap er ikke noe som bare skal formidles, i betydningen transporteres til publikum som et ferdig produkt. Den gode vitenskapelige teksten skal stimulere til skaperkraft hos alle nysgjerrige lesere. Virkelig resepsjon kommer først i gang når mennesker legger til sin egen stemme. For at en vitenskaplig artikkel eller bok skal kunne fungere etter sin hensikt, må skaperen av teksten alltid ha for øye at den også må oppleves relevant for hans medskapende lesere.

Hvis forfatteren legger for sterk vekt på å sensurere bort sine egne motforestillinger og motstemmer, mangler de synlige sporene av kommunikasjon i teksten. Fraværet av vilje til å føre en samtale med seg selv, og dermed potensielle lesere, gjør at det skrevne ord oppfattes som lukket og utilgjengelig. >> les mer

forskning.no

Johan L. Tønnesson har med sin doktoravhandling ønsket å stimulere til økt refleksjon innad i historikermiljøet om hvordan gode fagtekster kommuniserer med omverdenen. Tønnesson ønsker å bidra med kunnskap om hva som skal til for å skape god sakprosa.

Vitenskap er…

Read more

Vårt bilde av “de andre”

Aftenposten

Fredskorpset og tre FN-organisasjoner i Norge har innledet sin såkalte Tusenårskampanje med å kartlegge nordmenns forestillinger om tilstanden i utviklingsland. De er mye verre enn virkeligheten, går det frem av undersøkelsen som Aftenposten omtalte på verdens fattigdomsdag i går. >> les mer

LES OGSÅ
Bedre i uland enn nordmenn tror

Aftenposten

Fredskorpset og tre FN-organisasjoner i Norge har innledet sin såkalte Tusenårskampanje med å kartlegge nordmenns forestillinger om tilstanden i utviklingsland. De er mye verre enn virkeligheten, går det frem av undersøkelsen som Aftenposten omtalte på verdens fattigdomsdag i går. …

Read more

Internettets indfødte

Berlingske Tidende

Unge bliver sociale af at være på nettet, viser et studie fra Københavns Universitet. Og for en ung af i dag er deringen forskel på at leve i den digitale virkelighedeller den fysiske virkelighed. De er internettets indfødte og vil altid have en fordel fremfor deres forældregeneration.

»Timerne foran skærmen gør ikke de unge asociale – tværtimod. Børn har nu mulighed for at omgås jævnaldrende i et helt andet omfang end bare min generation havde,« siger 31-årige Christiane Vejlø, som netop har afsluttet sit specialestudie af unges medievaner på Københavns Universitet.

Lektor på institut for pædagogisk antropologi på Danmarks Pædagogiske Universitet Birgitte Holm Sørensen er leder af projektet »Medier og IT i læringsperspektiv«. Projektets resultater er fuldt på linje med Christiane Vejløs >> les mer

SE OGSÅ
Link Institut for Pædagogisk Antropologi

Berlingske Tidende

Unge bliver sociale af at være på nettet, viser et studie fra Københavns Universitet. Og for en ung af i dag er deringen forskel på at leve i den digitale virkelighedeller den fysiske virkelighed. De er internettets indfødte og…

Read more