search expand

Transnasjonal samekonvensjon: Samene krever rettigheter til havområder

Finnmark Dagblad

Det er nå Honningsvåg-deklarasjonen som skal danne grunnlag for Samerådets arbeid de neste fire årene. Leder Geir Tommy Pedersen ser det som et viktig veiskille når de her fastslår samenes rettigheter til havområder. Deklarasjonen som ble vedtatt på den 18. Samekonferanse som ble avsluttet i Honningsvåg lørdag, er et omfattende dokument.

Arbeidet med en nordisk samekonvensjon blir sett på som et viktig skritt i retning av å redusere landegrensenes negative konsekvenser for det samiske samfunnet. Et punkt i Honningsvåg-deklarasjonen går også på at det må opprettes en egen urfolksregion. Dette for å sikre et effektivt vern av samiske rettigheter og interesser i de fire landene og innenfor Den europeiske union. >> les mer

LES OGSÅ:
– Samekonvensjonen vil bety mye (Sami Radio)

Finnmark Dagblad

Det er nå Honningsvåg-deklarasjonen som skal danne grunnlag for Samerådets arbeid de neste fire årene. Leder Geir Tommy Pedersen ser det som et viktig veiskille når de her fastslår samenes rettigheter til havområder. Deklarasjonen som ble vedtatt på den…

Read more

Fredsprisvinneren får kritikk av urfolksledere

Sami Radio

Urfolksledere i verden er skuffet over at Wangari Maathai fikk Nobels fredspris. Dette fordi hun ikke anerkjenner urfolk.

– Jeg har vanskeligheter med å forstå begrepet og konseptet urfolk. Dette fordi vi alle er urfolk, sier fredprisvinneren til NRK Sámi Radio. Wangari Maathai mener det ikke er rett å dele opp befolkningen.

– Min personlige synspunkt er at vi alle, svarte mennesker, i dette landet, i dette kontinentet – er urfolk. Men vi har ulike levesett, fortsetter Wangari Maathai. Maathai er visemiljøvernminister i Kenya og avviser at masaier er urfolk i hennes land. >> les mer

LES OGSÅ
Ole Henrik Magga: – Hun skuffer meg (Sami Radio)
Forsvarer Maathai (Sami Radio)

Sami Radio

Urfolksledere i verden er skuffet over at Wangari Maathai fikk Nobels fredspris. Dette fordi hun ikke anerkjenner urfolk.

- Jeg har vanskeligheter med å forstå begrepet og konseptet urfolk. Dette fordi vi alle er urfolk, sier fredprisvinneren til NRK Sámi…

Read more

Noen betraktninger rundt visuell antropologi

Cecilie Øien for AntropologNytt, Norsk Antropologisk Forening

Jeg har valgt å fremheve fire områder som har vært viktige i utviklingen av visuell antropologi: film, undervisning, ’community video’ og visuelle praksiser innenfor museer og gallerier – les mer

Cecilie Øien for AntropologNytt, Norsk Antropologisk Forening

Jeg har valgt å fremheve fire områder som har vært viktige i utviklingen av visuell antropologi: film, undervisning, ’community video’ og visuelle praksiser innenfor museer og gallerier - les mer

Read more

– Lite kunnskap om muslimenes hverdagsliv

HUMSAM Culcom-prosjektet ved UiO om kulturell kompleksitet i det nye Norge kartlegger hvite flekker i forskningen om det flerkulturelle Norge (se tidligere omtale). I gårsdagens mandagsseminar fortale Berit Thorbjørnsrud, sosialantropolog og førsteamanuensis ved institutt for kulturstudier (IKS) i Oslo, hvor lite det ble forsket på de troendes hverdagsliv – det være seg muslimer, katolikker etc og at en bok er i arbeid.

Kunnskapsmangelen blir tydelig i lovforslag som den nye ekteskapsloven som ble vedtatt ifjor sommer. Endringene går blant annet ut på at brudefolk hver for seg skal erklære at ekteskapet er inngått av fri vilje, og at de anerkjenner hverandres like rett til skilsmisse.

Jøder, hinduer, sikher, katolikker og muslimer oppfatter stortingsvedtakene som et klart inngrep i religionsfriheten – og bruker begreper som kunnskapsløst, naivt, en fornærmelse, bortkastet og en skam. Det fant Thorbjørnsrud ut som på oppdrag fra Kommunal og regionaldepartementet har intervjuet representanter for ulike trossamfunn. >> les mer i en artikkel i forskningsmagasinet KILDEN

SE OGSÅ:

Nyhetssamling om endringene i ekteskapsloven (katolsk.no)

“Det muliges kunst – En utredning om mulige tiltak for å sikre alle “like, religiøse som lovmessige retter til skilsmisse” – Av Berit Thorbjørnsrud (katolsk.no)

HUMSAM Culcom-prosjektet ved UiO om kulturell kompleksitet i det nye Norge kartlegger hvite flekker i forskningen om det flerkulturelle Norge (se tidligere omtale). I gårsdagens mandagsseminar fortale Berit Thorbjørnsrud, sosialantropolog og førsteamanuensis ved institutt for kulturstudier (IKS) i Oslo, hvor…

Read more

– Vikingene har mer felles med sjørøvere fra Sulawesi enn med dagens norskinger

Thomas Hylland Eriksen, Morgenbladet

Yngvar Ustvedts bok med den glimrende tittelen “Verre enn sitt rykte” handler om hvordan vikingene ble oppfattet av folkene som ble rammet av dem. Riktignok dokumenterer Ustvedt at vikingene ble romantisert av diktere tidlig på 1800-tallet, og at det også i nyere tid har vært historierevisjonister som har beskrevet vikingene som «primært handelsfolk». Han omtaler også kommersialiseringen av vikingene; som kjent finnes det blant annet et fotballag, et statlig hasardspill og en produsent av gummistøvler som kaller seg Viking.

Men Ustvedts viktigste bidrag består etter min oppfatning i å beskrive vikingene og deres samtidige skandinaver som en fremmed kultur.

Yngvar Ustvedt er en storartet forteller. Til forskjell fra mange andre som skriver historie her i landet har han en sunn distanse til nasjonalistisk historieskrivning. Vikingene har, når det kommer til stykket, mer felles med forrige århundres sjørøvere fra Sulawesi enn med dagens norskinger. >> les mer

Thomas Hylland Eriksen, Morgenbladet

Yngvar Ustvedts bok med den glimrende tittelen "Verre enn sitt rykte" handler om hvordan vikingene ble oppfattet av folkene som ble rammet av dem. Riktignok dokumenterer Ustvedt at vikingene ble romantisert av diktere tidlig på 1800-tallet, og…

Read more