search expand

Admin. dir i Forskningsrådet: For mer kommers, vil styrke eliten

Arvid Hallén, konstituert administrerende direktør i Forskningsrådet, forskning.no

“Evalueringer viser at vi har klare kvalitetsproblemer selv om vi finner topp prestasjoner innenfor mange fagområder. Vi har et fordelingsproblem. Forskerne med det største potensialet har fått for dårlige utfoldelsesmuligheter. Forskning av høyeste kvalitet er en elitevirksomhet og må behandles som det.”

“Konkurranse fremmer kvalitet og vi må derfor konkurranseutsette mer av forskningsmidlene og vinnerne må gis bedre og mer langsiktige vilkår.”

“Vi må derfor stimulere til økt forsknings- og utviklingsvirksomhet i næringslivet. Brukerstyrt forskning, hvor Forskningsrådet finansierer prosjekter sammen med bedriften, er ett slikt virkemiddel.”

“Vi har også en stor utfordring når det gjelder å legge bedre til rette for kommersialisering av forskningsresultater, og universitets- og høgskolemiljøene må stimuleres til økt samarbeid med næringslivet.” >> les hele kronikken

LES OGSÅ
Et universitet skal gi irrelevant kunnskap, ikke løpe til staten og næringslivet og spørre hva de vil ha (Thomas Hylland Eriksen i Dagbladet, 8.12.98)

Arvid Hallén, konstituert administrerende direktør i Forskningsrådet, forskning.no

"Evalueringer viser at vi har klare kvalitetsproblemer selv om vi finner topp prestasjoner innenfor mange fagområder. Vi har et fordelingsproblem. Forskerne med det største potensialet har fått for dårlige utfoldelsesmuligheter. Forskning av høyeste…

Read more

Skrev en avhandling om nordmenns uhøflighet

VG

Har du opplevd å få et «unnskyld» fra en nordmann som har skumpet borti deg på bussen? Sannsynligvis ikke, ifølge sosialantropolog Anh Nga Longva. Hun har skrevet en avhandling om nordmenns uhøflighet. Som førsteamanuensis holder hun nå foredrag for nye utenlandske studenter ved Universitetet i Bergen – med temaet hvordan forstå Norge og nordmenn.

Hun tror nordmenn er svært opptatt av at alle ord skal ha en ekte mening.

– Hvis noen bruker slike høflighetsfraser uten å mene det, liker ikke nordmenn det – og oppfatter det som hyklersk og overflatisk, sier Longva. – Les mer

LES OGSÅ
Noreg for nybegynnarar (På Høyden, UiB )
– Har det «jättefint» i Norge (Hamar Dagblad)

VG

Har du opplevd å få et «unnskyld» fra en nordmann som har skumpet borti deg på bussen? Sannsynligvis ikke, ifølge sosialantropolog Anh Nga Longva. Hun har skrevet en avhandling om nordmenns uhøflighet. Som førsteamanuensis holder hun nå foredrag for nye…

Read more

Nytt opptak til akademikerbedriften for samfunnsvitere

Humsam / Kulturell dialog

Akademikerbedriften er et konkret tiltak for å hjelpe humanister og samfunnsvitere (humsamere) med å starte egen virksomhet. Gode forretningsideer får her et nettverk og en ramme for å utvikle en levedyktig bedrift. I 2003 søkte 80 bedrifter om plass i Akademikerbedriften. Bedriftene sysselsetter per i dag 22 unge akademikere, og vi søker nå etter flere kreative og dyktige humsamere!

Er du en samfunnsviter eller humanist med en god idé?

Akademikerbedriften søker etter personer som:
– har en god idé
– et ønske om å starte egen virksomhet
– er ferdig med studiene
– ønsker å dele med seg av sin kunnskap i et fellesskap
– Les mer

Humsam / Kulturell dialog

Akademikerbedriften er et konkret tiltak for å hjelpe humanister og samfunnsvitere (humsamere) med å starte egen virksomhet. Gode forretningsideer får her et nettverk og en ramme for å utvikle en levedyktig bedrift. I 2003 søkte 80 bedrifter…

Read more

Bokanmeldelse: Ujevn om transnasjonale liv i Oslo

antropologi.info / utrop

Hva har gamle damer på Frogner til felles med pakistanske innvandrere? Hvorfor er dans viktig for det tamilske samfunnet i Oslo? Bidrar lønnsarbeid til integreringen av innvandrerkvinner? I boka “Andre bilder av de andre – transnasjonale liv i Norge” ønsker 15 antropologer og sosiologer å presentere et annet bilde om innvandring enn det en får gjennom media. – les mer

antropologi.info / utrop

Hva har gamle damer på Frogner til felles med pakistanske innvandrere? Hvorfor er dans viktig for det tamilske samfunnet i Oslo? Bidrar lønnsarbeid til integreringen av innvandrerkvinner? I boka "Andre bilder av de andre - transnasjonale liv i…

Read more

OL i Hellas: Om ville leker og antropologiske dager

MATTIS GOKSØYR, PROFESSOR VED NIH, Dagbladet

DE OLYMPISKE LEKER begynner i Athen i dag. Felles for den moderne oppfatningen av lekene er at dette er kosmopolitiske megabegivenheter som angår og interesserer folk fra hele kloden.

Forestillingen om den «globale menneskefesten» var knapt til stede forrige gang Lekene gikk i Athen, i 1896. Da deltok det bare menn fra den hvite, vestlige del av verden. I St.Louis, USA 1904 fikk mennesker fra det som har blitt kalt den 3. verden lov til å delta, men ikke i de ordinære konkurransene. De ble plassert i et spesielt arrangement som fikk navnet «Antropologiske dager».

«Ville folkeslag» skulle testes i ulike idrettskonkurranser. Afrikanere, asiater og amerikanske indianere ble plassert på ulike startstreker. De hadde ikke meldt seg på, og de hadde ikke forberedt seg. De var i liten grad kjent med idrett slik den ble drevet i Vesten. Resultatene fra Antropologiske Dager ble vitenskapelig registrert og kommentert. Betegnelser som «latterlig dårlig forestilling» og «ikke bedre enn en skoleelev» ble oppsummert med at «den ville er ikke den natur-atleten vi har blitt lurt til å tro».

Resultatene fra 1904 kunne brukes til å fastslå at hvit, vestlig overlegenhet var en naturlig sak. – les mer

MATTIS GOKSØYR, PROFESSOR VED NIH, Dagbladet

DE OLYMPISKE LEKER begynner i Athen i dag. Felles for den moderne oppfatningen av lekene er at dette er kosmopolitiske megabegivenheter som angår og interesserer folk fra hele kloden.

Forestillingen om den «globale menneskefesten» var knapt…

Read more