search expand

Kritisk oppgjør med seg selv og antropologien

“Vit man reser till det inre av Afrika för att fråga ut svart man om magiska ritualer. 35 år efter mötet med örtdoktorn i dåvarande Zaire reflekterar Johannes Fabian över sina etnografiska tillkortakommanden.” Slik begynner Karl Steinick sin tekst i Svenska Dagbladet om Fabians nye bok Ethnography as Commentary: Writing from the Virtual Archive

Fabian, en av de store innen antropologien, er bl.a. kjent for boka Time and the Other som handler om hvordan antropologer betrakter “de andre”. Nå gjør han også et oppgjør med seg selv og skriver bl.a om hvordan “förutfattade meningar kan underminera tolkningsarbetet”:

Den kommenterande äldre antropologen ser (…) hur han i yngre dagar var mer formad av sin vetenskaps kolonialt anstrukna tankemönster, framför allt byggda kring motsatspar som traditionellt och modernt, tro och vetande, lantligt och urbant, då och nu. Detta ”förnekande av samtidighet” skulle han själv senare problematisera.

Hade Fabian valt att bearbeta stoffet tidigare, strax efter insamlandet, hade han antagligen skrivit en systematisk analys av ordinärt snitt utifrån kategorier som magi, släktskap, etnicitet. Nu har det istället blivit något avsevärt mer originellt, en studie som bland annat inkluderar en kritisk granskning av hur sådana begrepp har brukats, med exempel från sina egna frågor till samtalspartnern. Resultatet är, som titeln anger, en etnografi utformad som kommentar.

>> les hele saken I Dagens NyheterSvenska Dagbladet

Boka kom ut ifjor og er allerede blitt omtalt / anmeldt i ledende antropologiblogger som Open Anthropology og Savage Minds

SE OGSÅ:

“Modernitet” ødelegger antropologien: Er folk på Stillehavsøyene like moderne som vi i Europa?

Cicilie Fagerlid: Antropologi uten radikal annerledeshet

An exhibition and a movie: The French, colonialism and the construction of “the other”

"Vit man reser till det inre av Afrika för att fråga ut svart man om magiska ritualer. 35 år efter mötet med örtdoktorn i dåvarande Zaire reflekterar Johannes Fabian över sina etnografiska tillkortakommanden." Slik begynner Karl Steinick sin tekst i…

Read more

Thomas Hylland Eriksen i valgkamp for De Grønne

For et par dager siden skrev jeg om antropologer som kastet seg inn i valgkampen. Her er enda en antropolog: I denne videoen forklarer Thomas Hylland Eriksen hvorfor han sympatiserer for Miljøpartiet De Grønne. Han mener det er for mye konformitet i norsk politikk og her kunne De Grønne stille spørsmål som ingen andre partier ville stilt. Men er ikke stemmer for De Grønne bortkastet? Nei, mener han: “Stem på partiet du tror på selv, og hvis mange nok gjør det, blir De Grønne et 10%-parti”.

For et par dager siden skrev jeg om antropologer som kastet seg inn i valgkampen. Her er enda en antropolog: I denne videoen forklarer Thomas Hylland Eriksen hvorfor han sympatiserer for Miljøpartiet De Grønne. Han mener det er for…

Read more

“Primitive folkeslag” utstilt i dyrehagen: Glemt Danmarkshistorie fram i lyset

For hundre år siden var det ikke bare elefanter og løver i dyrehagen. Også samer, indianere og afrikanere ble utstilt. Forskerne Rikke Andreassen og Anne Folke Henningsen fant i et gammelt og gjenglemt arkiv i en kjeller under Zoologisk Have i København hittil ukjente detaljer om menneskene som ble utstilt og hvordan danskene oppfattet de utstilte menneskene, melder videnskab.dk.

Utstillingen av menneskene fra fjerne strøk (folkekaravane / Human Zoo) skulle gi en “smagsprøve på deres primitive vaner og skikke midt i det civiliserede København”. På den tiden var folk flest og vitenskapen (inkl antropologer som brukte anledningen til å studere “ekte villmenn”) overbevist om at verden var inndelt i et rasehierarki: Australias Aboriginals var nederst, “den hvite rase” øverst. Danmark har ifølge Andreassen vært “blandt verdens førende inden for race-biologi”.

Et overraskende funn var at danske kvinner ble seksuelt tiltrukket av disse “ville menn”:

Flere kvinder blev endda så betagede af kinesere på en udstilling i Tivoli i 1902, at de blev gift med dem. Det var helt uhørt i en tid, hvor meningen i offentligheden var, at man ikke blandede racer, fordi det ville degenerere – svække – de stærke, hvide, angelsaksiske danskere.

Det ble ramaskrik i avisene:

Politiken kritiserede kvinderne for at svigte racen, nationen og danskheden og kommenterede, at det især var de lavere klassers kvinder, der faldt for de vilde mænd. Avisen Socialdemokraten var enig i kritikken af kvinderne, men skrev, at det typisk var borgerskabets fine kvinder, der faldt for de udstillede.

Men også menn var fascinert av de utstilte kvinnene: “Jo mere sexet, de primitive kvinder i udstillingerne kunne opføre sig, des bedre var det.”

Videnskab.dk skriver at slike utstillinger virker “latterligt” idag. Men lignende utstillinger finner sted den dag i dag som en leser påpeker i kommentarfeltet, for eksempel Aalborg Zoo har en afrikansk landsby. Jeg skrev selv flere ganger om sånne utstillinger, se bl.a. Svensk dyrepark stiller ut dansende afrikanere, I Tyskland: Dyrehage stiller ut afrikanere eller In Detroit and London: More African Villages in the Zoo.

Lignende forestillinger om “de andre” finnes fortsatt idag (som vi f.eks ser i innvandringsdebatten). Forskerne nevner bl.a. barnebøker som presenterer svarte mennesker som primitive:

Rikke Andreassen nævner som et eksempel på den danske folkeånd børnebogen Lille sorte Sambo, som i mange andre vestlige lande er blevet enten udelukket fra biblioteker eller skrevet om, fordi originaludgaven fra 1899 bliver betragtet som racistisk. For et par år siden besluttede det danske forlag Carlsen at genudgive bogen drengen Sambo i uændret form i Danmark, selvom den ifølge Rikke Andreassen fremstiller sorte som ubegavede i negative stereotyper.

>> mer hos videnskab.dk

SE OGSÅ:

Kongolandsbyen i Oslo og og myten om hvit overlegenhet

The spectacle and entertainment value of living Indians in the museum

For hundre år siden var det ikke bare elefanter og løver i dyrehagen. Også samer, indianere og afrikanere ble utstilt. Forskerne Rikke Andreassen og Anne Folke Henningsen fant i et gammelt og gjenglemt arkiv i en kjeller under Zoologisk Have…

Read more

Antropologer kaster seg inn i valgkampen

Antropolog Runar Døving setter Siv Jensen på plass i et innlegg i Aftenposten med tittelen “Slemmismen”. FrP-lederen, skriver han, har kommet med “flere typer generaliserende uttalelser med klare rasistiske undertoner”. Han peker på FrPs doble standarder, blant annet når det gjelder ytringsfrihet. Frp, fortsetter han, er ikke et borgerlig parti. Frp må behandles på samme måte som det italienske parlamentet behandlet kommunistene – nemlig utenfor regjering. “Venstre og KrF har vist rakrygget holdning. Vi venter at Høyre skal ta avstand fra et ikke-liberalt parti med en rettsstat som bare skal gjelde én del av befolkningen”, avslutter han.

Antropolog Long Litt Woon har også skrevet et avisinlegg om Frp. I Dagbladet påpeker hun at FrP har definisjonsmakten når det gjelder innvandringspolitikk. Partier som Ap og Høyre, skriver hun, har ofte hermet etter Frp og kommet med light-versjoner av Frp-tiltak. Selv om SV har forsøkt å distansere seg fra Frp, har de “ikke engang i regjering” har klart å snu innvandrings- og integreringspolitikken.

Masterstudent i sosialantropologi ved UiO, Assad Nasir, skriver i Utrop og på bloggen sin ikke om FrP, men valgdebattene på TV. Til tross for valgdebatter i en moske eller et fengsel, sender NRK fortsatt “sirkus, bare i andre former”. Han mener at en får mer ut av å lese partiprogrammene enn å se på TV. Medisinen for høyere valgdeltakelse er mindre sirkus.

SE OGSÅ:

Antropolog studerte FrP-lokallag

– TV2 ansvarlig for FrPs framgang

Thomas Hylland Eriksens ti tips for å lykkes i politikken

Årskonferansen i NAF: Politisert norsk antropologi?

Antropolog Runar Døving setter Siv Jensen på plass i et innlegg i Aftenposten med tittelen "Slemmismen". FrP-lederen, skriver han, har kommet med "flere typer generaliserende uttalelser med klare rasistiske undertoner". Han peker på FrPs doble standarder, blant annet når det…

Read more

Migrasjonsforskning til folket?

Få andre temaer har større behov for faglige innspill enn migrasjon. Hvorfor altså har de ansvarlige bak migrasjonsforskning.no lagt en så trist nettside?

Nettstedet som ble lansert forrige uke skal synliggjøre norsk forskning om migrasjon både for folk innenfor og utenfor akademia. Men en blir ikke mye klokere etter å ha klikket seg gjennom siden.

Nettet gir uendelig mange muligheter til presentasjon, formidling og kommunikasjon, men migrasjonsforskning.no ligner heller på de trauste institutt-hjemmesidene som for en stor del ikke har videreutviklet seg siden 90-tallet.

Hva skal vi for eksempel med denne lange listen med publikasjoner nesten uten linker? Det er noen få publikasjoner som har en link til en fulltekstversjon. Men de allerfleste artikler er publisert i tidsskrifter som ikke er tilgjengelig for folk uten konto ved et universitet. Linken “Mer informasjon” fører som regel til en loginbox som her) der man blir oppfordret til å betale 30 Dollar for å kunne lese teksten. Mange tekster som er fritt tilgjengelige (som blant annet masteroppgaver som er blitt publisert i bibliotekenes digitale arkiver) mangler derimot.

Men linker til fulltekstpublikasjoner er heller ikke nok. Innholdet må formidles: Hva for eksempel med intervjuer med forskere? Eller et nyhetsklipp om “migrasjonsforskning i media”? En kunne invitere forskere til å blogge slik forskning.no har begynt å gjøre for en stund siden. Hva med bilder og videoklipp? Det er heller ikke noen linker til andre relevante nettsteder. Det er mye spennende stoff på nett!

Innholdet er dessuten ufullstendig – for eksempel når det gjelder fagmiljøer. Har Universitetet i Tromsø ikke mer å by på enn det som står der? Og hva slags informasjonsverdi har linken “Les mer om UiT på deres hjemmesider” – en link som fører oss til forsiden av UiTs hjemmeside? Samme gjelder Universitetet i Oslo. Er det bare Arena – Center for European Studies som forsker på migrasjon? Hva med antropologien, sosiologien, historie etc?

Men nettsiden er ny, hvem vet hva slags planer webredaktøren sitter inne med. Det første inntrykket er ihvertfall langt fra overbevisende.

Kanskje en titt på Gideon Burtons blogg inspirerer, bl.a teksten The Open Scholar eller Scholarly Communications Must Transform?

SE OGSÅ:

Thomas Hylland Eriksen: – Antropologer må bli flinkere til å bruke nettet

Marianne Gullestad and How to be a public intellectual

Forskere boikotter forlagene, vil ha gratis tilgang til forskning på nett: Samfunnet finansierer forskning, men resultatene blir gitt bort til store kommersielle forlag

Blogger får Universitetets formidlingspris

Få andre temaer har større behov for faglige innspill enn migrasjon. Hvorfor altså har de ansvarlige bak migrasjonsforskning.no lagt en så trist nettside?

Nettstedet som ble lansert forrige uke skal synliggjøre norsk forskning om migrasjon både for folk innenfor og…

Read more