sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Doktoravhandling: Tvangen har steget faretruende i norsk psykiatri

Published on September 3, 2009 by lorenz Posted in doktoravhandlinger, kommune stat forvaltning, medisin og helse, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Dette skjer ikke ofte: En antropolog og en sykepleier skriver en doktoravhandling sammen. Tema: Dagliglivet i en psykiatrisk institusjon. – Forskjellene mellom disiplinene våre er ikke så store som vi hadde trodd. Jeg vet om et par felles doktorgrader fra Universitetet i Bergen (UiB), men etter det jeg vet er det 15-20 år siden sist, forteller Aina Skorpen og Christine Øye i et intervju i På Høyden.

Doktorgraden er basert på et ni måneder langt etnografisk feltarbeid på et norsk psykiatrisk sykehus.

Studien viser at de demokratiske prinsippene blir tilsidesatt av det forskerne kaller sykehusets ”medisinpsykiatriske behandlingsregime”. Tvangen har “steget faretruende”. Dette er ikke bare et problem for pasientene, forteller antropologen og sykepleieren som disputerte forrige uke:

– Personalet prøver så godt de kan. De har ikke noen mangel på teori eller fagkunnskap, men balansen i arbeidet er så krevende at det blir mange sykemeldinger. Tvangen har steget faretruende i norsk psykiatri. Og det er stort sett mot folk som har lite å stille opp med, de fattigste blant de fattige.

Sykepleieren og antropologen mener man burde avskaffe begrepet om brukermedvirkning i norsk psykiatri:

– Pasientene inviteres til dialog, men på falske premisser. Selv om man blir spurt om hva man vil ha til middag eller noe så enkelt som om man vil i svømmehallen eller på biblioteket, kan pasienten bli overstyrt. Det er bedre å si at det ikke er brukermedvirkning.

>> les hele saken i På Høyden

Avhandlingen er ikke lagt inn i UiBs digitale arkiv Bora. Sannsynligvis vil den aldri havne der og dermed være utilgjengelig på nett. “Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for psykologi, utdanning og helse. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte”, heter det nemlig i pressemeldingen.

For regelmessige kritiske analyser av psykiatrien, se Sigruns blogg.

OPPDATERING 13.6.2010: Avhandlingen kan nå lastes ned fra Bora. – Takk, Sigrun!

SE OGSÅ:

For en kultursensitiv psykiatri: “Hør på syke mennesker!”

– Mangler etiske standarder innen omsorgen

Hvordan studere og forstå lidelse?

Helsevesenet etterlyser antropologer

Why anthropologists should politicize mental illnesses

Hvilke mannsidealer?

Published on August 24, 2009 by lorenz Posted in kjønn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

(Lenker sist oppdatert 23.9.2022) Hanne Nabintu Herland har skrevet en heller konfus og ufokusert kronikk i Aftenposten der hun sauser sammen feminisme- og multikulturalismekritikk med sitater fra Zygmunt Bauman og FrP-forsvar og samtidig slår et slag for å “gjenreise det klassiske mannsideal”:

Overidealiseringen av myke kvinneidealer skaper i lengden en ubalanse i kulturen der sårt tiltrengte maskuline verdier fordamper. Vi trenger en reetablering av respekten for det klassiske mannsidealet.

Masterstudent i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo, Rannveig Svendby, har valgt å ta Herlands kronikk alvorlig og det er kanskje en riktig strategi siden folk som Herland fort får mye innflytelse. Og Svendby gjør en god jobb som antropolog – ikke minst fordi hun viser at “maskuline verdier” og “mannsidealer” ikke er noe statisk. Idealet som Herland sannsynligvis etterlyser – machomannen – er bare et av mange idealer som har eksistert i tidenes løp.

I kronikken Den tapte manndommen i Bergens Tidende viser antropologen hvordan mannsidealene har endret seg i samspill med samfunnsstrømningene. Det fantes tider der det ble ansett som mannlig å gråte. Det var ikke før gråt ble knyttet opp mot kvinnelighet at det ble «feil» for en «ekte» mann å gi utløp for tårene ifølge den svenske kjønnsforskeren Clas Ekenstam, skriver hun:

Når Herland kan snakke om «det klassiske mannsidealet» uten å forklare hva dette faktisk går ut på, så er det fordi det er en underforstått idé i vårt samfunn om hvilke egenskaper som er «naturlig» maskuline. Det er åpenbart det motsatte av de «myke» idealene, som Herland uten videre knytter opp mot kvinner.

En slik logikk kollapser i møte med historien, som ikke tillater at vi opphøyer visse egenskaper og knytter dem kategorisk opp mot ett kjønn.

Det er dessuten forskjell mellom mannsidealer og mannlighet:

Mannsidealer er forestillinger om hvordan menn bør være. I tillegg har idealer den ulempen at de færreste faktisk er slik. Hvordan kan de da fortsatt forveksles med å være en «ekte» eller «naturlig» mann?

Mannlighet, derimot, må ikke presteres. Mannlighet er representert gjennom hver enkelt mann som vandrer rundt på jorden med sine ulike preferanser, holdninger og erfaringer. Er du en mann, så vil alt du er og gjør pr. definisjon være – nettopp – mannlig. La oss slippe taket i kjønnsidealene for en stund, og heller konsentrere oss om friheten – til å være menneske.

>> les hele kronikken i Bergens Tidende

For to uker siden skrev Rannveig Svendby en kronikk om høye hæler og andre tvilsomme skjønnhetsidealer

SE OGSÅ:

Unge fedre er annerledes

Hovedoppgave om muslimske menn: “Jeg vil ikke være barnas sjef, jeg vil være barnas venn”

Feminisering av hjemmet: Menn jages ut

– Vi vet for lite om voldelige menn

Ny doktoravhandling: Nordsvenske ungkarers jakt etter kjærligheten

The Anthropology of Wrestling

(Lenker sist oppdatert 23.9.2022) Hanne Nabintu Herland har skrevet en heller konfus og ufokusert kronikk i Aftenposten der hun sauser sammen feminisme- og multikulturalismekritikk med sitater fra Zygmunt Bauman og FrP-forsvar og samtidig slår et slag for å "gjenreise…

“Og himmelen, det er en jobb som gir mening”

Published on August 24, 2009 by lorenz Posted in antropologi utenfor akademia, arbeid(sliv), sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Norsk antropologisk forening (NAF) er igang igjen med sin serie månedens antropolog. Aina Landsverk Hagen er månedens antropolog i august.

Vi får vite at hun jobber som aksjonsforsker på SINTEF Teknologi og samfunn og tar en doktorgrad på arkitekters kollektive kreativitet.

“Himmelen, det er en jobb som gir mening”, skriver hun. Hun har ikke alltid vært i himmelen med jobben. Prosessen med å skaffe seg jobb, er i grunn et nytt feltarbeid, skriver hun. Anvende antropologen i seg. Hva gjør meg glad?

Etter et år som redigerer i en norsk tabloidavis, vil jeg svare, nei, det er ikke alltid mulig å gjøre en forskjell, å være antropolog. Noen ganger, i noen jobber gjør man meningsløse ting, som å vurdere et forfyllet bilde av Britney opp mot et annet forfyllet bilde av Britney. (…) Når hele poenget med utdannelsen, jobben, livet, ikke bare er å studere verden i all dens uforståelige fylde, men å endre verden til å bli et bedre sted å være – og da helst for noen andre enn meg selv – da må man videre.

Så jeg spør deg (og siterer Reason & Bradbury, 2006), siden kimen til endring ligger implisitt i det aller første spørsmålet vi stiller et menneske: Hva gjør deg glad? Blir du for eksempel glad av å spørre andre mennesker, gjerne vilt fremmede mennesker, om hva som gjør dem glad, ja da skal du kanskje vurdere å bli som meg – aksjonsforsker.
(…)
Blir du glad av å lære bort det du har lært, kjenner du deg fullendt når du har forklart og noen har forstått? Det finnes utallige former for avlæring, innlæring, opplæring, du kan bli mellomleder i en bedrift, professor på et institutt, lærer på en skole. Er du derimot aller mest glad når sola skinner på ansiktet ditt? Forhåpentligvis valgte du å gjøre feltarbeid på Madagaskar, i Thailand eller Brasil. (…)

>> les hele teksten på NAFs hjemmeside

Norsk antropologisk forening (NAF) er igang igjen med sin serie månedens antropolog. Aina Landsverk Hagen er månedens antropolog i august.

Vi får vite at hun jobber som aksjonsforsker på SINTEF Teknologi og samfunn og tar en doktorgrad på arkitekters kollektive…

Antropolog: Danmark må granske sin mørke fortid i Grønland

Published on August 13, 2009 by lorenz Posted in Danmark, historie, inuitter, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, ungdom oppvekst, vi og de andre

1951 ble 22 grønlandske barn tvangsfjernet fra familiene sine og sendt til Danmark for å gjøre dem danske og “utvikle” dem. Det er på tide å granske disse statlige overgrepene som fikk katastrofale følger for barna, mener antropolog Maria Rytter. For overgrepet mot inuittene har aldri før blitt grundig belyst.

Filminstruktør Louise Friedberg er i gang med en film om disse barna, som i 1951 mot familienes vilje ble sendt til Danmark. Etter at Radioavisen i Kalaallit Nunaata Radioa løftet saken om “Eksperimentet i 1951” fram i lyset, har det ført til mange medieoppslag i Danmark – og også i NRK Sami Radio.

Lignende tvangsfjernelser skjedde også i Canada og Australia. Men urfolkene der har fått offisielle unnskyldninger, påpeker antropologen. I Grønland venter man fortsatt på en forklaring.

For å få kartlagt og debattert overgrepene forslår Maria Rytter at Dansk Forsorgsmuseum (der hun jobber) sammen med Grønlands Nationalmuseum går sammen om en undersøkelse og utstilling i Grønland og Danmark. Museumsinspektør på Grønlands Nationalmuseum og Arkiv, Daniel Thorleifsen er positiv over forslaget.

Danske aviser ser også behovet å få overgrepene fram i lyset.

Politiken skriver:

Endnu har det officielle Danmark ikke erkendt sit historiske ansvar for disse totalitære eksperimenter i Grønland. Ansvarsforflygtigelsen skyldes formentlig, at vi i Danmark ikke længere har en selvforståelse som imperialistisk kolonimagt. Tværtimod opfatter vi os i dag som et lille uskyldigt land, der selv er blevet krænket af en sydlig stormagt.

Men som eksperimentet fra 1951 viser, behøver man ikke tænke tilbage på slavetransporterne fra Guldkysten til De Vestindiske Øer for at finde eksempler på humanitære forbrydelser begået i Kronens navn.

Danmark har en mørk fortid.

For at lære og forstå, hvordan vi har opført os som kolonimagt, bør den danske regering derfor tage initiativ til den sandhedskommission, som grønlandske ledere ønsker. Overgrebene skal afdækkes.

Erik Bjerager skriver i Kristeligt Dagblad

Det danske overgreb på de grønlandske børn var udslag af en kolonimagtstænkning, som med nutidens øjne var forkastelig. (…) En undskyldning vil være en udstrakt hånd ligesom den, daværende statsminister Poul Nyrup Rasmussens i 1999 gav de Thulebeboere, der imod dansk lov blev tvangsforflyttet for at give plads til bygningen af den amerikanske Thule Air Base i 1953.

Red Barnet og Dansk Røde Kors samarbeidet med staten om dette eksperimentet”. Men i dag erkjenner de at det har vært et grovt overgrep, skriver Politiken. Flere politikere mener Danmark bør gi en offisiell unnskyldning.

Men en unnskyldning lar likevel vente på seg, melder Danmarks Radio

Socialminister Karen Ellemann sier:

– Med nutidens briller er det indlysende, at det ikke har været en lykkelig periode for de berørte grønlandske børn, der kom til Danmark i 1951. Det på trods af den gode vilje, der lå bag grønlandske og danske myndigheders beslutning for næsten 60 år siden.

For en overblikk over Eksperimentet og reaksjonene se temasiden til den grønlandske radiostasjonen Kalaallit Nunaata Radioa. Danmarks Radio har lagt ut en radiodokumentar fra 1998 om “eksperimentet”.

Oppdatering 19.8.09: “Statsministeren vil ikke undskylde for »socialt eksperiment«, der traumatiserende grønlandske børn i 1950’erne”, skriver Politiken.

SE OGSÅ:

Nytt forskningsprosjekt om dansk slaveri i Karibia

Rethinking Nordic Colonialism! Nordisk kolonialhistorie fram fra glemselen

Også nordmenn koloniserte Afrika og Stillehavet – ny bok og utstilling

Religiøse motiver bak fornorskningen av samene

– Kolonitida lever videre i utenriksredaksjonene

Selvmord en gammel tradisjon på Grønland?

Den ukjente fattigdommen på Nord-Grønland

1951 ble 22 grønlandske barn tvangsfjernet fra familiene sine og sendt til Danmark for å gjøre dem danske og "utvikle" dem. Det er på tide å granske disse statlige overgrepene som fikk katastrofale følger for barna, mener antropolog Maria Rytter.…

Skal advare mot å studere antropologi

Published on August 13, 2009 by lorenz Posted in sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, utdanning

Er meningen med å studere å få en godt betalt jobb etterpå? Denne oppfatningen har åpenbart Dansk Industri som foreslår at hver utdannelse skal få sin egen “varedeklarasjon” der det kommer fram hvilke utdannelser fører til jobb eller ledighet, melder Berlingske Tidende.

Avisa trekker spesielt fram antropologi som tiltrekker mange, men der “chancen for at få et arbejde efter uddannelsen er ringe” (i Danmark).

Uddannelseschef Bjarne Lundager Jensen fra Dansk Industri sier:

– På universiteterne er der behov for at synliggøre, hvilke konksekvenser det har at vælge uddannelse. Det kan betyde rigtigt meget for ens karriere, liv og selvtillid, at man vælger et område med en realistisk chance for at få et job. Dét valg er ikke tydeligt nok for de unge og deres forældre i dag. Vi anbefaler derfor, at alle universiteter næste år skal have en deklaration på deres uddannelser.

Han har nok en ganske merkelig forståelse av akademia som dessverre ser ut til å gripe om seg. Men heldigvis intervjuer avisa arkitekturstudent Mia Ann Bruhn som sier “Arbejdsløshed skræmmer mig ikke“. Samme holdning har sikkert også mange antropologer:

På mit studie ved vi godt, at mange af os sandsynligvis bliver arbejdsløse. Og vi ved også, at ingeniørerne i gennemsnit tjener 5.000 kroner mere end os om måneden. Men det betyder ikke, at folk dropper ud eller bliver bekymrede. For de fleste af os er det vigtigst, at vi er kommet ind på et studie, som virkelig interesserer os.

Jeg synes, man skal man gå efter det, man har mest lyst til lave. Så må man bare stole på, at man nok skal klare sig på den ene eller anden måde. Det vælger jeg i hvert fald at tro på.

SE OGSÅ:

Antropologer kritiserer produksjonslogikken på universitetet

Meningen med universitetet: Ut mot “produktifiseringen” av utdanningen

Tör jag studera antropologi?

– Snakk om fagets “nytteverdi” i undervisningen!

Antropologer tjener minst

Blir ikke klokere av å studere raskere: Antropologi og “normert tid”

– Det viktigste opptakskravet bør være nysgjerrighet

Er meningen med å studere å få en godt betalt jobb etterpå? Denne oppfatningen har åpenbart Dansk Industri som foreslår at hver utdannelse skal få sin egen "varedeklarasjon" der det kommer fram hvilke utdannelser fører til jobb eller ledighet, melder…