search expand

Hvorfor er videreutdanningskonferansen for antropologer så dyr?

Antronettkonferansen 2009 – Norges eneste etter- og videreutdanningskonferanse for antropologer, er åpen for påmelding! Kun 50 plasser, så her gjelder det å være rask, skriver Morten Kjeldseth Pettersen i en epost til antropologer.

Antronettkonferansen fokuserer på å oversette antropologisk kunnskap til en mer arbeidslivsorientert kunnskap. I tillegg ønsker konferansen å formidle hva som skjer på forskningsfronten innenfor ulike tema.

Programmet ser interessant ut. Men hvorfor er konferansen så dyr? 3000kr deltakeravgift for to dager er ikke lite. Og hvorfor er det kun 50 plasser? En liten, men eksklusiv forsamling? Jeg skrev tilbake til Morten Kjeldseth Pettersen og spurte:

antropologi.info: Hvorfor er det kun 50 plasser?

Morten Kjeldseth Pettersen: Det er flere grunner til at vi har begrenset antallet deltakere til 50 plasser. For det første så har vi tre parallelle arbeidsgrupper over to dager og erfaringsmessig så begrenser det seg til 15-20 personer i en diskusjon og derfor i en arbeidsgruppe. For det andre så er vi litt begrenset av lokalene. Vi har ett stort lokale og to litt mindre og er derfor begrenset slik.

Hvorfor er konferansen så dyr? Har dere vurdert rimeligere måter å avholde konferansen på?

Det er økte kostnader ved leie av lokaler og lignende som gjør at marginene våre er svært små og vi så oss derfor nødt til å øke prisen tilsvarende for å ikke gå i underskudd. Vi vurderer forskjellige løsninger for å gjøre konferansen rimeligere og håper å kunne senke prisen igjen dersom vi får dette til.

Er (dyre) hoteller det eneste alternativ? Hva med Blindern?

Nei, hoteller er ikke eneste alternativ, skjønt det er praktisk å avholde konferanse i forbindelse med et hotell da vi ofte får rabatter på overnatting og konferansepakke.

Antronettkonferansen arrangeres av Norsk antropologisk forening og regnes som ekstern i forhold til Blindern. Vi må da betale leie for lokaler som andre eksterne aktører også på Blindern.

Det er jo kritikkverdig at NAF regnes som eksterne på Blindern! Rabattene en får på disse hotellene hjelper ikke mye: Som enkeltperson må en ofte likevel ut med 800kr, mens det fins mange gjestehus og pensjonater der en får et enkeltrom for rundt halvparten. Ikke alle har en arbeidsgiver som betaler konferanseavgiften – dette gjelder spesielt antropologer utenfor akademia.

Takk for gode innspill! Dette er ting som jeg kan ta med til styremøtet hvor vi skal diskutere bl.a. konferansen.

Konferansen kan i år skilte med plenumsforedrag av Tian Sørhaug, som skal snakke om antropologi i kunnskapsøkonomien, Iver Neumann, som skal snakke om antropologi og diplomati og Anna Kirah, som skal snakke om å flytte antropologien fra deskripsjon og analyse til å arbeide med mennesker for å iverksette endringer i produkter og tjenester.

I tillegg er det seks arbeidsgrupper fordelt over to dager med følgende tematikk:

1. Britt Kramvig (Norut) & Trine Olsen-Slagman (Kudi): Kan du være min informant?

2. Henrik Sinding-Larsen (Culcom): Kulturendring som en dialektisk prosess i spenningsfeltet mellom personlige relasjoner og upersonlige systemer.

3. Benedicte Brøgger (BI): Å lære av egne erfaringer – og kanskje litt av andres.

4. Cecilie Øien (Fafo): Antropologi og politikkutforming: å formidle antropologisk kunnskap i media og det politiske feltet

5. Ingjerd Hoëm (SAI): Mellom forskning og formidling.

6. Anette Thiis-Evensen (daVinci): Mangfold og bedriftsledelse – viktig, riktig og lønnsomt?

For fullt program og påmelding, se http://antropologi.org/index.php?o=59&e=150&mid=167

Antronettkonferansen 2009 - Norges eneste etter- og videreutdanningskonferanse for antropologer, er åpen for påmelding! Kun 50 plasser, så her gjelder det å være rask, skriver Morten Kjeldseth Pettersen i en epost til antropologer.

Antronettkonferansen fokuserer på å oversette antropologisk…

Read more

Hva har høye hæler og omskjæring til felles?

Det er en kjent sak at smale og høyhælte sko ødelegger føttene. I jakten på “skjønnhet” kopierer kvinner en praksis som har opphav i mishandling og sexslaveri. Og de gjør det helt frivillig, skriver masterstudent i sosialantropologi Rannveig Svendby i en interessant kronikk i Aftenposten.

Ja, hvorfor gjør de det? Fordi det er en sosial konvensjon, skriver hun – på lignende måte som også omskjæring er det:

Jo, fordi det er verdt det – det ser jo så bra ut, får jeg til svar. Det handler i bunn og grunn om personlig smak, legges det til. Dessuten synes gutta at det er sexy. Og så enkelt er det, eller?
(…)
En sosial konvensjon er innført når folk har glemt skikkens opprinnelse, og den ukritisk blir akseptert som norm. En god illustrasjon i denne sammenhengen er kvinnelige omskjæring i Afrika, og tidligere fotbinding i Kina. Begge er en praksis som startet med kvinnelig slaveri i overklassen, og som senere ble videreført av underklassen. Det kan skje fordi omskjæring og fotbinding knyttes direkte opp mot kvinners ærbarhet, moral og skjønnhet – egenskaper kvinner selv vil assosieres med, mens bakgrunnen er gått i glemmeboken.
(…)
På samme måte som i tilfellet med omskjæring og fotbinding, er det oppstått en kobling som virker logisk i vår kultur – mellom sko på den ene siden, og kvinnelig sexappell og femininitet på den andre. Disse egenskapene har betydning for sosial status blant kvinner, og mange er villig til å betale en høy pris for dem. Bruk av helsefarlige sko er altså blitt en sosial konvensjon. Vi har glemt den faktiske bakgrunnen, men har en idé om at det handler om den svært så variable «skjønnheten».

På lignende måter som noen kjemper mot omskjæring, så kjemper hun mot “helsefarlige sko”: “I lys av dette”, skriver hun, “vil jeg minne om at kvinner i Norge har muligheten til å velge bort en del selvpåført smerte og sykdom.”

Det er spesielt interessant at det er kvinner selv som viderefører tvilsomme skikker, påpeker hun i debatten i kommentarfeltet:

Det er kvinner som har fotbundet sine døtre. Det er kvinner som omskjærer sine døtre. Kvinner velger selv sko som ødelegger føttene. Hvorfor? Kvinner lærer det av sine mødre, søstre, venninner, tanter, og så videre. Dette betyr at veien til forandring ligger hos kvinner selv. Hver enkelt kvinne har muligheten til å unngå smerte, deformasjon og bevegelseshemming. Det er bare å velge bort sko som skader føttene og heller bruke sko som er gode for føttene. Så enkelt og så vanskelig er det.

Kronikken har fått mange kommentarer og i motsetning til mange andre kronikkskribenter, så har hun tatt del i debatten.

Hun har også fått en interessant kommentar fra en medstudent i sosialantropologi:

(…) Mange går med høyhælte sko, mange går aldri med høyhælte sko, mange går med det kun til fest, mange går med det akkurat når det passer dem. Hva sier det deg? At det er frivillig og fullstendig ustigmatisert å velge bort hæler, og videre at det umulig kan være en sosial konvensjon.

Som det tydelig kommer frem av artikkelen til (antropolog Aud) Talle: de sosiale sanksjonene for å bryte en konvensjon som omskjæring eller forbinding kan ikke sammenlignes med det som måtte følge dersom jeg velger sandaler fremfor stiletter en kveld. At det er frivillig, som du gjør til artikkelens hurrapoeng – jeg må si meg enig med Marte, “så edelt” – er noe som ikke bidrar til folkeopplysningen overhodet.
(…)
Ja, det er viktig å ta bevisste valg. Ja, det er viktig å undersøke årsaker til praksiser som kan virke ubegrunnede i dagens samfunn. Men det er ikke dette du gjør i denne kronikken. Du stigmatiserer de som tar andre valg enn deg selv – etnosentrisme, rett og slett. Jeg velger hæler akkurat når det passer meg. Jeg overdriver ikke bruken av det, siden jeg vet at det ikke skal være så sunt, akkurat som jeg ikke overdriver bruken av andre ting jeg liker, som sjokolade, ballett, vin eller antall timer på lesesalen.

Rannveig Svendby svarer bl.a. :

Når det presenteres som en sannhet at det (i Norge i dag) er feminint å vakle rundt på høye sko og utvikle liktorner og skjeve tær, så er i alle fall ikke det noe jeg går med på uten videre. Det må være lov å rette kritiske blikk på handlinger rundt oss uten at det defineres som etnosentrisk av den grunn.

>> les hele kronikken og diskusjonen

Antropologen har tidligere vakt oppsikt med en kronikk om kvinnelige overgripere, se De uhørte fortellingene om sex

(Linker oppdatert 19.2.17)

SE OGSÅ:

– Mangfald er på moten, men kravet til normalitet er skjerpa

Fat is beautiful: “Er du mager er du jo som en mann”

Nye pupper til jul?

Omskjæring: FrP ignorerer antropologen

Antropolog Sara Johnsdotter: Fortell at kvinnelig omskjæring er på vei ut!

Skrev oppgave om kvinnelige kroppsbyggere

Det er en kjent sak at smale og høyhælte sko ødelegger føttene. I jakten på "skjønnhet" kopierer kvinner en praksis som har opphav i mishandling og sexslaveri. Og de gjør det helt frivillig, skriver masterstudent i sosialantropologi Rannveig Svendby i…

Read more

Hva er tradisjonell kunnskap?

Rolf Egil Haugerud stiller i et innlegg i bloggen til Senter for samiske studier et interessant spørsmål: Når blir en bruksmåte tradisjonell? I det siste har det vært mye snakk om såkalt “tradisjonell (økologisk) kunnskap” fordi den kan bidra til å håndtere den økologiske krisen.

Men hva er tradisjonell kunnskap?

Fra reindriften kan man spørre om både bruk av ski eller snøscooter er tradisjonell kunnskap? Eller er det kun kunnskapen relatert til bruken av landskapet, beitet, boplasser som representerer det tradisjonelle? Hvor vil man plassere den omfattende teknifiseringen, motoriseringen i reindriften? Hva med energibruken i reindriften i et bærekraftig perspektiv, og da mener jeg naturøkologisk bærekraft, og ikke den såkalte bærekraften vi innbiller oss at vi har i det moderne samfunnet, inkludert reindriftssamfunnet?

Hva med krumkniven som slakteverktøy? Fra reindriftssamisk hold ble den sagt å være tradisjonell, men kniven ble utviklet på 1920-tallet slik Norsk Folkemuseums Leif Pareli utlegger i Reindriftsnytt for noen år siden? Er parasittbehandling utviklet på 1970-tallet tradisjonell kunnskap? Hva med metoder som ble brukt tidligere?

Når blir da en bruksmåte tradisjonell? Man låner selvsagt inn det som er praktisk nyttig, og i mange moderne tilfeller kan det innebære at man tærer på ressursgrunnlaget.

Han mener en bør kalle reindriften en moderne drift og næring: “Hvorfor”, spør han, “opprettholder man ord som tradisjonell når virkeligheten har forlatt mye av tradisjonsstadiet?”

Han kritiserer også oppfatningen om at “den såkalte tradisjonskunnskapen kun finnes i næringer og virksomheter utøvd av urbefolkningene slik det fremkommer i en rapport fra urfolkssenteret i København i 1999”:

Den er imidlertid til stede i alle former for praktisk utøvelse av en virksomhet; bonden, reineieren, fiskeren, smeden, båtbyggeren, tømmermannen, håndverkeren, møbelsnekkeren, fangstmannen osv, osv, utøver alle en virksomhet som er praktisk, men som har tatt opp i seg moderne elementer selv om man har en lang, praktisk forhistorie der andre hjelpemidler enn de som brukes i dag, var i bruk.

Man kan derfor diskutere om betegnelsen tradisjonell kunnskap egentlig bør brukes i en vitenskapelig sammenheng. Etter Haugeruds mening er “betegnelsene lokal kunnskap eller brukskunnskap mer dekkende i det de uttrykker hva som er i bruk, både gamle, tradisjonelle bruksmåter og nye, adapterte måter å handtere og forstå hverdagen og livet på”.

>> les hele innlegget (Lenke oppdatert 23.9.2020)

SE OGSÅ:

Arbeid uten kunnskap?

Den økologiske indianer?

Nytt universitet fokuserer på urfolkskunnskap

“Aboriginal knowledge is science”

Rolf Egil Haugerud stiller i et innlegg i bloggen til Senter for samiske studier et interessant spørsmål: Når blir en bruksmåte tradisjonell? I det siste har det vært mye snakk om såkalt "tradisjonell (økologisk) kunnskap" fordi den kan bidra til…

Read more

På feltarbeid for sjøsamisk opplevelsesturisme

Sosialantropolog Marte Teie Hellum skal forske på sjøsamisk identitet i Gamvik kommune i Finnmark, leser vi på kommunenes hjemmeside.

– Tanken bak dette prosjektet er å bidra til kunnskap om sjøsamisk identitet. Jeg kom i kontakt Sametinget og tenkte at det kunne være interessant å forsøke å få i gang samtaler om sjøsamisk identitet i Gamvik kommune, forteller antropologen.

Forskningen skal samtidig “tilrettelegge for sjøsamisk opplevelsesturisme der ekthet og troverdighet står i fokus”, opplyser Sametinget som sammen med Gamvik kommune støtter prosjektet.

Marte Teie Hellum har tidligere vært ansatt i Gamvik kommune for å skape liv i bygda. Hun blogger bl.a. på http://hellumristninger.blogspot.com/

For mer info om sjøsamer og diskusjonen av begrepet se bl.a. Harald Gaskis innlegg i Store Norske Leksikon og innlegg av Camilla Brattland fra Senter for Samiske studier på forskning.no

SE OGSÅ:

Vil kartlegge det samiske Salten

Ny ordbok skaper sørsamisk optimisme

Sosialantropolog Marte Teie Hellum skal forske på sjøsamisk identitet i Gamvik kommune i Finnmark, leser vi på kommunenes hjemmeside.

- Tanken bak dette prosjektet er å bidra til kunnskap om sjøsamisk identitet. Jeg kom i kontakt Sametinget og tenkte at…

Read more

Kulturanalyse.no – nytt antropologisk firma

Det er lenge siden jeg sist skrev om antropologer som driver sitt eget firma. Det er flere og flere som gjør det. Anne Ellingsen, som ifjor disputerte om “verdensmusikk”, driver firmaet kulturanalyse.no.

Slik markedsfører hun seg:

Velkommen til Kulturanalyse.no! Trenger du og din virksomhet en evaluering eller 
en utredning? Eksempelvis om integrering av innvandrere, livssynsmessig 
mangfold, eller tilrettelegging for funksjonshemmede …? 
Ønsker du kanskje å få skrevet en artikkel som belyser egen virksomhet?
 
Som antropolog og frilansskribent kan jeg hjelpe deg med alt dette.

Om firmaets historie leser vi dette:

På midten av nittitallet hadde Deichmanske bibliotek behov for flerspråklig bok- og lydmateriell, men savnet en seriøs importør. Som svar på dette startet jeg i 1995 ”Ellingsen Kitap import og detalj. (”Kitap” er tyrkisk versjon av det arabiske ordet kitab, som betyr bok.) Firmaet forsynte i mer enn ti år landets folkebiblioteker med tyrkisk, kurdisk og arabisk litteratur og musikk. Kitap endret i 2009 navn og virkeområde, og fremstår i dag som Kulturanalyse.no.

Hun har også lagt ut flere kronikker som hun har skrevet

SE OGSÅ:

– Godt marked for antropologiske firmaer

Oppdaget nisje: IT-antropolog startet eget firma

Antropologer som konsulenter – i Sverige siden 1998

Litt eldre oversikt over antropologiske firmaer

Det er lenge siden jeg sist skrev om antropologer som driver sitt eget firma. Det er flere og flere som gjør det. Anne Ellingsen, som ifjor disputerte om "verdensmusikk", driver firmaet kulturanalyse.no.

Slik markedsfører hun seg:

Velkommen til Kulturanalyse.no! Trenger…

Read more