search expand

Avslørende fantasier om muslimske menn

Når man i Tyskland argumenterer for å fjerne “tabuet” mot å kritisere muslimene, snakker man egentlig om å fjerne tabuet mot å diskutere sin egen nasjonale identitet som en kilde til stolthet, skriver antropolog Katherine Pratt Ewing i en ny bok som blir anmeldt i de nyeste utgaven av Morgenbladet.

Islamdebatten i Tyskland skiller seg ikke noe særlig fra debatten vi har i Norge. Også der blir muslimske menn (de fleste har bakgrunn fra Tyrkia) framstilt som autoritære, kvinneundertrykkende og voldelige.

Debatten om “muslimske menn” sier minst like mye om tyskerne selv enn om de muslimske mennene. Forestillingene om “muslimske menn” er nemlig mer preget av majoritetsgefolkningens fantasier enn på den faktiske virkeligheten , skriver antropologen i Stolen Honor: Stigmatizing Muslim Men in Berlin.

De tyske debattene må etter antropologens oppfatning ses i sammenheng med tyskernes problematiske forhold til egen nasjonale identitet etter annen verdenskrig. Anmelderen i Morgenbladet, antropolog Berit Thorbjørnsrud, skriver:

Gjennom en kompleks analyse av tyskernes uforløste forhold til egen nære historie viser Pratt Ewing hvordan muslimene omdefineres til å representere hva tyskhet ikke er, og muslimske menn blir til hva tyske menn ikke er. Dermed produseres tyskhet som noe – gjennom en negasjon. Og dermed kan det gamle tabuet rundt «tyskhet» brytes.

Når man i Tyskland argumenterer for å fjerne tabuet mot å kritisere muslimene, snakker man egentlig, ifølge Pratt Ewing, om å fjerne tabuet mot å diskutere sin egen nasjonale identitet som en kilde til stolthet. Gjennom denne indirekte diskusjonen får muslimske menn altså en viktig funksjon, samtidig som denne gradvis undergraver deres legitime plass innenfor det tyske eller som borgere i Tyskland overhodet.

>> les hele anmeldelsen

>> mer info om boka

En lignende konklusjon trakk religionshistoriker Elise Skarsaune i sin masteroppgave om muslimske menn i Oslo. “Den muslimske mannen” er blitt bæreren av alle egenskapene som norske menn ikke lenger skal ha. Hun innførte derfor begrepet maskulinitetsorientalisme. I et intervju med meg sa hun:

– “Den muslimske mannen” har blitt den nye ‘Andre’ som man definierer seg opp mot. Han er blitt bæreren av alle egenskapene som norske menn ikke lenger skal ha. Han er sjåvinistisk, kvinneundertrykkende, han er voldelig, han er potensielt terrorist. Det er en konstruksjon som også sier noe om oss, om hvordan vi ønsker å se oss selv. Det er det jeg vil si med begrepet. Det er ikke bare en måte å se de andre på, men også en måte å konstruere oss på -gjennom konstruksjonen av dem.

Og statsviter Ulrik Pram Gad mener at Islam skaper danskhet

SE OGSÅ:

Hvem er den muslimske mannen?

Hvem er innvandrermannen?

Når man i Tyskland argumenterer for å fjerne "tabuet" mot å kritisere muslimene, snakker man egentlig om å fjerne tabuet mot å diskutere sin egen nasjonale identitet som en kilde til stolthet, skriver antropolog Katherine Pratt Ewing i en ny…

Read more

Også nordmenn koloniserte Afrika og Stillehavet – ny bok og utstilling

Nordmenn var langt mer involvert i kolonialismen enn de fleste tror. En ny bok og en utstilling i Bergen museum minner om en mørk epoke i Norges historie som det snakkes (for) lite om.

”Kolonitid. Nordmenn på eventyr og big business i Afrika og Stillehavet” heter utstillingen og boka. I dag er det en veldig bra sak i Dagbladets magasin på nett (ikke på papir) om boka.

Silje Bryne i Dagbladet siterer
bokas redaktører, historiker Kirsten Alsaker Kjerland og antropolog Knut Mikjel Rio som skriver i forordet:

«Norge – så vel som en rekke andre koloniløse småland — nyttet muligheten som den storstilte europeiske koloniseringen bød på, og fulgte ivrig etter i opptrukne spor. De kom sånn sett til dekket bord. De var småbrødre som slapp å pløye åkerens første fure, og som ikke minst slapp å stå skolerett da det hele gikk galt».

Fra boka plukker Silje Bryne ut en av disse norske kolonisatorene, Christian Thams – en av de rikeste menn i Norge på sin tid og gjenforteller hans historie. Det var en mann som frekventerte de høyeste kretser både i Norge og i utlandet og som i 1911 ble medeier og administrerende direktør i Société de Madal i Portugisisk Øst-Afrika/Mosambik. Dette er et selskap som skal ha basert driften sin på tvangsarbeid og holdt slaver.

Det er interessant at de norske eierinteressene i dette selskapet har vedvart helt fram til i dag. I 2000 ble Grupo Madal (som det heter nå) kritisert av Norwatch i en rapport for å drive rovdrift på arbeiderne sine.

Det er også interessant at du ikke finner disse opplysningene i nettsidene om han, f.eks i Wikipedia, Kildenett (et digitalt læringsverktøy for elever og lærere i samfunnsfag og historie). Store Norske Leksikon nevner hans Afrika-eventyr, men uten å problematisere det. Inspirert av saken i Dagbladet spør sosialdemokraten.no var Thams Samfunnsbygger og hedersmann…?

Dagbladet siterer antropologen Bjørn Enge Bertelsen som skriver i antologien:

«Norsk kolonialisme i form av Madal og plantasjens investorer var integrerte deler av en større kolonial prosess som også omfattet voldsbruk, territorialisering og andre praksiser vi vanligvis forbinder med dannelser av koloniale stater eller andre former for dominans.»

>> les hele saken i Dagbladet

Men kolonitiden var også en tid som forandret Norge, leser vi på nettsiden til Bergen Museum:

Koloniepoken er ofte sett på som en tid med storpolitikk og konkurranse mellom europeiske stater om landområder og kontinenter. Først og fremst var denne tiden preget av enorme samfunnsomveltninger, moralske paradokser og framvekst av helt nye tenkemåter. Det var også en tid der nye inntrykk fra en stor verden kom ubemerket hjem til oss i Norge via mennesker og last i skip som krysset hele kloden.

Utstillingen skal stå ved museet i Bergen i ett år. Deretter skal den vises i flere norske byer, samt i Hawaii, Cook Islands, Zanzibar, Kenya, Mosambik og Sør-Afrika.

>> KOLONITID! Nordmenn på eventyr og big business i Afrika og Stillehavet (Bergen Museum)

>> Viser Norges mørkere fortid (På Høyden, 26.6.09)

Utstillingen oh boka er et resultat av forskningsprosjektet «In the Wake of Colonialism. Norwegian Commercial Interests in Africa and Oceania» (Wake)

SE OGSÅ:

Nordmenn hentet slaver fra Drammen til Hawaii

Rethinking Nordic Colonialism! Nordisk kolonialhistorie fram fra glemselen

Nytt forskningsprosjekt om dansk slaveri i Karibia

Kongolandsbyen i Oslo: Utstillinger av mennesker fra andre kulturer var i stor grad med på å bygge opp myten om hvit overlegenhet

Svensk dyrepark stiller ut dansende afrikanere

Forbruk som veldedighet: – Næringslivstopper snakker som koloniherrer

Nordmenn var langt mer involvert i kolonialismen enn de fleste tror. En ny bok og en utstilling i Bergen museum minner om en mørk epoke i Norges historie som det snakkes (for) lite om.

”Kolonitid. Nordmenn på eventyr og big…

Read more

Antropolog forsker på spøkelser

Underlige lyder på mobilen. Fjernsynet skifter kanal av seg selv. CD-spilleren spiller den samme sangen om og om igjen selv om eieren hadde slått den av. Også akademikere med høye grader ser ting som de har lært å ikke tro på. Antropolog Kirsten Marie Raahauge forsker på danskenes opplevelser av uforklarlige fenomener, melder videnskab.dk.

I en gruppe på 5-10 mennesker vil det nesten alltid være én, som har opplevd noe merkelig eller kjenner en annen som har sett spøkelser, forteller antropologen:

De ved ikke, hvad de skal gøre, for de regner med, at de er alene om deres erfaringer. Det er ganske normale mennesker fra alle samfundslag, som bliver påvirkede af at støde ind i først et spøgelse og siden et tabu.

I Afrika, Asien, Sydamerika og andre regioner for klassisk etnografisk feltarbejde er det helt normalt for lokalbefolkningen at tale om fænomener, som ligger ud over vores forståelse. Det er jo det stik modsatte af herhjemme, hvor vi gør et stort nummer ud af at holde det uforklarlige ude af vores liv.

Vi vil så gerne kategorisere verden, fordi den er langt mere kaotisk, end vi gerne ville have. Vi lægger ting i positivistiske kasser for at finde mening, også selvom kasserne ikke altid passer. Noget af det, der falder udenfor, kalder vi spøgelser.

I artikkelen får vi mange eksempler på spøkelser. De fins ikke bare på kirkegårder og gamle slott, men i et hvilket som helst hus. Spøkelsene lager gammel dansk mat på barnerommet, spiller tuba eller kaster marmorkuler over gulvet. Spøkelsene får enkelte familier til å flytte til et annet hus. Andre derimot tar opp kampen med dem.

Raahauges prosjekt “Hjemsøgte huse” er del av det større prosjektet “Fornuftens grænseflade” om magi i Danmark (sidene er nede for tida)

>> les hele saken på videnskab.dk

OPPDATERING 19.8.09: Dagbladet har tatt opp saken. Mina Hauge Nærland har skrevet en større sak i Magasinet, se Plaget av spøkelser under kjellertrappen

SE OGSÅ:

Magi og trolldom i Hallingdal: Pass deg for Haugafolket!

Forsker på synske dansker

– Märthas tro på engler er ikke ekstrem

Antropolog: “På børsen driver en med magi og ritualer”

World Cup Witchcraft: European Teams Turn to Magic for Aid

– Kommunikasjonsrådgivere er heksedoktorer

Underlige lyder på mobilen. Fjernsynet skifter kanal av seg selv. CD-spilleren spiller den samme sangen om og om igjen selv om eieren hadde slått den av. Også akademikere med høye grader ser ting som de har lært å ikke tro…

Read more

Vil kartlegge det samiske Salten

Hvem kaller seg samer i Salten i dag, og hvem er sjøsamene? Finnes det en sjøsamisk kofte? Hva skjedde når jordbruket fortrengte samene og når nordsamisk reindrift kom inn over pitesamisk område?

Det er gjort veldig lite forskning på det samiske Salten, men nå skal historiker Bjørg Evjen, arkeolog Sven-Donald Hedman og sosialantropolog Johnny-Leo Jernsletten fra Senter for samiske studier ved Universitetet i Tromsø sette igang et forskningsprosjekt med tema pitesamer.

>> les hele saken i Saltenposten

>> pitesamisk.no – Nettsiden til Pitesamisk forening med info om pitesamer

SE OGSÅ:

Bjørg Evjen – den første professoren i urfolksstudier

Religiøse motiver bak fornorskningen av samene

Avkoloniserer Sapmi med joiken

Stor interesse for “världens första doktor i jojkberättelser”

For første gang i Norge: Holdt disputas på samisk

Ny ordbok skaper sørsamisk optimisme

Tromsø Museum har lagt ut samenes historie på nett

Hvem kaller seg samer i Salten i dag, og hvem er sjøsamene? Finnes det en sjøsamisk kofte? Hva skjedde når jordbruket fortrengte samene og når nordsamisk reindrift kom inn over pitesamisk område?

Det er gjort veldig lite forskning på det…

Read more

Vil ha flere antropologer som krigere

cover

Skal antropologer gå ut i krig sammen med US-soldater i Iraq og Afghanistan? Militariseringen av antropologien har vært det mest diskuterte tema de siste årene. En av disse krigende antropologene har skrevet en bok som blir rost opp i skyene i Morgenbladet.

Boka heter The Accidental Guerrilla: Fighting Small Wars in the Midst of a Big One og ble skrevet av David Kilcullen, en av de sentrale tenkerne bak USAs nye militærstrategi der antropologisk kunnskap om “fienden” står sentralt. Ved å forstå “kulturen”, kan militæret “nøytralisere opprørerne” ifølge doktrinen.

Kilcullen gir svar på spørsmål på hvordan man kan vinne den såkalte “krigen mot terror” Hvordan unngå at lokalbefolkninger velger å kjempe med Taliban eller al-Qaida? Hvordan skal USA og Natos soldater oppføre seg ute i felten? Han mener antropologien gir det beste faglige fundament for å utvikle en overordnet “grand strategy”.

Morgenbladets anmelder Anders Romarheim, forsker ved Institutt ved forsvarsstudier, ser ut til å ta for gitt USAs rolle som “good guy”. Han mener Kilcullens bok bør være “obligatorisk lesing for alle med en analytisk tilnærming til «krig og fred og sånn»”.

>> les hele saken i Morgenbladet (se også anmeldelser i Salon.com, New York Times og Times)

Motstanden mot militariseringen av antropologien (og forskningen forøvrig) nevner Morgenbladets anmelder bare kort – heller ikke kritikken i militærets egne rekker. Allerede for to år siden ble samarbeidet mellom Pentagon og antropologer betegnet som fiasko. Kritikken ble ikke akkurat mindre etter at Pentagons første forskere døde i Afghanistan, bl.a. antropologen Paula Loyd.

Jeg har skrevet mye om dette tidligere, se bl.a.

Forskere som spioner? CIA og andre etterretningsorganisasjoner betaler antropologer for å “forske“ på muslimer

– Norske antropologer bør si NEI til samarbeid med militæret, mener Bjørn Enge Bertelsen og Bård Kårtveit

Forskningsprogram kobler islam til terrorisme

The dangerous militarisation of anthropology

“Arabs and Muslims should be wary of anthropologists”

Anthropology and CIA: “We need more awareness of the political nature and uses of our work”

Anthropology and Counterinsurgency: The Strange Story of Their Curious Relations

War in Iraq: Why are anthropologists so silent?

Oppose participation in counter-insurgency! Network of Concerned Anthropologists launched

Maximilian Forte som driver bloggen Open Anthropology skriver mest om temaet antropologi og militæret. Et av de siste innleggene heter Militarizing the Social Sciences and Humanities in Canada

cover

Skal antropologer gå ut i krig sammen med US-soldater i Iraq og Afghanistan? Militariseringen av antropologien har vært det mest diskuterte tema de siste årene. En av disse krigende antropologene har skrevet en bok som blir rost opp i skyene…

Read more