search expand

Hvor vestlig er sekularismen?

cover

Kan vi virkelig snakke om religionens tilbakekomst? Er ideen om et skille mellom stat og kirke noe typisk vestlig? Slike spørsmål tar antropolog Sindre Bangstad opp i boka Sekularismens ansikter som ble lansert igår.

Bangstad har vært flink i å gå i dialog med offentligheten om diskutere forskningen sin. Lanseringen igår fikk forholdsvis mye medieomtale, selv om han utfordrer tatt-for-gitt-heter.

I religionsdebatten blir ofte islam og muslimer sett på som den store utfordringen for et sekulært og liberalt samfunn. Bangstad henter store deler av sitt materiale fra Asia og Sør-Afrika. Han sprenger oppfatningen av sekularisme som et eksklusivt vestlig, gjerne kristent, fenomen. Han viser bl.a. at den indiske sekularismen ble praktisert i lang tid før tilsvarende tanker slo gjennom i Europa.

Ingunn Økland skriver i Aftenposten:

Mange som forfekter religionens tilbakekomst i Europa peker på den stigende forekomsten av muslimske og evangeliske menigheter. Deres antatt flammende tro skal ha skapt en ny æra for gammelmodig religionsforståelse.

Her er Sekularismens ansikter av Sindre Bangstad et nyttig korrektiv. Han mener at mange vestlige islamkritikere i dag prøver å ta patent på sekulariseringen som en gloriøs «vestlig verdi». Selv gir Bangstad en lang rekke eksempler på at sekulariseringsprosesser er noe som foregår over hele verden, også i muslimske land og miljøer.

Spørsmålet er derfor hvorvidt ideen om religionenes tilbakekomst bidrar til å skape et urealistisk bilde av muslimsk religiøsitet. Den gjør muslimer mer religiøse enn svært mange av dem i virkeligheten er. Den påfører hele gruppen en «flammende tro» som i neste omgang kan bli brukt mot dem.

Snarere tvert i mot er det på grunn av muslimene at Norge er blitt mer verdslig:

Ikke bare har den muslimske minoriteten styrket oppslutningen om sekulære verdier i Norge. Antagelig er det tilstedeværelsen av religiøse minoriteter som til slutt vil få norske politikere til å innse at statskirkeordningen bryter med sentrale prinsipper i et sekulært demokrati.

>> les hele saken i Aftenposten “Religion på retrett”

Flere medier har skrevet om boka, bl.a. Dagbladet og Fri Tanke, nå også Vårt Land. NY: Se også Thomas Hylland Eriksens anmeldelse av boka: Sekularisme er ikke ateisme, dessuten omtale i Ny Tid

Sindre Bangstad har dessuten skrevet kronikker i Dagbladet og Bergens Tidende – og tidligere iår i Morgenbladet Er sekularismen kristen?.

Bangstads doktoravhandling handler om sekularisering i Sør-Afrika, se tidligere omtale på antropologi.info Doctoral Thesis: Is Islam Compatible with Secularism? og oppsummering av et seminar ved Culcom (UiO): – Islam ikke uforenlig med sekularisme.

For en oppsummering av Rana-debatten, se Sekularitet sikrer religionsfrihet?

SE OGSÅ:

Hvor “vestlig” er menneskerettighetene?

Hvor vestlig er demokratiet

Kvinnekamp: Ingen monopol for “vestlige” feminister

Hvor nyttig er begrepene “vestlig” og “ikke-vestlig”?

cover

Kan vi virkelig snakke om religionens tilbakekomst? Er ideen om et skille mellom stat og kirke noe typisk vestlig? Slike spørsmål tar antropolog Sindre Bangstad opp i boka Sekularismens ansikter som ble lansert igår.

Bangstad har vært flink i å…

Read more

Dagbladet kaster seg over Norsk antropologisk tidsskrift

“Noen tips om hva jeg skal kaste meg over? Jeg forplikter meg til å lage en sak av en av disse”, skriver journalist i Dagbladet Astrid Meland på bloggen sin og gjengir innholdsfortegnelsen i den nyeste utgaven av Norsk antropologisk tidsskrift.

Astrid Meland er en av de få norske journalister som bruker tid på å lese akademiske tidsskrifter, master- og doktoravhandlinger på jakt etter stoff – og dette til og med regelmessig.

Men som hun skriver er det alt annet enn lett å vite om det skjuler seg noe spennende bak de ofte byråkratiske titlene som forskere velger for sine artikler og avhandlinger. Jeg sleit med samme utfordring da jeg hadde min spalte “Akademisk hjørne” i Utrop og skrev om læstadianere, døve og Oslosamer osv. Jeg skulle ønsket meg dessuten bedre abstracts og konklusjoner.

Den nyeste utgaven av NAT er et godt eksempel. Det inneholder følgende saker:

  • Røtter, brudd og tilhørighet. Om landsskapsintervensjon og stedsidentitet på Tasmania
  • Forståelsen av antropomorfisme og den norske harejakta
  • “Vi er qeqertarsuarmiut”: Naturrelasjoner og lokal tilhørighet blant kvinner i Qeqertarsuaq, Vest-Grønland
  • En smak av støl, en smak av frihet og natur. Om minner, sanser og følelser i (re)-konstruksjon av sted
  • “Osynligt” landskap
  • Internasjonalt miljøsamarbeid og lokale prosesser: Om jusens og økonomiens dominerende rolle i multilaterale miljøforhandlinger

Hittil har hun fått inn en stemme for Osynligt landskap om midnattsskirennet i Båtsfjord. Kan det bli bra, spør journalisten.

>> les hele saken og stem

Et eksempel på at en kjedelig tittel kan resultere i en spennende magasin-artikkel er Melands siste sak. Artikkelen til Sanna Sarromaa i Tidsskrift for ungdomsforskning heter “Kjønnsdiskurser i endring”. Resultatet ble saken – Kjære Beate. Det utro menn trengte i 1957 var skryt og ros av kona.

Astrid Meland har tidligere bl.a. skrevet om Tanja Winthers doktoravhandling om innføring av elektrisitet på Zanzibar og om en artikkel i American Anthropologist Antropolog for mindre lek med barna.

Melands saker er kanskje et bevis på at antropologistjernen George Marcus ikke nødvendigvis har rett når han sier Journals? Who cares?

"Noen tips om hva jeg skal kaste meg over? Jeg forplikter meg til å lage en sak av en av disse", skriver journalist i Dagbladet Astrid Meland på bloggen sin og gjengir innholdsfortegnelsen i den nyeste utgaven av Norsk antropologisk…

Read more

Thomas Hylland Eriksens ti tips for å lykkes i politikken

Hvordan kan Du eller DIN organisasjon eller DITT parti bli populær? I Dagbladet gir Thomas Hylland Eriksen oss en “rask gjennomgang av de viktigste elementene i en effektiv kommunikasjonsstrategi for den nære framtid”, en oppskrift på politisk suksess.

Han lot seg inspirere av FrPs og andre høyreekstreme partiers suksess, ikke minst sist ved EU-valget.

Blant de ti tips finner vi blant annet:

1. Flytt oppmerksomheten bort fra alt som fungerer fint i samfunnet. Dette er veldig mye lettere enn det høres ut. Alle samfunn har sine problemer; det er nok å velge i. Men det er viktig at du konsentrerer deg om de riktige problemene. Ikke kast bort kreftene på å snakke om Statens Pensjonsfonds investeringer, Norges miljøpolitikk eller forskjellene i livsmuligheter mellom rike og fattige land. Den virkelig store leder konsentrerer oppmerksomheten om én fiende av gangen, som det helt korrekt står skrevet i en tysk bestselger fra 1920-åra. De siste åra har vist, riktignok med ett stort unntak, at det ikke er håp og positive forventninger som selger i politikken for tida. Drivstoffet i samtidens politikk er frykt, nostalgi og mistenksomhet – ikke glem det!
(…)
5. Vær konsekvent med å dele befolkningen inn i «oss» og «dem». Dette er lett. Bruk pronomenet «vi» ofte, men bare når det ekskluderer like mye som det inkluderer. Ordet «vi» bør alltid implisitt inneholde «de andre». Å vedlikeholde et varmt og tett fellesskap kan være vanskelig i et omskiftelig samfunn, og da er ingenting som en felles fiende.
(…)
7. Framstill majoritetskulturen som enhetlig og ufeilbarlig. Ta for gitt at den samlede majoritet er mot patriarkalske verdier, vold i hjemmet og korrupsjon, og at de alle er likestilte, liberale og tolerante overfor annerledes tenkende, presterer godt på skolen og er konsekvent lovlydige. Ikke diskuter med dem som benekter at det finnes verdier etnisk norske har felles, og som de ikke deler med innvandrere. Gjør i stedet kontrastene så skarpe som mulig.

>> les hele kronikken i Dagbladet

Og her eksklusivt tips nummer 11 – et tips som han ikke nevner men som folk med rare etternavn kan bruke – gjerne i kombinasjon med tips nr7: Kritiser “dine egne” og du vil bli populær! Er du muslim og kritiserer islam, blir du stjerne. Garantert! Som Kadafi Zaman skriver begynner flere og flere “innvandrerpolitikere” å skjønne dette (f.eks. Akhtar Chaudhry og Abid Raja)

SE OGSÅ:

Thomas Hylland Eriksen: Ikke nasjonalisme men nyliberalisme styrer innvandringsdebatten

Thomas Hylland Eriksen: Hvordan kan vi fornye innvandringsdebatten?

Hvordan kan Du eller DIN organisasjon eller DITT parti bli populær? I Dagbladet gir Thomas Hylland Eriksen oss en "rask gjennomgang av de viktigste elementene i en effektiv kommunikasjonsstrategi for den nære framtid", en oppskrift på politisk suksess.

Han lot seg…

Read more

Bli med i nytt globalt antropologinettverk!

For en drøy uke ble det startet opp, nå er allerede 639 antropologer fra hele verden med i Open Anthropology Cooperative – og en nordisk gruppe finnes det også allerede.

Open Anthropology Cooperative (OAC) skal være et sted for å diskutere, finne likesinnede, holde virtuelle seminarer, stille spørsmål, publisere tekster og mye mer. Det er et slags facebook for antropologer, en web 2.0 versjon av våre tradisjonelle nasjonalt orientert antropologiforeninger.

Mye har skjedd allerede, det er utrolig mye aktivitet, 56 grupper om alt fra Anthropology of Japan, Photoethnography, Feminist Anthropology, Ph.D Support Group og diverse språkspesifikke grupper er blitt dannet. I forumet blir organiseringen av den første seminarserien diskutert, det fins blogginnlegg om Altermodern Anthropology eller internett og antropologi, en kalender er også på plass, mer enn 200 bilder og to videoer er blitt lastet opp.

Nettverket, som ble opprettet av Keith Hart etter en twitter-diskusjon, er åpent for alle (navn!), både professorer, studenter og andre antropologiinteresserte.

>> Open Anthropology Cooperative

Oppdatering: Se også kommentar om OAC på bloggen “antropologisk praksis”

SE OGSÅ:

The Open Anthropology Cooperative – A Worldwide Anthro-Community in the Making

How can we create a more plural anthropological community?

World Anthropologies Network – Working towards a global community of anthropologists

For en drøy uke ble det startet opp, nå er allerede 639 antropologer fra hele verden med i Open Anthropology Cooperative - og en nordisk gruppe finnes det også allerede.

Open Anthropology Cooperative (OAC) skal være et sted for å…

Read more

Marianne Gullestad – majoritetsforsker og annerledesantropolog

Mens andre antropologer dro til Papua New Guinea for å forske, tok hun bussen til Bergens forsteder. Mens andre studerte innvandrernes integrering, studerte hun majoritetsbefolkningens holdninger. Og mens andre skrev lange kompliserte setninger, så la hun vekt på å skrive enkelt og presist uavhengig om hun skrev for folk innenfor eller utenfor akademia.

Ifjor mars døde hun – Marianne Gullestad. Hun var pioner og enestående på mange måter. Det er med glede å se hvor mange seminarer det er blitt avholdt til minne for henne i det siste.

Jeg har skrevet en oppsummering av en av disse seminarene med innledere fra USA, Frankrike, England, Danmark og Norge som ble avholdt i Oslo. Samtidig har jeg prøvd å lage en oversikt over Marianne Gullestad på nett. Det er nemlig ganske mye om og av Marianne Gullestad online.

>> les “Annerledesantropologen” (LINK OPPDATERT 6.4.2020)

SE OGSÅ:

Marianne Gullestad er død

Marianne Gullestad: The Five Major Challenges for Anthropology

Mens andre antropologer dro til Papua New Guinea for å forske, tok hun bussen til Bergens forsteder. Mens andre studerte innvandrernes integrering, studerte hun majoritetsbefolkningens holdninger. Og mens andre skrev lange kompliserte setninger, så la hun vekt på å skrive…

Read more