sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Tidsskriftet Kula Kula er tilbake med ny utgave!

Published on April 29, 2009 by lorenz Posted in antropologi allment, antropologi utenfor akademia, kunnskapsdeling på Internett, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, tidsskrifter, utdanning

Hvordan er livet etter studiene? Hvordan er det å være på feltarbeid? Hva holder antropologene i Bergen på med? Kula Kula, tidsskriftet til antropologistudentene i Bergen, er tilbake på nett og på papir.

Etter litt over ett år uten studenttidsskrift i Norge, har vi nå plutselig to. Ifjor høst gjenoppsto Antropress i Oslo.

Studentene i Bergen har lagt en veldig fin utgave, jeg liker spesielt intervjuet med Anh Nga Longva. Veldig godt skrevet! Nettsiden har en veldig fin og enkel design som gir leselyst.

Ikke alle sakene fra papirutgaven (som kan lastes ned som pdf) er lagt ut som egen sak ennå.

>> besøk Kula Kula

SE OGSÅ:

Antropress er tilbake!

Imponderabilia – new international anthropology student journal

Thomas Hylland Eriksen: Antropologer må bli flinkere til å bruke nettet

Etter litt over ett år uten studenttidsskrift i…

– Støtt heller grasrota enn staten!

Published on April 27, 2009 by lorenz Posted in Afrika, byforskning, doktoravhandlinger, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, utvikling

– Støtt heller lokale initiativer enn statlige programmer, når dere driver med bistandsarbeid. Blant lokalbefolkningen hersker det nemlig en stor vilje til å skape utvikling, sier antropolog Morten Nielsen.

Nielsen har nettopp levert sin doktoravhandling In the Vicinity of the State: House Construction, Personhood and the State in Maputo, Mozambique, melder videnskab.dk. Morten Nielsen var på feltarbeid i et utkantområde i hovedstaden Maputo i Mozambique. Han studerte byplanlegging og husbygging blant verdens fattigste.

Konklusjonen er klar: Vesten er nødt til å endre sin oppfatning av hvordan byplanlegging og husbygging skal foregå i fattige land sør for ekvator. I stedet for å vente på at svake stater skal løfte oppgaven, skal man satse på kreftene nedenfra:

Faktum er, at i lande som Mozambique er staten så svag, at den ikke har mulighed for af egen kraft at skabe en overordnet handlingsplan for byudviklingen. Korruption og bestikkelse udgør et væsentligt element, og derfor er det helt andre kræfter, der styrer udviklingen af bysamfundet.

Selvfølgelig skal vi ikke på nogen måder acceptere korruption og bestikkelse, når vi går ind og støtter et nyt byplanlægnings-projekt. Når det er sagt, så er udviklingen i Mulwene et eksempel på, hvordan kræfter nedefra rent faktisk skaber udvikling. Folket selv organiserer og er drevet af et initiativ, som vi i højere grad skal støtte op om. I stedet for at vente på at svage stater skal løfte opgaven.

>> les hele saken på videnskab.dk

Det ser ut til at avhandlingen av en eller annen grunn kun er tilgjengelig som papirversjon. Jeg fant ikke noe på nettet.

SE OGSÅ:

Peru: – Grasrotorganisering gir håp

Hvorfor driver vi med bistand?

Appadurai: Skaper “Second Life” et mer rettferdig “First Life”?

Urban anthropologist: “Recognize that people want to come to the big cities”

Chronicles Women’s Social Movements in India

Poverty and health policies: Listening to the poor in Bangladesh

- Støtt heller lokale initiativer enn statlige programmer, når dere driver med bistandsarbeid. Blant lokalbefolkningen hersker det nemlig en stor vilje til å skape utvikling, sier antropolog Morten Nielsen.

Nielsen har nettopp levert sin doktoravhandling In the Vicinity of the…

Sammenhengen mellom naturvern og apartheid – Ny Antropress ute

Published on April 27, 2009 by lorenz Posted in Afrika, antropologi allment, feltarbeid metode etnografi, miljø og økologi, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, utdanning, vi og de andre

“Before we had apartheid, now we have nature conservation”, kan man høre folk si i Sør-Afrika. “Det er klare historiske sammenhenger mellom forvaltning av natur og framveksten av raseskillepolitikk og apartheid”, skriver antropolog Rune Flikke i den nye utgaven av Antropress – et tidsskrift som ble utgitt av sosialantropologistudenter i Oslo.

Temaet for den nye utgaven er “Natur og samfunn”.

Flikke skriver:

I desember 1900 ble det oppdaget et stadig økende antall døde rotter i havneområdet. Noen uker senere ble de første menneskene syke. Dette la grunnlaget for hva som har blitt omtalt som ‘sanitasjonssyndromet’—en politisk prosess som la vekt på å fjerne afrikanere fra byene, som et offentlig helsetiltak. Senere forskning har vist at sykdommen kom med britiske handelsskip fra India og utbredelsen var begrenset til hvite boligområder i havna. Likevel ble afrikanere gjort til syndebukker. De ble først midlertidig tvangsflyttet til en søppelplass utenfor byen før de til slutt mistet eiendomsretten i 1902.

Den politiske retorikken fokuserte på sanitasjon og forbandt afrikanere med møkk—‘farlig natur’—som truet bylivet i kraft av assosiasjonen som var etablert mellom møkk, urenhet og smittefare. (…) Fysisk avstand til afrikanere ble kort og godt sett på som helsebringene, slik vi fokuserer på kosthold og trening.

Vern av natur blir ofte brukt som unnskyldning for å etablere naturlige hindringer som begrenset kontakten mellom svarte og hvite:

Jeg har i den senere tid jobbet litt med Knut Nustad (NUPI og UMB ). Nustads forskning hvordan introduksjonen av iSimangaliso wetland park på UNESCOs World Herritage liste har skapt sterke reaksjoner blant den lokale zulubefolkningen. De hvite naturvernaktivistene—interessene her faller tydelig langs gamle raseskiller—ekskluderer afrikanere fra parkene med referanse til overnasjonale regler og retningslinjer for naturvern.

Med den problematiske historien i Sør-Afrika forenkler det prosessen, selv om det ikke minsker konfliktene. Lokalbefolkningen på sin side ser den historiske kontinuiteten og peker på hvordan de på ny har blitt ekskludert fra landområder. En holdning som “before we had apartheid, now we have nature conservation” er ikke uvanlig. De historiske linjene viser klart hvordan afrikanere har blitt ekskludert fra land med referanse til deres forhold til natur. (…) Som mennesker er de nå ekskludert fra natur og må derfor tvangsflyttes fra områder som omdefineres som nasjonalparker.

>> les hele saken i Antropress

Andre saker i Antropress handler om mannsroller, biologisk antropologi, intervjuer med masterstudenter, parforhold og feltarbeid og mye mer.

Antropress blir også lest utenfor akademia. Østkantavisa skriver om en sak av Thea Marie Astrup i forrige nummer av tidsskriftet: Fra ghettoen til østkanten – om sko som henger fra ledninger rundt omkring i byen.

SE OGSÅ:

Antropress er tilbake!

"Before we had apartheid, now we have nature conservation", kan man høre folk si i Sør-Afrika. "Det er klare historiske sammenhenger mellom forvaltning av natur og framveksten av raseskillepolitikk og apartheid", skriver antropolog Rune Flikke i den nye utgaven av…

Elektrisitet revolusjonerer livet på Zanzibar – Dagbladet om Tanja Winthers doktoravhandling

Published on April 26, 2009 by lorenz Posted in Afrika, bøker, doktoravhandlinger, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teknologi

La inn strøm – hadde mindre sex, melder Dagbladet. Astrid Meland har skrevet en veldig grundig omtale av Tanja Winthers doktoravhandling om innføringen av elektrisitet på Zanzibar.

Elektrisiteten har endret livet fullstendig. Antropologen er overbevist om at elektrisiteten har ført til forbedring.

– Den viktigste forandringen er at kvinner og jenter sparer tid på ting de ikke ønsker å gjøre. Det betyr at de ikke har seksten timers arbeidsdag, de har noen pauser i løpet av dagen, sier Winther.

Livet har begynt å gå fortere etter at strømmen kom. Folk disponerer tida helt annerledes. Kvinnene er opptatt av å spare tid for å kunne tjene egne penger.

Folk ble mer effektive, men fikk også dårlig samvittighet om de ikke rakk alt. Mørket var ikke lenger en god grunn til å legge ned dagens arbeid.

(…)

Da strømmen kom til Uroa kom tryggheten.

Eldre kalte lyset for «sikkerhetslys». Elektrisiteten økte kvaliteten på sykehuset, som fikk elektrisk vannpumpe, bedre drikkevann og lamper. De kunne oppbevare medisin i kjøleskap.
(…)
Da sosialantropolog Winther spurte folk om strømmens viktigste konsekvenser, trakk de alle frem hvor viktig den var for læringen.

>> les hele saken i Dagbladet

Jeg har skrevet om Tanja Winthers forskning tidligere. Ifjør høst intervjuet jeg henne, se How electricity changes daily life in Zanzibar – Interview with anthropologist Tanja Winther. Flere saker: Mindre sex, mer stress, renere vann: Slik forandrer strømmen livet i Zanzibar og Da strømmen kom til Zanzibar: Hvordan den nye teknologien påvirker hverdagen

La inn strøm - hadde mindre sex, melder Dagbladet. Astrid Meland har skrevet en veldig grundig omtale av Tanja Winthers doktoravhandling om innføringen av elektrisitet på Zanzibar.

Elektrisiteten har endret livet fullstendig. Antropologen er overbevist om at elektrisiteten har ført…

Helsevesenet etterlyser antropologer

Published on April 22, 2009 by lorenz Posted in antropologi utenfor akademia, eldre mennesker, medisin og helse, neoliberalisme / velferdsstaten, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Hvorfor er svenskene så syke? Hvordan opplever eldre hverdagen i et pleiehjem? For å finne et svar på disse spørsmålene, har byråkratene engasjert antropologer.

Sundheds- og Ældreudvalget i Randers Kommune har bedt fire antropologer å undersøke pleiehjembeboernes livskvalitet, melder Amtsavisen. (Oppdatering: Også omtale på Randers kommunes nettside og i en ny sak i Amtsavisen)

Og i Sverige skulle antropologer forklare hvorfor svenskene er mest syk i hele Europa og hvorfor folk i enkelte deler av landet er mye sykere (spesielt på bygda) enn i andre deler. Den svenske Försäkringskassan vendte seg til antropologer / etnologer. Resultatet er en ny bok – “I ohälsans tid” av Jonas Frykman och Kjell Hansen, leser vi i Smålandsposten.

Frykman/Hansen kommer fram till att platsen mer än individen gav upphov till sjukskrivningarna. Människor tänker och känner med hjälp av dem de omges av. De såg att sjukskrivningstalen i hög grad var kopplade till ortens kultur. Den kultur som bestämmer attityder, värderingar och inställning och utgör platsens anda. Den skilde sig avsevärt åt mellan Småland och Jämtland.

Och mönstren satt envist i. De som flyttade till en plats anpassade sig.   I de småländska samhällena fanns förtroende och hopp om att man själv skulle klara problemen, här fanns ett socialt tryck på invånarna att de ska jobba och göra rätt för sig. I Jämtland är man väldigt beroende av staten för sin arbetsmarknad och mer uppgiven. Man värnar om rätten till överlevnad för individen och samhället och tycker därför att både a-kassa och sjukskrivning är en självklar del av försörjningsunderlaget.

>> les hele saken i Smålandsposten

Det er altså “skamkänslor eller uteblivna sådana snarare än verkliga sjukdomar som avgör”? Nina Björk, anmelder i Dagens Nyheter, er skeptisk. Frykman och Hansen, skriver hun, har skrevet en svært normativ bok:

Naturligtvis är det en fullständigt acceptabel utgångspunkt för två forskare att tycka att sjukskrivningar är av ondo och att lönearbete bör vara livets mål och mening. Problemet uppstår när detta dels inte är uttalat, dels blir synonymt med helt andra fenomen som framtidstro, lycka, hopp och allmän individuell blomstring.

Mellan raderna skriver Frykman och Hansen fram ett recept för att hålla antalet sjukskrivningar nere i en bygd. Det receptet säger att den enskilda individen bör ha sitt främsta sociala sammanhang på sin arbetsplats och därför bli isolerad om han eller hon mister detta; han bör inte kunna visa sig på byn om han är sjukskriven för då går skvallret; hon bör inte ha några intressen som kan konkurrera med hennes lönearbete; han bör drömma om kontanter, inte om fri tid; hon bör vara inriktad på en avlägsen framtid, inte på att nuet ska ge henne det hon vill ha.

Att lyckas med ett sånt recept kan vara nödvändigt på en samhällsekonomisk nivå – sjukskrivningar kostar staten enorma summor. Men att likställa det med mänskligt hopp och mänsklig lycka är någonting annat.

>> les hele anmeldelsen i Dagens Nyheter

Frykmann har også skrevet en essay med tittelen Sjukskrivningar och kulturmönster i ohälsans land

SE OGSÅ:

Antropolog: Pleiehjem dreper

Ansetter antropolog for å få ned sykefraværet

Doktoravhandling: Langtidssykemelding positivt for utbrente

– Mangler etiske standarder innen omsorgen

For en kultursensitiv psykiatri: “Hør på syke mennesker!”

Antropolog disputerer om Sveriges pensjonsreform

Hvorfor er svenskene så syke? Hvordan opplever eldre hverdagen i et pleiehjem? For å finne et svar på disse spørsmålene, har byråkratene engasjert antropologer.

Sundheds- og Ældreudvalget i Randers Kommune har bedt fire antropologer å undersøke pleiehjembeboernes livskvalitet, melder Amtsavisen.…