search expand

– Vold mot kvinner handler ikke om kjønn eller ære

Antropolog Hedi Bel Habib har skrevet en interessant artikkel der han viser at vold som begås mot kvinner, menn og barn har de samme årsakene – og det er sosial utsatthet.

Samfunnet skal derfor “rikta sina åtgärder mot den sociala utsattheten som är själva grunden för våldet istället för att låta sig vilseledes av verklighetsfrämmande spekulationer om hederskulturer eller generell könsmaktordning”. 

Han begrunner tesen sin slik (utdrag):

1. Kvinnor drabbas av våld i betydligt mindre utsträckning än män.
Genusteoretiker talar allmänt om ett mansvåld mot kvinnor. Därför anses våldet bero på en maktordning, där männen har en överordnad samhällsposition. Skulle detta stämma skulle våldet i samhället i huvudsak riktats mot kvinnor

2. Ålder är en viktig faktor
Offerundersökningarna visar att utsattheten är störst för de yngsta kvinnorna och männen i åldersgruppen 16-25 år. Under denna ålder (16-25) är samspelet mellan psykologiska, relationsmässiga faktorer och alkoholkonsumtion viktiga aspekter att beakta oavsett kön.

3. Socialt utsatta begår mest våldsbrott och drabbas allra mest av våldet.
Socialt utsatta kvinnor och män är ca 2,5 gånger mer utsatta för våld eller hot om våld än de som har goda levnadsförhållanden. Särskilt stor är skillnaden mellan socialt utsatta och ekonomiskt gynnande grupper när det gäller risken att bli utsatt för våld eller hot i hemmet (9,5 gånger större för fattiga kvinnor och 7,2 för fattiga män).

4. Samhället vinner på att se våldet som ett socialt problem oavsett mot vem det riktas
Det är alltså i huvudsak män som utövar våld mot andra män, kvinnor och för den delen i stor utsträckning också mot barn. Orsakerna till mäns våld mot andra män och mot kvinnor är i stort sett av social natur, även om det sker inom ramen för olika typer av relationer. Detta våld bör därför behandlas som ett, socialt och inte som ett allmänt könsrelaterat problem.

Antropologen har fått flere kommentarer og er flink til å følge dem opp. Han ble også spurt om teorien også gjelder i Saudi-Arabia og om ærestenkning likevel kan spille en rolle. Han svarer at han skriver først og fremst om Sverige, men…

Det finns i Sverige bosatta män som är uppvuxna i t ex Saudiarabien eller något annat muslimskt land. Alla dessa i Sverige bosatta män tänker inte i termer av heder även om man i hemlandet har betingats att tänka på det viset. De som har en viss utbildning och har ett arbete uppvisar ofta samma beteendemönster som svensk medelklass. Medan de som saknar utbildning eller står helt utanför arbetsmaknaden under en lång period tenderar att reproducera betendemönster från hemlandet som saknar funktionalitet i Sverige.

I fall att dessa begår våldshandlingar mot kvinnor är det ofta “heder” som oberopas som motiv. Dock motivet är ingen orsak till våldshandlingen. Det är bara ett språk för att ursäkta sitt handlande. Det är den sociala situationen som är avgörande för våldshandlingen.

I motsvarande situation kan en socialt utsatt svensk man ha svartsjuka eller något annat som motiv till våldshandlingen. Men alla svartsjuka män blir inte våldsamma automatiskt. Utbildningsnivån, den sociala och ekonomiska situationen och den psykologiska tryggheten har en avgörande betydelse för hur man handskas med en känsla som svartsjuka mm.

>> les hele saken på newsmill.se

Hedi Bel Habib har skrevet flere andre tekster som virker interessant som:
Så kan samhället förebygga förekomsten av skolmassaker

Rosengård är politikernas och inte polisens ansvar,

Skolan och samhället behöver skyddas mot såväl vetenskaplig som religiös fanatism
og
Ekonomiskt samarbete mellan Israel och arabstaterna den enda garanten för varaktig fred

SE OGSÅ:

Ny bok: De fleste drap begås av vestlige menn med gammeldags æresbegrep

– Vi vet for lite om voldelige menn

Etterlyser forskning på voldelige gjenger

Antropolog Hedi Bel Habib har skrevet en interessant artikkel der han viser at vold som begås mot kvinner, menn og barn har de samme årsakene - og det er sosial utsatthet.

Samfunnet skal derfor "rikta sina åtgärder mot den sociala utsattheten…

Read more

Hva skjer med antropologien i Sverige?

Sveriges Antropologförbund har begynt å blogge. Et av de nyere innleggene har en heller dyster tone. Vart är antropologin på väg? spør Johan Lindquist, ordförande i organisasjonen:

Det institusjonelle landskapet har forandret seg med diverse sammenslåinger:

Kulturantropologiska institutionen i Uppsala har slagits samman med etnologi, Socialantropologiska institutionen i Göteborg har blivit en avdelning inom Institutionen för globala studier, och i Lund har avdelningen för Socialantropologi administrativt blivit alltmer integrerad med Sociologiska institutionen.

Flere stjerner innen faget er blitt pensjonert eller har flyttet. Diverse universitetsreformer legger vekt på rask gjennomstrømming og utdanning “har “anställningsbarhet” som sitt ledord”.

Johan Lindquist har lagt merke til en synkende interesse for Sveriges Antropologförbund. Det ser ut som om organisasjonens hovedoppgave er å organisere den årlige konferansen og ikke å videreutvikle faget:

Frågan är dock om det inte är just nu, i en tid då antropologin har blivit allt svagare i institutionella termer, som vi behöver en starkare nationell organisation. Nu när många av oss har tagit oss igenom betungande institutionella reformer är det viktigt att fundera över hur vi vill utveckla ämnet i det nya landskapet.

>> les hele innlegget

SE OGSÅ:

I Sverige: Færre studerer antropologi

For mye byråkrati, for mye toppstyring, for lite tid til forskning: Jonathan Friedman forlater Sverige med glede

Norsk antropologi i forfall? Thomas Hylland Eriksen intervjuer Harald Eidheim

– Kvalitetsreformen truer antropologifaget

Etter kvalitetsreformen: Like bra feltforskning på kortere tid?

Kvalitetsreform og effektivisering: Hylland Eriksen varsler døden for den frie kunnskapsutvikling

Sveriges Antropologförbund har begynt å blogge. Et av de nyere innleggene har en heller dyster tone. Vart är antropologin på väg? spør Johan Lindquist, ordförande i organisasjonen:

Det institusjonelle landskapet har forandret seg med diverse sammenslåinger:

Kulturantropologiska institutionen i Uppsala har…

Read more

Doktoravhandling: Hvordan påvirker bilder mennesker?

kolam

Hver dag ved soloppgang og solnedgang tegner kvinner i den sørindiske delstaten Tamilnadu geometriske figurer (kolams) foran husene sine. Figurene skal invitere gudene til å bringe lykke. Igår disputerte antropolog Anna Laine med en doktoravhandling om hvordan disse bildene påvirker menneskenes hverdag, melder Göteborgs universitet:

I linje med andra samtida antropologer som fokuserar på visuella aspekter av kultur (och uppfattningar inom hinduisk föreställningsvärld) betonar avhandlingen den nära koppling som finns mellan seendet och våra andra sinnen. Estetik diskuteras som en multisensorisk upplevelse förankrad i människors vardag. Olika uppfattningar om kolam visar att dess estetik varierar lokalt och även över tid.

Anna Laine forteller at hun under feltarbeidet også har begynt å tegne:


- Innan min akademiska utbildning arbetade jag praktiskt med bilder på olika sätt. Det är delvis denna bakgrund som har lett till att jag intresserar mig för just kolams. Mitt konkreta lärande under fältarbetet av att själv göra kolams har varit ett viktigt led i min förståelse och jag anser generellt att praktikbaserad metod utgör ett viktigt komplement till verbala och textbaserade.

>> les pressemeldingen

>> last ned avhandlingen “In conversation with the Kolam practice: Auspiciousness and artistic experiences among Women in Tamilnadu, South India”

(Bilde: ~ Panache, flickr)

SE OGSÅ:

“A new interdisciplinary approach to the perception of art”: How can art change people’s lives?

What anthropologists and artists have in common

kolam

Hver dag ved soloppgang og solnedgang tegner kvinner i den sørindiske delstaten Tamilnadu geometriske figurer (kolams) foran husene sine. Figurene skal invitere gudene til å bringe lykke. Igår disputerte antropolog Anna Laine med en doktoravhandling om hvordan disse bildene påvirker…

Read more

Etterlyser forskning på voldelige gjenger

Flere gjenger kjemper mot hverandre i København. Men som videnskab.dk avslørte for et par dager siden, finnes det ingen forskning på disse gjengene.

Nettstedet ringte rundt på diverse institutter og konkluderer:

Det er så godt som umuligt for landets videnskabsfolk at give kvalificerede bud på, hvordan landets bander i øjeblikket er sat sammen – og dermed også, hvornår indvandrere og rockere farer i totterne på hinanden, eller hvordan man måske finder en afslutning på den konflikt, som medierne har døbt ‘bandekrigen’.

“Nu er det jo ikke sådan, at den kriminelle underverden tager imod forskere med åbne arme”, påstår sosiolog Michael Hviid Jacobsen.

Politiet derimot vurderer å rekruttere forskere til et eget prosjekt der de skal prøve å kartlegge rekrutteringen til og sammensetningen av gjengene. Prosjektet blir faktisk ledet av en antropolog (Camilla Hald Kvist) og er del av initiativ av Det danske Folketinget som har satt av fem millioner kroner for å “grave mere viden frem, så det bliver lettere at bekæmpe bander”.

Ikke helt uproblematisk dette samarbeidet: Er det ok å samarbeide med politiet under slike premisser? Er det ikke slik at antropologer på feltarbeid ville fungere som spioner?

>> les hele saken “Ingen forskning i den danske bandekrig”

Videnskab.dk har nå begynt med en artikkelserie om gjengforskning. En artikkel handler om en doktoravhandling av antropologen Kirsten Hviid om gatekultur som kan forklare en del voldsepisoder. Såkalte “innnvandrergjenger” har mye tilfelles med de danske gjengene på 70- og 80-tallet. De er del av den samme kulturelle tradisjonen som utviklet seg på gata.

Hviid sier:

Fællesskabet er helt centralt for de mest marginaliserede unge, som finder værdier, solidaritet og respekt i grupper på gaden. Når gruppen bliver truet, rykker man sammen og får efterhånden skabt et broderskab, som bygger på offervilje og blodsbånd, og hvor man i nogle tilfælde er villig til at sætte livet på spil for andre.
(…)
Det her lyder banalt, men det handler om at stå der og være der for de andre, når det gælder for alvor. Gaderne bliver dit og brødrenes sted, et fælles territorium. De spontane møder bliver mere og mere forankret i tætte relationer, for det er dér, man ryger og snakker sammen, låner penge til hinanden og forsvarer hinanden over for krænkelser udefra. ‘Brødrenes’ venskaber bliver utroligt vigtige for unge, som ikke klarer sig godt i skolen eller klubberne og ikke får succes hjemmefra. De får det i stedet på gaden.

For politiet er det viktig å ha kjennskap til denne gatekulturen ellers kan de gjøre vondt verre.

>> les hele saken “Unge vil forsvare gruppen med deres liv”

De norske sosiologene Sveinung Sandberg og Willy Pedersen konkluderte på en lignende måte, se – Heller gatekultur enn æreskultur

SE OGSÅ:

Ethnographic lecture confronts female gang myths

København: Diskriminering skaper brannstiftere

Vold, sikkerhetspolitikk og kamp om rom i Bogotá

The anthropology of children, war and violence

Conflict Resolution and Anthropology: Why more scholarship on violence than on peace?

Flere gjenger kjemper mot hverandre i København. Men som videnskab.dk avslørte for et par dager siden, finnes det ingen forskning på disse gjengene.

Nettstedet ringte rundt på diverse institutter og konkluderer:

Det er så godt som umuligt for landets videnskabsfolk at…

Read more

Her kan du studere "Norges adel"

(Lenker oppdatert 8.8.2020)Finanstoppene hevdet seg i birkebeinerrennet“, melder E24.no. Birkebeinerrennet ser ut til å være et godt sted for å studere den norske eliten.

“Velbeslåtte menn fra vestkanten er grovt overrepresentert” på Norges mest tradisjonsrike turrenn på ski fra Rena til Lillehammer, leser jeg i Klassekampen (kun på papir).

På “Birken” finner en “det nærmeste vi kommer en adel på norsk”, sier historiker Tor Bomann-Larsen til Klassekampen. Birkebeinermerket er dessuten “den beste attest du kan legge fram ved en ansettelsessøknad”:

– Birkebeinermerket vitner om at du har det rette verdigrunnlaget. Skisporten forener individualisme og sansen for natur og nasjonale verdier. Den symboliserer den ensomme vandrer i naturen, selv om dette ikke akkurat preger Birkebeinerløpet. Det er ikke tilfeldig at skøyter og ishockey står mye sterkere på østkanten og i arbeiderklassen.

– En kommer ikke til topps i det norske samfunnet uten å vite forskjell på plog og fiskebein. Bare se på de fullblods skiløperne Støre og Stoltenberg. Nikkersadelen er det nærmeste vi kommer en adel på norsk. De store skogeierne og næringslivslederne utgjorde en stor del av stammen i skiidrettens tidlige historie, og advokater og offiserer sto i fremste rekke.

Dette er miljøer med ekstremt konkurranseinnstilte mennesker, og skiløping passer dem perfekt, sier Bjørn Olav Nordahl, som før han tok sluttpakke i Dagens Næringsliv gikk treningstur med ei gruppe næringslivsfolk som kaller seg Overtoppen:

Mange herrer i det private næringslivet legger ekstremt mye i skitrening og renn. De leier inn toppfolk for å lære mer om teknikk og smøring, og sparer ikke på noe når det gjelder utstyret.
(…)
Disse gutta sokner for en stor del til Heming og Lyn, og de kom ikke sist til matfatet. Det blir en kostbar hobby for dem som skal ha høyeste kvalitet av alt. Før renn går det i sliping og struktur, rillejern og pulver. En boks cera for å få optimal gli koster fort en tusenlapp. Dette er glidemiddel for voksne mannfolk.

Tradisjonelt er det den økonomiske overklassen som har drevet friluftsliv, minner idrettssosiologen Arve Hjelseth på. Og det er noe som slår meg hver gang jeg er på fjellet og overnatter i en av DNTs hytter.

Mer om adelen på ski skriver Dagens Næringsliv i Derfor går vi Birken

SE OGSÅ:

– Lite forskning på elitene

Nyrike er annerledes

Skal ta mastergrad i luksus

“Kulturell overlegenhetsfølelse”: Antropolog forklarer fyllebråket i Hemsedal

Thomas Hylland Eriksen: Myten om påske-fjellet

(Lenker oppdatert 8.8.2020) "Finanstoppene hevdet seg i birkebeinerrennet", melder E24.no. Birkebeinerrennet ser ut til å være et godt sted for å studere den norske eliten.

"Velbeslåtte menn fra vestkanten er grovt overrepresentert" på Norges mest tradisjonsrike turrenn på ski fra…

Read more