sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Klimadebatt uten inuitter?

Published on March 13, 2009 by lorenz Posted in Arktis, inuitter, konferanser, miljø og økologi, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, tverrfaglig

På grunn av klimaendringene kan jegerne i Grønland ikke lenger gå på jakt etter seler, hvalross og isbjørn. Inuittenes framtid blir kun overfladisk nevnt i FNs siste klimarapport, kritiserer antropolog Frank Sejersen i Berlingske Tidende.

Sejersen er en av over 2000 deltakere fra 80 nasjoner som deltok på klimakonferansen i København som ble avsluttet idag.

Isen trekker seg tilbake i Grønland. Større og større deler av Grønland blir nå tilgjengelig for mineral- og oljeutvinning. Hvordan vil jegerne klare denne omstillingen? Mange vil være nødt til å flytte til de fire eller fem større byer. Risikoen for at de ikke vil få jobb, er betydelig, mener antropologen. Han kritiserer både FN og Grønlands selvstyremyndigheter:

Grønlændernes teknologiske, finansielle og kulturelle problemer med at tilpasse sig til klimaforandringerne og transformeringen til et industrisamfund bliver overhovedet ikke nævnt i selvstyreloven. De 400.000 indfødte folk i Arktis, herunder grønlænderne, der kommer i klemme i klimaændringerne, bliver kun overfladisk nævnt i den seneste rapport fra FNs klimapanel. Det er en stor fejl.
(…)
Hvis politikerne som forventet sætter en stor industrialisering i gang, skal de huske at tage lokalbefolkningen med på råd. Ellers kan befolkningen hurtigt blive hægtet af, så det kun kommer nogle få investorer, erhvervsfolk og regioner til gode. Industrialiseringen i kølvandet på klimaændringerne, som der allerede er igangsat i Grønland, kræver nytænkning inden for investeringer og uddannelse. Ellers er der for få, der ville kunne gribe mulighederne og få fordele af klimaændringer.

>> les hele saken i Berlingske Tidende

Sejersen holder på med forskningsprosjektet Urbanisering og naturforvaltning i Grønland. Det fins en større sak om han på Miljøministeriets hjemmeside, se Fangere og forskere

Se også sak om konferansen Kloden risikerer kædereaktion af klimakatastrofer (Information, 13.3.09) og Forskere: Dystre udsigter for klimaet (Danmarks Radio, 12.3.09). Det er en del info på konferansens hjemmeside men av en eller annen grunn har de aliert seg med Microsoft. Det er kun Windows- og InternetExplorer-brukere som får se videoene.

SE OGSÅ:

Institut for Antropologi i København åpner nytt klimasenter

Kan antropologi brukes til å minske energiforbruket?

Sinking cities, unhappy reindeers, emaciated looking polar bears: When is the Arctic no longer the Arctic?

Den ukjente fattigdommen på Nord-Grønland

Inuit language thrives in Greenland

Sejersen er en av over 2000…

Hvor mye samarbeid med næringslivet?

Published on March 12, 2009 by lorenz Posted in antropologi allment, arbeid(sliv), business antropologi, forskning(spolitikk) akademia, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, utdanning

Nylig kritiserte antropolog Signe Howell at akademikere i økende grad må demonstrere sin nytteverdi. Hva er poenget med en utdanning som ikke kan brukes, svarer antropolog Knut Olav Krohn Lakså i dagens Aftenposten.

Signe Howell tok opp et tema som jeg har skrevet om mange ganger (sist i saken God natt, Blindern!). Universitetene blir i økende grad ført som en hvilken som helst bedrift. Utdanning blir kommersialisert. Kvantitet istedenfor kvalitet.

Howell skriver:

Samfunnet synes ikke å forstå implikasjonene av at et universitet ikke er en profesjonsinstitusjon. Vi blir fortalt at bachelor- og mastergraden må kunne brukes til noe. En kortsiktig nyttetankegang fører til at vi møter økende skepsis til det vi bedriver. Vår forskning mistenkeliggjøres. I økende grad må vi demonstrere vår nytteverdi gjennom ulike former for byråkratisering, evaluering og opptelling av produksjon. Vokabularet blir stadig mer likt næringslivets.
(…)
Mange av oss som har vårt daglige virke ved Universitetet i Oslo ser med stigende bekymring på tiltak som vi føler bidrar til å trekke oppmerksomheten vekk fra universitets hovedoppgave: Å ivareta faglig kunnskap gjennom forskning, og å gi nye generasjoner av studenter innføring ikke bare i fag, men i forståelsen av verdien – og gleden – ved faglig fordypning og kritisk refleksjon.

>> les hele saken i Aftenposten

Knut Olav Krohn Lakså er også skeptisk til denne utviklinga. Et universitet bør ikke og skal ikke drives etter rene markedsøkonomiske prinsipper, skriver han. Men, legger han til, hva skal man med kunnskap dersom den ikke kan brukes? Han er ikke enig med Signe Howell som “tviler på at enda mer dialog med næringslivet og fremtidige arbeidsgivere vil forbedre kvaliteten ved et universitetsstudium”.

Han skriver:

Et fag som sosialantropologi har mye å bidra med i mange virksomheter. Men det er det få som vet. Det er derfor grunn til å stille spørsmål ved Howells påstand om at dialog med næringslivet og fremtidige arbeidsgivere ikke kan bidra til å forbedre kvaliteten på et universitetsstudium. Kvalitet handler også om formidling. Og økt samarbeid med næringsliv og fremtidige arbeidsgivere bidrar til dette.

«Prosjektforum» ved UiO er et eksempel til etterfølgelse, hvor studenter utfører et konkret oppdrag for ulike eksterne oppdragsgivere. Mange studenter har i ettertid fått jobb som en direkte konsekvens av faget. Og de får i aller høyeste grad bruk for sine faglige kunnskaper. Det er positivt (og heldigvis kan også antropologer benytte faget som del av sin mastergrad).

>> les hele innlegget i Aftenposten

Jeg synes begge har rett. Det viktigste er å ikke selge seg selv og bevare sin uavhengighet. Det er ikke lett. Presset utenfra er sterkt.

SE OGSÅ:

Antropologer kritiserer produksjonslogikken på universitetet

Kvantitetsreformen og effektivisering: Hylland Eriksen varsler døden for den frie kunnskapsutvikling

Protests at Yale: When Walmart’s management principles run an anthropology department

Kommersialisering av forskning: Artikkel om aidssyke barn uønsket

Fagidioter på eliteuniversitetet – Akademikernes utspill møter motstand

– Godt marked for antropologiske firmaer

– Næringslivet er oppskrytt! – En paneldebatt under årskonferansen i Norsk Antropologisk Forening

Signe Howell tok opp et tema som jeg…

Starter ny serie om “Festning Europa”

Published on March 9, 2009 by lorenz Posted in arbeid(sliv), Europa, globalisering transnajonalt, innvandring migrasjon, politikk, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Bevæpnet med sitater fra Annual Review of Anthropology besøker Nina Trige Andersen fra den danske avisa Information og en “papirløs” migrant en interneringsleir for innvandrere i Frankrike. Teksten “En illegal indvandrer bliver til” er første del av serien Fortællinger om Fort Europa og ‘Den illegale indvandrer’.

Journalisten siterer fra teksten ‘Migrant ‘Illegality’ and Deportability in Everyday Life’ som Nicolas De Genova allerede skrev i 2002. Den er en krass kritikk av den stadig strengere innvandringspolitikken i Europa. For folk flest er det blitt stadig vanskeligere å krysse grenser.

Men samtidig “importerer” de rike landene “billig arbeidskraft”. Dette ser ut som en motsetning, men det er det ikke ifølge De Genova:

Fra Information:

“Statens disciplinerende apparat til at producere migranters ‘illegalitet’ er aldrig kun møntet på at opnå målet om deportation. Det er deportabiliteten, og ikke selve deportationen, der historisk har installeret papirløse migranters arbejdskraft som en vare, der i særlig grad står til rådighed”, skriver Genova.
(…)
Statens mulighed for at fjerne den uønskede migrant fra det nationale territorium, ‘deportabiliteten’, er ifølge antropologen Nicolas De Genova centralt for det fænomen, der bedst er kendt som ‘illegal indvandring’.
(…)
Når vi først har erkendt, at skellet mellem legal og illegal migration ikke er installeret for fysisk at ekskludere, men for socialt at inkludere “under betingelser af tvungen udsathed,” skriver Genova, “er det ikke svært at begribe, hvordan migranters mangeårige liv i ‘illegalitet’ kan fungere som en disciplinerende læretid i underordningen af deres arbejdskraft.”

>> les hele saken i Information

Nicolas De Genova er en skarp kritiker av U.S. regimet og USAs krig mot Irak. Han ble kjendis etter uttalelser på en teach-in der han bl.a. sa “The only true heroes are those who find ways to defeat the U.S. military.” Sånne ting har du ikke lov å si i USA, han fikk masse trøbbel.

SE OGSÅ:

– Ikke kall dem for illegale

Hvem er kriminell: EU eller flyktningene?

Eliteinnvandring = Mer global apartheid

– Åpne grenser er løsningen

Bevæpnet med sitater fra Annual Review of Anthropology besøker Nina Trige Andersen fra den danske avisa Information og en "papirløs" migrant en interneringsleir for innvandrere i Frankrike. Teksten "En illegal indvandrer bliver til" er første del av serien …

Jeg elsker deg = 100 tapte anrop

Published on March 9, 2009 by lorenz Posted in antropologi utenfor akademia, Asia, business antropologi, forbruk, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teknologi

Elsker du noen veldig høyt, sender du hundre tapte anrop på rad. 70 prosent av mobiltrafikken i Bangladesh er tapte anrop. Innbyggerne har utviklet et kodesystem som gjør det mulig å kommunisere uten å betale. “Det er snakk om tapte anrop satt i system, der avbrutt oppringning blir et slags morsesignal”, sier Hanne Cecilie Geirbo til digi.no.

Hun er en av Telenors husantropologer og har ledet et prosjekt som har sett nærmere på dette fenomenet i et av verdens fattigste land der Telenor er på jakt etter nye markeder.

Denne måten å kommunisere på, foregår ifølge Geirbo i alle slags samfunnslag, blant begge kjønn og i alle aldre. Dette gjøres ikke bare for å spare penger. Tapte anrop brukes for eksempel også mye av folk som ikke kan lese og skrive.

Dessuten er det en utbredt sjekkemetode, sier hun:

– Det er mange historier om personer som har møtt hverandre utelukkende gjennom tapte anrop. Både jenter og gutter gjør dette. I samfunn som Bangladesh med ulike sosiale lag kan mobilen på denne måten bidra til å bryte ned eller viske ut sosiale skillelinjer.

– Tapte anrop kan også være en hemmelig arena og en fantastisk måte for enkelte å møte hverandre på.

Antropologen mener fenomenet er uttrykk for en «folkeinnovasjon», som Telenor kan lære mye av:

– Denne virksomheten viser en enorm kreativitet. Mobilteknologien er utviklet i én kontekst, men brukes i en helt annen. Det at folk klarer å ta i bruk teknologi på helt nye og uventede måter er interessant.

– Vi ønsker å utforske behovene som ligger bak, slik at vi kan utvikle nye tjenester og produkter som treffer markedet bedre.

>> les hele saken i digi.no

Se også tidligere sak om Hanne Cecilie Geirbo Hvordan er det å bo og forske i Bangladesh? og tidligere saker om mobiltelefoner og antropologi:

Duftende telefoner og etno-raids: Bedriftsantropologer på frammarsj

Development anthropology via the mobile phone

Timo Veikkola – The Anthropologist as Future Specialist at Nokia

Why cellular life in Japan is so different – Interview with anthropologist Mizuko Ito

“The science of ethnography is an ideal tool to designing mobile phones”

Why the head of IT should be an anthropologist

Kan en antropolog trives i NAV?

Published on March 8, 2009 by lorenz Posted in antropologi allment, antropologi utenfor akademia, kommune stat forvaltning, portretter og intervjuer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Jobber i NAV er ikke Norges mest populære jobber. Likevel havner flere der etter fullførte studier. I motsetning til mange som jeg kjenner, ser månedens antropolog Kristin Bergundhaugen ut til å trives.

Hun er jobbveileder og konsulent i NAV Grorud utenfor Oslo klarer å knytte jobben til faget:

Integrasjon, økonomi og kjønn og samfunn har vært emner som har interessert meg i flere år. Når jeg ser tilbake på dette virker det logisk å jobbe i Groruddalen hvor alle disse emnene er høyst aktuelle innenfor en enkelt arbeidsdag.

Hun skrev hovedoppgaven om norske familier i Spania (den er av en eller annen grunn kun tilgjengelig på papir, men det er en liten sak på Sjømannskirkens hjemmeside). I sosiologi mellomfag skrev hun en oppgave om muslimske kvinners problemer med å få jobb hvis de insisterte på å bruke hijab.

Hun fortsetter:

Mitt arbeid gir meg en fantastisk mulighet til å få et innblikk i menneskers liv og sosiale forhold. Hver dag får jeg bruk for antropologi og bruker min kunnskap aktivt for eksempel for å forklare om velferdsstaten til mennesker som aldri har levd i en velferdsstat. Kan dette sammenlignes med storfamilie, klan? Kan en forklare sosialstønad i et ”longterm” gaveperspektiv, som noe man får men som gis tilbake i form av å betale skatt den dagen en kommer i arbeid?

Å ha kunnskap om andre menneskers kulturelle bakgrunn og samfunnsformer, gjør at jeg til en viss grad kanskje kan forutse og forstå noe av deres valg og handlinger.

(…)

I løpet av en dag kan jeg skrive bekymringsmelding til barnevernet, hjelpe noen med å søke jobber, se på forlovelsesbilder fra Pakistan sammen med en stolt ung mann som nå trenger arbeid fordi han skal gifte seg med den ”søteste jenta i hele landsbyen”, og være på svømmetrening med innvandrerkvinner.

I løpet av en slik dag har jeg brukt mye av pensumet fra antropologi hovedfag, sosiologi mellomfag, kjønn og samfunn semesteremne, menneskekunnskap og god service fra restaurantbransjen, og nestekjærlighet fra……………… velferdsstaten?

>> les hele saken på hjemmesiden til Norsk antropologisk forening

Hun er jobbveileder og konsulent i NAV Grorud…