search expand

Ansetter antropolog for å få ned sykefraværet

Hvorfor er sykefraværet så høyt blant pleiepersonalet? Horsens kommune i Danmark har ansatt doktorgradsstudent i antropologi Kim Bartholomæussen for å finne svaret. I 13 måneder skal han jobbe som hjelpepleier på et av kommunens pleiehjem, leser vi på kommunens hjemmeside.

Kommunen håper at antropologen (som er utdannet ergoterapeut i tillegg) får et så realistisk bilde av arbeidsforholdene som mulig.

Bartholomæussen forteller:

– Fordomme om dét at være ansat i plejesektoren er med til at fastholde faget som et lavstatus fag. Projektet skal løfte sløret for, hvordan dét faktum – og mange andre – påvirker personalet. Målet er at kunne vise sammenhænge mellem plejepersonalets kulturelle og sociale arbejdsforhold og et højt sygefravær.

– Jeg vil blandt andet fokusere på, hvad man forstår ved en god omsorgsmedarbejder. Svarer dét, eleverne lærer på skolen, til de forventninger, de konfronteres med på arbejdspladsen? Og hvordan påvirker plejepersonalets arbejdsdeling og organisering deres arbejdsforhold? Alt sammen vil det danne et billede af kulturen på godt og ondt.

Der er snakk om et tre-årig såkalt “erhvervs ph.d.-projekt”, et samarbeid mellom Horsens Kommune, Århus Universitet og Institut for Antropologi, Arkæologi og Lingvistik.

>> les hele saken på Horsens kommunes hjemmeside

SE OGSÅ:

Feltarbeid på sykehus: Høy faglighet senker sykefraværet

Antropolog undersøger lederkulturen i kommunen

Antropolog skal skape liv i bygda

Kommunesammenslåinger: Hvordan skape et kulturelt fellesskap i den nye organisasjonen?

Hvorfor er sykefraværet så høyt blant pleiepersonalet? Horsens kommune i Danmark har ansatt doktorgradsstudent i antropologi Kim Bartholomæussen for å finne svaret. I 13 måneder skal han jobbe som hjelpepleier på et av kommunens pleiehjem, leser vi på kommunens…

Read more

I Sverige: Færre studerer antropologi

Högskoleverket har undersøkt antropologi-utdanningen i Sverige. Kvaliteten er høy, men interessen for antropologifaget i Sverige er minkende, kommer det fram i rapporten som kan lastes ned i sin helhet:

Det finns ett minskat intresse för att studera antropologi. Alla utbildningar utom den vid Högskolan Dalarna visar på vikande studentunderlag. Vid Högskolan Dalarna har det skett en återhämtning under de senaste två åren, framförallt beroende på att utbildningen också erbjudits på distans.

Det vikande studentunderlaget gör att resurserna minskar, vilket i förlängningen kan påverka både stabilitet och möjlighet att avsätta interna medel för forskning. Det märks framförallt vid Linköpings universitet där den tillsvidareanställda lärarkåren inte har någon avsatt tid för forskning i tjänsten

>> mer på Högskoleverkets hjemmeside
 

Högskoleverket har undersøkt antropologi-utdanningen i Sverige. Kvaliteten er høy, men interessen for antropologifaget i Sverige er minkende, kommer det fram i rapporten som kan lastes ned i sin helhet:

Det finns ett minskat intresse för att studera antropologi. Alla utbildningar utom…

Read more

– Moderne medarbeidere er som tenåringer

Moderne medarbeidere må være kreative og overskride seg selv hele tida. Mange ledere holder på å drukne i moderne medarbeidernes konstante krav om at bli sett, rost og anerkjent, melder Information. Medarbeiderne oppfører seg som tenåringer, sier antropolog Susanne Ekman:

Moderne medarbejdere kan minde om teenagere. På den ene side er de overansvarlige – eller i hvert fald overengagerede. På den anden side er der en meget stor ansvarsfralæggelse, hvor man længes efter den autoritære chef, der sætter rammerne. De er ekstremt grænsesøgende og vil ikke have eksterne kriterier for, hvad der er godt. Men samtidig vil de gerne have, at chefen er der hvert andet sekund og fortæller dem, om de er gode nok. Chefen skal gå og blive på en gang. Det er det samme skisma som hos teenageren; jeg vil selv bestemme over mit liv, men du skal stadig give mig lommepenge.

Ekman er doktorgradsstipendiat ved Copenhagen Business School og studerer såkalte “kunnskapsarbeiderplasser”. Hun mener medarbeidernes søken etter anerkjennelse har med nyere utviklinger i arbeidslivet å gjøre:

Arbejdspladskulturen i dag kræver, at man skal signalere, at man vil overskride sig selv hele tiden for at være ansættelsesrelevant. Det er ikke legitimt for en medarbejder at sige, at det hele skal være forudsigeligt. Vidensmedarbejdere flytter sig desuden meget fra job til job. Derfor bliver det vigtigt hele tiden at være attraktiv. Og internt i en organisation kan medarbejderne mærke, at de, der bliver favoriseret, er dem, der skiller sig ud.

Det er snakk om et arbeidsmarked, “der er skruet ind i urealistiske og gensidigt udelukkende forventninger omkring nyskabelse, forandring og profit”:

Lederne rekrutterer ud fra idealer om højt engagement og kreativitet, snarere end ud fra stabile håndværksmæssige færdigheder. Men så synes de altså, at det er besværligt at skulle håndtere bagsiden af disse super-medarbejdere, som på fire af ugens fem dage præsterer det umulige – og på ugens femte dag har deres akutte selvværdskrise med dertil hørende monumentale behov for anerkendelse. Så der er ikke nogen good guys og bad guys her.

Hun utfordrer den gjengse forståelsen av hvordan anerkjennelse virker:

I forskningen beskæftiger man sig med at manglende anerkendelse kan være årsag til sociale og personlige patologier. Men jeg prøver at vise med min forskning at selve anerkendelsesdynamikken kan gå ind og feede nogle af de skrøbelighedsmønstre. Anerkendelse fungerer ikke kun som noget, der øger velbefindende, tryghed og sikkerhed. Det kan blive benzin på en accelerationsmaskine, der ikke har nogen stopklods.

>> les hele saken i Information

Jeg har tidligere skrevet om Ekmans forskning, se På jobb: Jo mer frihet jo større trivsel?

SE OGSÅ:

Fengslende frihet – GEMINI om det nye arbeidslivet

Farlig kunnskap: Tian Sørhaugs Managementalitet og autoritetenes forvandling

Når medarbeidere må lede hverandre: Doktorgrad på medarbeidersamhandling og medarbeiderledelse

Feltarbeid i bedrifter: Åpen arkitektur gir skjult kontroll

Kulturen blandt Åskov Kommunes ledere undersøges

– Moderne arbeidsliv er preget av new age

Moderne medarbeidere må være kreative og overskride seg selv hele tida. Mange ledere holder på å drukne i moderne medarbeidernes konstante krav om at bli sett, rost og anerkjent, melder Information. Medarbeiderne oppfører seg som tenåringer, sier antropolog Susanne…

Read more

Hva sier forskere om Gaza-krigen?

Hvordan kan Gaza-konflikten løses? Hva er akademias rolle? Er akademisk boikott veien å gå? Fire forskere diskuterte spørsmålene på et seminar, som Culcom ved Thomas Hylland Eriksen arrangerte spontant.

Seminaret var et godt eksempel på engasjert vitenskap: På få dagers varsel var det mulig å få profilerte forskere som Nils Butenschøn, Hilde Henriksen Waage, Elisabeth Eide og Anne Hege Grung til å stille opp. Og det var altså heller ikke noe problem å fylle benkerådene i auditoriet. Folk strømmet på, det var ikke nok stoler til alle. Slike seminarer trenger vi flere av.

Forskerne var ganske tydelig i sine syn på akademias rolle.

Historiker Hilde Henriksen Waage sa:

– Det viktigste vi akademikere, forskere, studenter kan gjøre er å lære mer, lese mer, analysere mer, tenke mer, spre kunnskap. Det fins knapt en annen internasjonal konflikt der emosjonsnivået er så høyt og kunnskapsnivået så lavt.

Teolog Anne Hege Grung pekte på noe lignende. Mange myter holder liv i konflikten – på begge sider. Forskere må plukke fra hverandre disse mytene.

Vi bør være mer bevisst på hvilke ord vi bruker og være forsiktig med å bruke uttrykk som “Det hellige land”, “Den hellige by”, “terrorist” og “krig mot terror, sa hun. Krigen føres også via ord, påpekte medieforsker Elisabeth Eide. Hun har lagt merke til at journalister sier “kampanje” eller “operasjon” istedenfor “krig”, “å ta ut” istedenfor “å drepe”.

Mens Hilde Henriksen Waage er mot akademisk boikott, går statsviter Nils Butenschøn gikk inn for en “smart akademisk boikott”: En bør bare samarbeide med institusjoner som “ikke driver med folkerettsstridig virksomhet”.

>> les oppsummeringen min på Culcoms nettside

>> oppsummering på forskning.no

SE OGSÅ:

Thomas Hylland Eriksen: Sett Israel og Palestina under administrasjon!

Anthropologists on the war on Gaza

Anthropologists on the Israel-Lebanon conflict

Hvordan kan Gaza-konflikten løses? Hva er akademias rolle? Er akademisk boikott veien å gå? Fire forskere diskuterte spørsmålene på et seminar, som Culcom ved Thomas Hylland Eriksen arrangerte spontant.

Seminaret var et godt eksempel på engasjert vitenskap: På få dagers…

Read more

God natt, Blindern!

Er dette satire? Eller står det virkelig så ille til med forskningen? Nå har kommunikasjonskonsulentene inntatt Universitetet i Oslo. De har vel allerede skrevet denne pressemeldingen. Jeg må le når jeg snubler over alle disse fancy ordene men egentlig er dette en trist sak.

Les:

Undersøkelser viser at Universitetet i Oslo er et tradisjonsrikt universitet med akademisk tyngde og troverdighet. Samtidig er det i verdensklasse når det gjelder nivået på fremtidsrettet forskning, og utdanning av toppkandidater til offentlig virksomhet, næringsliv og organisasjoner.

– Vi skal bli enda bedre til å vise landets dyktigste, mest motiverte og karrierebevisste studenter hvorfor Universitetet i Oslo er det beste valget for dem, sier Siv Nordrum, kommunikasjonsdirektør ved UiO.

Kvaliteten på UiOs forskning og utdanning vises i den prestisjetunge Shanghai-rangeringen. Der ligger nemlig UiO som nummer en i Norge, og som nummer tre i Norden. Av totalt 16 000 universiteter og høyskoler på verdensbasis, ligger UiO på en 64. plass.

– I tillegg til å utdanne flere høykvalifiserte kandidater til arbeidslivet enn noe annet norsk universitet, har Universitetet i Oslos forskning bare siden 2004 resultert i over 300 innovasjonsideer, etablering av 14 nye selskaper og nær 30 kommersialiserte prosjekter. Dette ønsker vi at flere skal vite om, sier Nordrum.

Verdensklasse. Toppkandidater. Fremtidsrettet forskning. Innovasjonsideer. Kommersialiserte prosjekter. Prestisjtung. Karrierebevisst. Smak på ordene. Hvilke signaler gir de? God natt, Blindern!

>> les pressemeldingen i Uniforum

SE OGSÅ:

Antropologer kritiserer produksjonslogikken på universitetet

Kvantitetsreformen og effektivisering: Hylland Eriksen varsler døden for den frie kunnskapsutvikling

Thomas Hylland Eriksen: Universitetenes grunnleggende unyttighet

Meningen med universitetet: Ut mot “produktifiseringen” av utdanningen

Protests at Yale: When Walmart’s management principles run an anthropology department

“Sovjet-liknende produksjonskvoter truer forskningsfriheten”

Opprop: Forskningsfinanseringen en trussel mot vitenskapen og demokratiet

Kommersialisering av forskning: Artikkel om aidssyke barn uønsket

Fagidioter på eliteuniversitetet – Akademikernes utspill møter motstand

Er dette satire? Eller står det virkelig så ille til med forskningen? Nå har kommunikasjonskonsulentene inntatt Universitetet i Oslo. De har vel allerede skrevet denne pressemeldingen. Jeg må le når jeg snubler over alle disse fancy ordene men egentlig er…

Read more