sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Studerer norske studenter i Polen

Published on December 4, 2008 by lorenz Posted in globalisering transnajonalt, innvandring migrasjon, master-/ hovedoppgaver, nordmenn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Flere og flere antropologistudenter forsker på nordmenn. Mens Sandra Janzsó utforsker Oslos organiserte sjekkemiljø, holder Magnus Skjelstad på med en masteroppgave om norske medisinstudenter i Krakow.

I et helt semester fotfulgte han førsteårskullet på medisinstudiet, leser vi i Universitas. Det virker som om de norske studentene først og fremst henger rundt med andre nordmenn. “Denne intense samhandlingen”, leser vi, “har ført til at polakker ofte oppfatter studentene som turister”.

>> les hele saken i Universitas

Det er mange norske medisinstudenter i Polen og flere og flere studenter velger Øst-Europa

SE OGSÅ:

Hovedoppgave om nordmenn som sliter med integreringen

Studerte norske ghettoer i Dubai

I et helt semester fotfulgte han førsteårskullet på medisinstudiet, leser vi i Universitas. Det…

Landbruk: Etiopia viser veien

Published on December 3, 2008 by lorenz Posted in Afrika, gaver gaveøkonomi, Kultur tradisjon kunnskap, mat og drikkekultur, miljø og økologi, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, utvikling

Etiopia assosierer mange med tørke og hungerkatastrofe. Men landet har et av verdens vakreste kulturlandskap og et innovativt landbruk som også Norge kan lære av, forklarer antropolog Dag Jørund Lønning i en kronikk i Nationen.

Etiopias landbrukslandskapet burde minne oss på at det fins flere veier til utvikling og at størst ikke alltid er best, skriver han:

Ferske landbruksvarer er tilgjengelege i rikeleg monn på marknaden i ein kvar etiopisk by. Dette skjer innanfor ein landbruksstruktur der gjennomsnittsgarden er på 0,7 hektar, eller 7 mål om ein vil! Der økonomane i vår tid har rekna seg fram til at ein bonde i vesten må ha mange hundre mål «for å kunna leva av det», som det så fint heiter, livnærer desse etiopiske småbruka heile familiar både i høve basismat og innkjøpsvarer.

Det etiopiske landbruket er et eksempel på en form for utvikling som kalles involusjon:

Involusjon er prøving og feiling med basis i dei ressursar som naturleg finst på staden. Nøkkelen til suksess innanfor denne produksjonsformen er kreativitet. Den som er mest nyvinnande i bruken av dei lokale ressursane, er også den som tek første steget vidare. Samstundes kjem det heile tida impulsar utanfrå.

Han forteller også om et eksempel på hvordan etiopiske bønder intensiverte matproduksjonen på sine egne premisser uten intensive produksjonsmodeller og giftig kunstgjødsel.

For å dyrke en ny rissort har hele landsbyen slått seg sammen:

Arbeidet skjer med dei same gamle trereiskapane. Det er framleis oksen som pløyer opp jorda, og den einskilde familiemedlem går etter med trehakker. (…) Den store løyndomen i det produktive etiopiske landbruket er tilgjenge på arbeidskraft. Både store og små, mannlege og kvinnelege hender er i arbeid på familien sitt jordstykke.

Overskotet, både i form av basisvarer og byttekapital delest også. Trengst det til enno meir krefter, trer ein urgammal tradisjon i kraft. Hushaldet bryggjer øl og lagar til mat, ofte tilbyr dei og musikk og underhaldning. I bytte gjev gjestene nokre timar med arbeid. (…)

Innføring av denne nye rissorten er ei radikal nyvinning som kan gjera livet betre for mange menneske. Men det er likevel ei nyvinning som støttar seg 1000-årige reiskap, kunnskap og tradisjonar. Det nye vert her ført inn for å styrka i staden for å utfordra og underminera eksisterande sosial organisasjon og lokal kunnskap. (…)

I overskueleg framtid vil involusjon vera einaste berekraftige veg til matproduksjon og overleving i denne delen av verda. Dette bør me i vesten ikkje gløyma i vår iver etter å selja våre eigne intensive produksjonsmodellar og vår eiga kunstgjødsel.

>> les hele saken i Nationen

Jeg har skrevet om Dag Jørund Lønning tidligere, se Månedens antropolog: Fra palestinsk aktivisme til merkevarebygging i Telemark og Telemarkskua, bygdeliv og næringsutvikling

SE OGSÅ:

What anthropologists can do about the decline in world food supply

Hungersnød i Etiopia: Antropolog Svein Ege utfordrer bistandsorganisasjoner

Norsk fiskeriforvaltning bør lære av afrikanske fiskere

Etiopias landbrukslandskapet burde minne…

– For få antropologer opptatt av populærkultur

Published on December 3, 2008 by lorenz Posted in idrett, kjønn, Norge, pakistanere, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

– Vi anerkjenner sport som svært betydningsfullt for kjønnsidentitet i vår egen kultur, men tenker ikke på det som viktig for minoritetsgrupper, sa sosialantropolog Thomas Michael Walle nylig på en konferanse, melder Kilden.

Walle har studert norsk-pakistanske menn i cricket-miljøet i Oslo. Walles informanter er vant til å måtte forsvare seg i forhold til de ofte stereotype bilder media gir av såkalte innvandrermenn, leser vi.

For å få fram tak i hva pakistanske menn mener at de er, var det viktig for Walle å møte informantene på arenaer hvor de ikke følte seg annerledesgjort. En slik arena fant forskeren på Ekebergsletta i Oslo, hvor pakistanske menn møtes for å spille cricket.
(…)
Forskeren fortalte at cricket er et sentralt sosialt omdreiningspunkt for disse mennene. I cricketmiljøet finner de venner, det drives politikk og utveksles informasjon. I tillegg gir vissheten om at pakistanere over hele verden spiller cricket, en følelse av å knytte seg opp til et globalt Pakistan, og en drøm om et Pakistan man ikke finner på besøk i landet.

Antropologen sier:

– I cricketmiljøet fant jeg menn i relasjon til andre menn, og det er en viktig kilde til å forstå hvordan maskulinitet utformes. Forholdet til majoritetsbefolkningen kom i bakgrunnen, og pakistanerne kom mer tydelig fram som subjekter.

– Cricket representerer selvsagt en kilde til mannlige praksiser og idealer også for etterkommerne. Cricket konkurrerer med andre populære aktiviteter, men mange trekker mot sporten når de blir eldre. Dette bunner ofte i opplevd diskriminering i for eksempel fotballklubben, eller som et økende ønske om å koble seg opp mot en «pakistansk» identitet.

>> les hele saken på KIlden

Bislett Ducks Cricketklubb kommenterer at Walles funn ikke er så overraskende: “Det bør vel ikke være noe annerledes for oss i Bislett Ducks?” og legger til: For det er jo dette Bislett Ducks er tuftet på: Mer tid med gutta!

Walle har også skrevet en lengre artikkel: Cricket og norskpakistansk mannsfellesskap. Den begynner slik:

I løpet av sommerhalvåret er det omlag 20 cricketlag i ligaen i Oslo, og majoriteten av spillerne har bakgrunn fra Pakistan. Cricket-sporten løfter de norskpakistanske mennene ut av dimensjonen majoritet–minoritet, og etablerer et rom der mannlighet kan utformes og uttrykkes på andre premisser. Kanskje derfor er dette feltet i liten grad viet oppmerksomhet, usynliggjort i all sin mannlighet.

Se også tidligere sak i Kilden: Pakistanske menn – styrt av etnisitet? og min tekst om Elise Skarsaunes hovedoppgave Hvem er den muslimske mannen?

- Vi anerkjenner sport som svært betydningsfullt for kjønnsidentitet i vår egen kultur, men tenker ikke på det som viktig for minoritetsgrupper, sa sosialantropolog Thomas Michael Walle nylig på en konferanse, melder Kilden.

Walle har studert norsk-pakistanske menn i cricket-miljøet i…

Slik preger kristne ideer våre bilder av verden

Published on December 1, 2008 by lorenz Posted in bøker, globalisering transnajonalt, historie, kristendom, minoriteter og urbefolkninger, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Hvorfor aksepterer så mange at underbetalte lønnslaver verden over er grunnlaget for rike lands velstand? Hvorfor syns mange at urbefolkninger og andre mennesker fra fjerne land er “mindre siviliserte” enn “oss” og må koloniseres?

Idehistoriker Patricia Lorenzoni ser ut til å ha skrevet en interessant bok. “Att färdas under dödens tecken. Frazer, imperiet och den försvinnande vilden” er basert på hennes doktoravhandling ved Göteborgs universitet som kom ut ifjor.

Lorenzoni viser hvordan kristne ideer (spesielt den såkalte forsoningslæren) har preget vårt bilde av de andre – ikke bare for å legitimere kolonialisme i gamle dager, men også undertrykking idag.

Dette kommer fram i to anmeldelser av boka.

Moa Matthis skriver i Dagens Nyheter:

Alltsedan Europa påbörjade sin världserövring för 400 år sedan har svältkatastrofer, slaveri och folkmord beskrivits som nödvändiga inslag i formandet av den goda världen
(…)
Hennes närläsning av James G Frazers antropologiska klassiker och storsäljare “Den gyllene grenen” från 1900-talets början leder henne mot den kristna försoningslärans betydelse för västerländsk självförståelse. Med kors och svärd lade Europa världen under sig och i bilden av Jesu offerdöd på korset smälte mission och våld samman. Någon måste lida och dö för att det nya ska kunna födas. “Kroppar sätts i arbete för att underlätta själars frälsning; själar frälses för att underlätta användandet av kroppar”, skriver Lorenzoni om den logik som legitimerade exploatering till döds på sockerplantager, i gruvor och fabriker.
(…)
Tasmanier, australier och bushmen var alla rester från en mörk forntid som måste utplånas för att framtiden skulle bli verklighet. För Frazer var det koloniala våldet den historiska nödvändighetens verktyg på samma självklara sätt som det hundra år tidigare varit frälsningens verktyg.

>> les hele anmeldelsen i Dagens Nyheter (link oppdatert med kopi)

Denne kristne idearven formet møtet mellom Europa og den øvrige verden, men ble også overtatt av de sekulære. I en anmeldelse av boka i Tidningen Kulturen skriver Lars-Göran Söderberg:

På så sätt, framhåller Patricia Lorenzoni, kom den sekulariserade föreställningen om den primitiva människan att ersätta den religiösa idén om det hedniska.  Med en förskjutning från ett religiöst perspektiv till ett mer sekulärt sådant, handlade det emellertid ytterst om samma sak, nämligen att bygga ett imperium, som krävde först slavar och senare undersåtar i allmänhet.

>> les anmeldelsen i Tidningen Kulturen

Argumentasjonen minner på Bente Persens masteroppgave der hun viser at det var religiøse motiver bak fornorskningen av samene

OPPDATERING Se også to tekster av Patricia Lorenzoni: Violence and sacrifi ce in evolutionary anthropology: A reading of J.G. Frazer’s The Golden Bough through theology of liberation (Ideas in History) og Riten där själ och kropp vävs samman (Nättidningen Alba)

SE OGSÅ:

Menneskeutstillinger og myten om hvit overlegenhet

Misjonsbildenes makt over sinnene – ny bok av Marianne Gullestad

– Kolonitida lever videre i utenriksredaksjonene

Jack Goody: “The West has never been superior”

Idehistoriker Patricia Lorenzoni ser ut…

Claude Lévi-Strauss fyller 100 år

Published on November 28, 2008 by lorenz Posted in antropologi allment, portretter og intervjuer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teorier

Han har brukt livet på å kartlegge menneskesinnet. Når du forstår hva han tenker, ser du verden på en helt annen måte etterpå, sier Thomas Hylland Eriksen om Claude Lévi-Strauss som idag fyller 100 år.

Lévi-Strauss er en av de største nålevende antropologer og blir hyllet i aviser og blogger verden over. I Norden har antropologens 100årsdag fått heller liten oppmerksomhet.

Til Klassekampen sier Thomas Hylland Eriksen:

– I samfunnsvitenskapene snakker man gjerne om sosiale strukturer, men Lévi-Strauss innførte begrepet om sinnets struktur. I dette fullbyrdet han på mange måter den franske sosiologen Émile Durkheims prosjekt om å vise at det finnes allmenne lover for sosial integrasjon. Hvis Durkheim skulle ha rett, måtte det bety at alle mennesker må ha felles mentale strukturer. Nå ser det jo også ut til at hjerneforskningen vil gi ham delvis rett. Man har begynt å få kunnskaper om hjernen som ikke fantes da han skrev sine hovedverker.

Hylland Eriksen har benyttet seg særlig av Lévi-Strauss’ teorier om slektskap som han overført til sine egne arbeider om nasjonen og det nasjonale:

– Hans slektskapsbegrep innebærer at man ikke bare kan studere det som avstamning. Grunnlaget for slektskapet ligger for Lévi-Strauss i svogerskapet, altså når en mann gir sin søster til en annen mann. Dette skaper en form for gjensidighet i forholdet som tidligere hadde vært tillagt liten betydning.

– Det handler om å stille spørsmålet: Er vi en nasjon fordi vi har de samme stamfedrene, eller er vi en nasjon fordi vi kan kommunisere med hverandre?

>> les hele saken i Klassekampen

Idehistoriker Christina Schmidt fra Göteborgs universitet har skrevet en fin tekst som skiller seg ut fordi hun ikke ser Levi-Strauss først og fremst som strukturalist.

Tvivelsutan är Lévi-Strauss fortfarande aktuell, men inte i första hand som strukturalist utan som en försoningens antropolog. Inför vår förgänglighet menar han att den estetiska kontemplationen, särskilt musiken, utslocknandet av jaget och medlidandet kan verka försonande. Gentemot den västerländska respektlösheten mot allt levande representerar antropologen i sin tur, som ”själva symbolen för försoning”, ett försök till återlösning. 

(…)

Genom att framställa honom som rationalist har man osynliggjort såväl att han är en mångbottnad och motsägelsefull tänkare, som att han är nyskapande och bygger sin kunskap på källor från olika discipliner. De romantiska tankefigurer som genomsyrar hans verk har likaså fallit helt utanför bilden.  

Att läsa Lévi-Strauss böcker kan liknas vid att ge sig ut på fältforskning i främmande land. Läsaren tvingas lämna innötta kategorier, samtidigt som hon måste vara beredd på att möta kylan, ty författaren skapar distans till läsaren. Man måste därför läsa honom på samma sätt som en antropolog närmar sig en främmande folkgrupp – inifrån, på dess villkor, i en hermeneutisk tolkningsprocess. Vad man då möter är snarast en 1800-talsromantiker och civilisationskritiker.

>> les hele saken i Svenska Dagbladet

Dessuten fant jeg en kort sak i Aftenposten og Sydsvenskan.

Antrobloggerne på Savage Minds har feiret bursdagen med en serie Levi-Strauss-sitater. Kollegane fra Material World lagde blant annet et spesielt bursdagskort

Se også dekningen i engelskspråklige media

Lévi-Strauss er en av de…