search expand

Skrev oppgave om kvinnelige kroppsbyggere

cover

Kvinnene har harde muskler som strutter. De trener hardt. De driver med Bodyfitness. Antropolog Carina Louise Stokka har skrevet den første masteroppgaven om kvinnelige kroppsbyggere i Norge, melder nettstedet Kilden.

Forskeren forteller:

– Det finst mange negative stereotypiar om kvinnelege kroppsbyggjarar. Mange trur at dei byggjer om kroppen sin for å bli som menn. Sjølv var eg nysgjerrig på kva det er som gir kvinner lyst til å byggja kroppen sin i eit maskulint miljø.

Kvinnene vil ikke bli som menn, men er først og fremst optatt av å ha kontroll over sin egen kropp, sier hun:

– For meg minner kvinnenes konkurransar veldig om missekonkurransar. Den kroppen som står på podiet er ein illusjon. Kroppen er påverka og frisert gjennom klede, sminke, brunkrem, olje, smykke og sko.

Kvinnene utfordrer tradisjonelle forestillinger om hva kvinner er, hvordan de skal se ut og hva de skal holde på med:

– På mange vis kan dei samanliknast med dei såkalla metroseksuelle mennene, dei som er opptekne av mat, mote, interiør og sminke. Dette er praksisar som blir knytt til noko feminint. På same måte som den kvinnelege kroppsbyggjaren blir fråteke si femininitet, blir den metroseksuelle mannen fråteke sin maskulinitet. Mange har vanskeleg for å svelga at dei også er mannlege. Tankane til dei fleste er låst fast i at det er to kategoriar, to kjønn. Folk reagerer kraftig på det som bryt med dette tankemønsteret. 

Deltakende observasjon betyr her å trene med informantene:

– Eg følte at eg måtte. Det handlar om at det er lettare å forstå det ein har erfart på eigen kropp. Ettersom eg trena med dei og lærte å eta «rett» fekk eg eit klart inntrykk av korleis kroppen endrar seg når ein driv med kroppsbygging. Eg merka nye musklar som eg aldri hadde sett før. Eg lærte også å sjå på kroppen med eit meir spesialisert blikk. 

>> les hele saken på Kilden

>> last ned oppgaven “Når kropp er livet. Bodyfitness – et avansert kroppsmodifiseringsprosjekt”

SE OGSÅ:

Overrasker med film om afghanske bodybuildere

Fat is beautiful: “Er du mager er du jo som en mann”

Fotomodeller må passe inn i den hvite skandinaviske normen

Eksperimentering med kjønnsidentitet: Vil nordmenn være like tolerante som tyrkere?

cover

Kvinnene har harde muskler som strutter. De trener hardt. De driver med Bodyfitness. Antropolog Carina Louise Stokka har skrevet den første masteroppgaven om kvinnelige kroppsbyggere i Norge, melder nettstedet Kilden.

Forskeren forteller:

– Det finst mange negative stereotypiar om kvinnelege kroppsbyggjarar.…

Read more

Antropologer: – Regnskogvern forverrer Kongokonflikten

Flere forskere uttrykker bekymring for den norske regnskogsatsingen i Kongo, melder Bergens Tidende.

Antropolog Eyolf Jul-Larsen sier:

– De aktuelle verneområdene har lenge vært styrt av ulike opprørsledere eller regjeringshæren som opererer på egen hånd. Midler til lokale tiltak vil komme under opprørernes kontroll og kan lett bidra til å forsterke lidelsen vi har fått beskrevet i det siste.

Sammen med kollega Trine Eide deltok Jul-Larsen nylig på et møte i Miljøverndepartementet om regnskogsatsingen i Kongo. Der ble det hevdet at bare en fredsavtale kom på plass, skulle det gå fint å forvalte regnskogpengene.

Trine Eide kommenterer:

– I ulike prosjektdokumenter snakker man som om områdene var homogene og velfungerende, og bruker begrep som «sivilt samfunn». Dette vitner om liten forståelse for situasjonen i området.

Skogvernet skal bidra til fattigdomsbekjempelse. De to forskerne mener at kamp mot fattigdom i dette området utelukkende kan skje gjennom direkte tiltak for å etablere fred og sosial stabilitet.

Jul-Larsen sier:

– Å gi penger til Brasil for å bevare regnskog er vel og bra. Men å putte så mange penger inn i Kongo, er nesten som å investere millioner i et Taliban-kontrollert område i Afghanistan, samtidig som man bekjemper Taliban militært .

>> les hele saken i Bergens Tidende

Sammen med Astri Suhrke har Eyolf Jul-Larsen skrevet kronikken Pengekrav hindrer bistandskritikk (Aftenposten, 16.7.07).

Flere forskere uttrykker bekymring for den norske regnskogsatsingen i Kongo, melder Bergens Tidende.

Antropolog Eyolf Jul-Larsen sier:

- De aktuelle verneområdene har lenge vært styrt av ulike opprørsledere eller regjeringshæren som opererer på egen hånd. Midler til lokale tiltak vil komme under…

Read more

Ny blogg om “antropologisk praksis”

Norske antropologer oppdager blogging: Igår skrev jeg om bloggen til Sandra Janzsó som utforsker Oslos sjekkemiljø. Idag får jeg (via Facebook) nyss om bloggen “Antropologisk praksis” av Trine Olsen-Slagman.

Bloggen skal handle om hvordan antropologi brukes utenfor akademia, bl.a. i næringslivet. Hun skriver:

Ønsket mitt er at denne bloggen kan bli et verksted hvor antropologiske begreper, verktøy, prosesser og tanker kan få lov å utvikles. Løfte frem gode, rare eller feilslåtte ideer som finnes blant verdens mange antropologpraktikere, og diskutere dem, studere dem og lære av dem. Samtidig er mitt ønske at denne bloggen blir et rom for artikulasjon og refleksjon omkring nytte og bidrag. Hva har vi å bidra med? Hvilken nytte er det at nettop vi gjør eller sier noe?

Tilslutt ønsker jeg at denne bloggen skal gi innspill til nyttig og fruktbart tverrfaglige samarbeid. Antropologer, som alle andre mennesker, er BEST sammen med andre. Ikke alltid – men svært ofte…

>> besøk bloggen

Antropologen jobber i firmaet Kulturell Dialog

SE OGSÅ:

antropologi.se – ny antropologisk møteplass

Antropress er tilbake!

Thomas Hylland Eriksen: – Antropologer må bli flinkere til å bruke nettet

On fieldwork: “Blogging sharpens the attention”

Paper by Erkan Saka: Blogging as a Research Tool for Ethnographic Fieldwork

Anthropology blogs more interesting than journals? or Why do anthropologists blog?

En vitenskaplig innføring i blogging

Norske antropologer oppdager blogging: Igår skrev jeg om bloggen til Sandra Janzsó som utforsker Oslos sjekkemiljø. Idag får jeg (via Facebook) nyss om bloggen "Antropologisk praksis" av Trine Olsen-Slagman.

Bloggen skal handle om hvordan antropologi brukes utenfor akademia, bl.a. i næringslivet.…

Read more

Fri diktning om vold mot barn i “innvandrerfamilier”

Nyheten gikk gjennom alle avisene. “Innvandrerforeldre slår sine barn mer enn norske foreldre”. Nå har en journalistikkstudent avslørt at Dagsavisens sak er basert på fri diktning. Det finnes ingen undersøkelse om dette. Hvordan reagerer mediene? Med taushet.

I motsetning til journalistene i diverse aviser som bare klippet og limet fra Dagsavisen, sjekket Trine Lynggard Dagsavisens kilde – Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) som har gitt ut rapporten «Forebygging av vold i oppdragelsen. Samarbeid mellom hjelpeapparat og minoritetsforeldre. En kunnskapsoversikt 2008».

Det viser seg at Dagsavisen-journalistene Kristina T. Storeng og Mai-Bente Paulsen leste feil. Tallene stemmer nok. Barn med foreldre fra “ikke-vestlige” land er mer utsatt fra vold – men det er snakk om vold fra voksne og ikke bare fra foreldrene. NKVTS skriver helt tydelig:

«Når det gjelder forekomst av fysisk avstraffelse blant etniske minoriteter, finnes ingen undersøkelser som kan gi et godt bilde av dette. Derimot finnes det undersøkelser som antyder noe om forekomst av fysiske overgrep og voldserfaringer i barne- og ungdomsårene generelt».
(…)
Undersøkelsene viste at ungdom med far med ikke-vestlig bakgrunn var mer utsatt for vold fra voksne enn ungdom med norskfødt far; tallene var henholdsvis 6,7 % versus 2,7 % for guttene og 7,4 % versus 4,1 % for jentene. Det kom imidlertid ikke frem hvorvidt de voksne som utøvde volden var foreldre/foresatte eller andre voksne. Undersøkelsene fanget heller ikke opp antall, hyppighet eller alvorlighetsgrad av voldsepisodene

Det flere andre hårreisende saker som Lynggard kritiserer, bl.a. Dagsavisens antakelse om at alle «innvandrerforeldre» er muslimer.

>> les Trine Lynggard innlegg i Dagsavisen: «Innvandrerforeldre» slår oftere sine barn?

Jeg gogglet litt rundt for å sjekke om avisene har fulgt opp Lynggards avsløringer. Men det virker som om avisene har valgt å ignorere denne saken. Den passet jo på en måte godt inn i mange nordmenns forestilling om seg selv som forbilde for innvandrere. – Slutt å slå barna, refser barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt. Som barneombud Reidar Hjermann sier til NTB, så er jo “vold i oppdragelsen blant innvandrere et mønster og inngår som en naturlig del av barneoppdragelsen” ifølge Varden. Han betegner det som “en kulturelt betinget praksis” i Dagsavisen.

Abid Q. Raja og Nadia Ansar aksepterer premissene på samme måte når de skriver i Dagbladet at det “er på tide at myndighetene konsentrerer seg om å opplyse om skadevirkningene av vold, og opplyse om alternative oppdragelsesmetoder.”.

Norsk selvgodhet på sitt beste er kanskje saken Når barn får bank, skrevet av Mala Wang-Naveen. Hun skriver like unyansert som Dagsavisen kollegaene:

Hvorfor banker innvandrere barna sine? Fordi de fortjener det. Holdningen forteller om et syn på barneoppdragelse som henger igjen hos mange med røtter i andre land.

Fra et antropologisk perspektiv handler denne saken mye om identitetspolitikk og nasjonsbygging – spesielt hvis tar en titt på situasjonen til Danmark der politikerne går enda lengre. »Jeg ved, at det i Danmark er forbudt at slå sine børn« – dette må innvandrere skrive under på, hvis de vil ha oppholdstillatelse i Danmark.

Idag skriver Aftenposten om Redd Barnas aksjon “Vennligst forstyrr”. Her skriver de forresten (tall fra NOVA) at hvert fjerde barn i Norge blir slått!

Vold mot barn er et tema som det må forskes mer på. I Children, childhoods and violence skriver antropolog Jill E. Korbin at det fins mange gode studier som beskriver vold mot barn, men få gode studier som forklarer konsekvensene av denne volden. Hun peker på at det rundt omkring i verden fins mange ulike oppfatninger om hva som er vold og hva som er dårlig for barn:

Isolation for sleep at night, for example, is widely regarded cross-culturally as detrimental to children, yet it is the ideal practice in middle-class families in the United States. Although conceptions of child abuse in North America and Western Europe have had a focus on physical violence, in some societies verbal violence toward children is regarded as much more serious than physical violence.

Og så har vi selvfølgelig den psykiske volden mot barn som myndighetene utøver mot barn på flukt – noe som jeg skrev om i avisa Utrop i saken UDI splitter familier, eller tenk på volden mot barn i krig som vi så flere eksempler på under filmfestivalen Film fra Sør, blant annet “Buddha Collapsed out of Shame” som jeg skal skrive om senere – oppdatering – som jeg nå har gjort i innlegget The anthropology of children, war and violence

SE OGSÅ:

Barn blir ikke hørt

Har studert norsk forståelse av vold og minoriteter

Ny rapport: Barn og unge fra nasjonale minoriteter. En nordisk kunnskapsoversikt

Anthropologist calls for a greater appreciation of child labor

“We want children to be their own ethnographers”

Hvorfor er krig kulere enn fred?

Nyheten gikk gjennom alle avisene. "Innvandrerforeldre slår sine barn mer enn norske foreldre". Nå har en journalistikkstudent avslørt at Dagsavisens sak er basert på fri diktning. Det finnes ingen undersøkelse om dette. Hvordan reagerer mediene? Med taushet.

I motsetning til journalistene…

Read more

Antropolog infiltrerer sjekkemiljø

Guttene jobber målrettet for å legge ned flest mulig damer. Sandra Janzsó, masterstudent i sosialantropologi, skal leve tett innpå Oslos organiserte sjekkemiljø, leser vi på klikk.no

Hun skal blant annet prøve å få innpass i bokollektivet Lace Lounge. Det er del av et internasjonalt organisert sjekkemiljø der sjekketeknikker perfeksjoneres og jenter nedlegges i høyt tempo. Miljøet har utviklet seg i kjølvannet av det amerikanske sjekkemiljøet avslørt i boka “The Game” av Neill Strauss.

28-åringen skal være med dem hjem, snakke om damer og drikke øl med beina på bordet – og ikke minst være med ut på byen, forteller Sandra Janzsó:

– Det er nesten ingen som bruker hans (Neill Strauss’) metoder lenger i dag. Det har derimot utviklet seg en undergrunnskultur i kjølvannet av “The Game”, et intrikat stammesamfunn midt i Oslo.

– Jeg har rett og slett måttet spørre gutta i sjekkemiljøet om å få komme hjem til dem. Og det har gått veldig greit, de har åpnet døra for meg.

>> les hele saken på klikk.no

Antropologen har også studert ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved UiO.

OPPDATERING:

Sandra Janzsó blogger om forskningen sin på http://sandyeyecandy.ipublish.no/

SE OGSÅ:

Ny doktoravhandling: Nordsvenske ungkarers jakt etter kjærligheten

Researched the sexual revolution in Iran

Sexual anthropologist explains how technology changes dating, love and relationships

Anthropological research: Online dating as disappointing as the real-life dating scene

Doktoravhandling: Kärlek i virusets tid

Guttene jobber målrettet for å legge ned flest mulig damer. Sandra Janzsó, masterstudent i sosialantropologi, skal leve tett innpå Oslos organiserte sjekkemiljø, leser vi på klikk.no

Hun skal blant annet prøve å få innpass i bokollektivet Lace Lounge. Det er del…

Read more