sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Omtaler våpen som “kvinne du skal passe på”

Published on November 17, 2008 by lorenz Posted in Forsvaret og militær, kjønn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teknologi

Hvilket forhold har soldater til sine våpen? Kristeligt Dagblad skriver om antropolog Henrik Rønsbo som bl.a. forsker på militære kulturer.

Han forteller at militæret utdanner soldater til at våpnet skal være en del av deres personlighet. Internt i militærsjargongen blir våpen omtalt som ”din kvinde” og ”hende, du skal passe på”:

– Hvis du ikke passer på dit våben, så dør du. Så er du intet værd som soldat. Så enkelt er det. Derfor er det en del af det at opbygge et korps at indprente betydningen af våben.

– Du skal have den grad af identifikation for at sende dig selv ud med risiko for at blive slået ihjel. Hvis ikke du kan identificere dig med målet og midlerne, sætter du ikke dit eget liv på spil.

– Kampvogne er store, tunge og klodsede. De kalder på nogle andre metaforer end håndvåben. Derfor gør dit våben også en forskel på, hvem du er som soldat. De er personlighedsskabende.

– Undervejs er fotografier et led i den refleksionsproces. De skal vise at vi er sådan nogle, og det er vi stolte af at være”. Soldater tager trofæfoto, der kan bekræfte dem i, at deres rolle er o.k.

>> les hele saken i Kristeligt Dagblad

SE OGSÅ:

Giv akt, men bare fra 9 til 16: Hovedopgave om det indre liv i Forsvaret

Secret rituals: Folklorist studied the military as an occupational folk group

Embedded anthropology? Anthropologist studies Canadian soldiers in the field

I Sverige: Antropologer utdanner soldater

Norske antropologer som spioner for E-tjenesten?

The dangerous militarisation of anthropology

Hvilket forhold har soldater til sine våpen? Kristeligt Dagblad skriver om antropolog Henrik Rønsbo som bl.a. forsker på militære kulturer.

Han forteller at militæret utdanner soldater til at våpnet skal være en del av deres personlighet. Internt i militærsjargongen blir…

Ensomme nordmenn

Published on November 16, 2008 by lorenz Posted in individ og samfunn, nordmenn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Ensomhet er et tabu-emne i Norge. Dette minner reportasjen “Helt alene” i Aftenpostens A-magasinet på. Nordmenn framstiller seg gjerne som individualister, men trives egentlig best i flokk med andre. En synes synd på folk som går ut alene. Jeg har snakket med flere som av denne grunnen faktisk foretrekker å bli hjemme framfor å gå ut alene.

Anne sier til Aftenposten:

– Sitter jeg alene på kafé på en lørdag, føler jeg at alle stirrer på meg. Jeg er redd de skal skjønne at jeg er ensom. Jeg vil ikke at folk skal vite det fordi jeg føler meg som en taper og en raring, en som ingen vil være sammen med. Jeg vil ikke at folk skal se på meg på den måten.

>> les hele saken i Aftenposten

Før de drar på feltarbeid blir antropologistudenter advart for at folk i fjerne land er mer sosiale og at det ikke er akseptert å tilbringe mye tid alene – i motsetning til her. Forskjellene er mindre enn en ofte tror.

Nordmennenes ensomhet er også interessant ut fra et integreringsperspektiv. Thomas Hylland Eriksen er involvert i et forskningsprosjekt om dagliglivet i en drabantby i Groruddalen utenfor Oslo. På et arrangement under Forskningdagene fortalte han at de har oppdaget at det er en del ensomhet i drabantbyene. Og at det er først og fremst etniske nordmenn som føler seg ensomme:

– Hva betyr det å være integrert? Vi må alltid spørre: Integrert i hva? Sosialt, kulturelt, nasjonalt eller transnasjonalt integrert? Ta en somalisk kvinne som går tildekket og snakker dårlig norsk og lever på trygd, men som kjenner mange andre somaliere som hun kan besøke og ringe til. Hvem er bedre integrert – den somaliske kvinnen med et stort nettverk i Norge og rundt omkring i verden eller en ensom ung etnisk norsk mann i Groruddalen som ikke har noen å ringe til når han har problemer? Her finnes det ikke noe enkelt svar.

>> les hele saken: Når skaper mangfold tillit?

SE OGSÅ:

Forsket på ensomme nordnorske kystkvinner

Ensomhet er et tabu-emne i Norge. Dette minner reportasjen "Helt alene" i Aftenpostens A-magasinet på. Nordmenn framstiller seg gjerne som individualister, men trives egentlig best i flokk med andre. En synes synd på folk som går ut alene. Jeg…

Slik bor en antropolog

Published on November 16, 2008 by lorenz Posted in antropologi utenfor akademia, forbruk, nordmenn, portretter og intervjuer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Nordmenn flest er av en eller annen mystisk grunn veldig opptatt av oppussing og interiør. Hvis du lurer på hvordan leiligheten til en antropolog som “lever av å analysere din og min smak” ser ut, så finner du svaret i Aftenposten.

“Stuen til smaksgranskeren er klar for innkikk”, melder bladet euforisk og opplyser at trendanalytikeren Charlotte Bik Bandlien har “møblert med ting fra gamle Rikshospitalet, kantinen på jobben og Fretex”.

Vi får også vite at hun holder på med å skrive en bok om anvendt antropologi.

Antropologen har skrevet hovedoppgaven sin om retromøbler og har vært mye i media, se bl.a. tidligere saker

– Antropologi er den nye frelsen innen forbrukerforståelse

Fiende nummer 1: Mainstream

Hagemøbler og elitenes smak

Antropolog: Uten dress ingen makt

Charlotte Bik Bandlien og Jannicke Hjelmervik: Månedens antropologer juli og august 2005

Dette faller vi for hos kvinner – Ressursfordeling og kvinnesyn

Nordmenn flest er av en eller annen mystisk grunn veldig opptatt av oppussing og interiør. Hvis du lurer på hvordan leiligheten til en antropolog som "lever av å analysere din og min smak" ser ut, så finner du svaret i…

– Snakk om fagets “nytteverdi” i undervisningen!

Published on November 12, 2008 by lorenz Posted in antropologi utenfor akademia, arbeid(sliv), EU, Europa, portretter og intervjuer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Da hun begynte å studere antropologi i 1999 hadde hun ikke tenkt at hun etterpå skulle havne i en administrasjonsstilling. Men månedens antropolog Mari D. Bergseth ser ut til å være fornøyd med sin stilling som studie- og forskningskonsulent ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK).

Antropologi-bakgrunnen er nemlig også nyttig i hennes jobb. “Jeg ser at min faglige bakgrunn gir meg muligheten til å nærme meg studieadministrasjonsfeltet på en litt annen måte enn kolleger med en annen bakgrunn”, skriver hun i teksten på hjemmesiden til Norsk antropologisk forening (NAF).

Slike innsikter, fagets “nytteverdi”, bør en snakke mer om i undervisningen, skriver hun:

Jeg mener at de ”klassiske” studiene har verdier og gir oss innsikt som lar seg overføre, både til næringsliv, offentlig forvaltning og studieadministrasjon. Men som novise i faget, kjente jeg på en frykt for at antropologien ikke skulle være nyttig utenfor Akademia.

Jeg er glad for at jeg får lov til å være med å formidle fagets nytteverdi til studentene, men jeg er også av den oppfatning at vi må tørre å lytte til studentenes tilbakemeldinger på dette området. Jeg vet at det finnes vilje til å inkorporere denne delen av faget vårt i undervisningsporteføljen, utfordringen ligger i mangel på pensumslitteratur.

Håpet mitt er at de møteplasser Norsk antropologisk forening setter opp – som Antronettkonferansen, årskonferansen og denne spalten – kan skape bidrag til denne undervisningen.

Bergseth har skrevet hovedoppgaven om unge europeere i Strasbourg. Hun mener at mange antropologer er for lite opptatt av Europa som studiefelt. Oppgavens tittel er “Forent mangfold. Strasbourgs europaagenter og deres europeiskhet” (tilgjengelig i fulltekst).

>> les hele teksten av Mari D. Bergseth på NAFs hjemmeside

Bergseth har også skrevet teksten “En polakk er ingen ekte europeer” i årboka Betwixt and Between 2006

Slakter Fredrik Barths bok “Afghanistan og Taliban”

Published on November 9, 2008 by lorenz Posted in Asia, bøker, konflikter katastrofer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Antropolog Fredrik Barth er en av Norges fremste Afghanistan-eksperter. Men Barths nye bok “Afghanistan og Taliban” er unyansert, dårlig dokumentert og preget av hastverk ifølge Stian Bromark i Dagbladet.

Han sammenligner Barths bok med en bok skrevet av en journalist (Al-Qaida og veien til 11. september av Lawrence Wright) og må konkludere med at journalisten er mer presis enn forskeren. Alle opplysninger er minst dobbeltsjekket.

“Barth har åpenbart mye kunnskap, men han har nok ikke brukt mange timer på å skrive denne 100-siders boka”, skriver Bromark:

 Språket veksler mellom å være søvndyssende leksikalsk og så knotete at meningen tidvis er uforståelig. I tillegg inneholder den bastante påstander som man gjerne skulle sett dokumentert, men Barth opererer ikke med andre kilder eller referanser enn seg selv.

>> les hele saken i Dagbladet

SE OGSÅ:

Fredrik Barth for mer respekt for Taliban og “stammesamfunnene”

Fredrik Barth: “Jo tyngre NATO-krigføring, jo mer støtte til Taliban”

Fredrik Barth: Kunnskap gjør verden mindre truende

Fredrik Barth underviste Hæren om Afghanistan

– Norske antropologer bør si NEI – flere og flere antropologer jobber for Bush i Irak og Afghanistan

Antropolog Fredrik Barth er en av Norges fremste Afghanistan-eksperter. Men Barths nye bok "Afghanistan og Taliban" er unyansert, dårlig dokumentert og preget av hastverk ifølge Stian Bromark i Dagbladet.

Han sammenligner Barths bok med en bok skrevet av en journalist (Al-Qaida…