search expand

Månedens antropolog: – Feltarbeidserfaringen verdifull for arbeidslivet

Månedens antropolog mener at jobben i voksenopplæringen ligner på feltarbeidet. Og erfaringen fra feltarbeidet i Guatemala hjelper henne til å gjøre en god jobb, skriver hun. Veronica Øyre heter hun, er “prosjektleder for bedriftsintern norskopplæring i prosjektet ”Et krafttak for norskopplæringen” i Skullerud, Oslo.

På nettsidene til Norsk antropologisk forening (NAF) skriver hun at hvordan hun utfører sin jobb, preges i stor grad av at hun er antropolog:

Min jobb kan i stor grad sammenlignes med prosessen under et feltarbeid og prosessen medå jobbe med en hovedoppgave. I dette arbeidet må jeg først finne potensielle bedrifter, for så å opprette en kontakt. Når relasjonen er etablert begynner jeg med kartlegging av bedriften. En kartlegging av bedriften kan sammenlignes med å være i felten.
(…)
I mitt arbeid må en også jobbe selvstendig, som er en evne en tilegner seg under et feltarbeid. Når en drar på feltarbeid, jobber en faktisk helt alene, finner strategier og analyserer alene. Denne måten å jobbe på gir verdifull erfaring, noe jeg spesielt ser i jobben jeg har i dag. 

>> les hele saken på NAFs hjemmeside

Øyre ble ferdig med universitetet i fjor. Hun skrev hovedoppgaven “The taught is being caught”. En studie av transformasjon og kroppsliggjøring i en New Age gruppe i Guatemala (finnes kun på papir)

SE OGSÅ:

“Nesten som på feltarbeid” – Månedens antropolog på jobb i Uteseksjonen

“Kanskje det ikkje er så stor skilnad på feltarbeid og arbeidsliv?”

Månedens antropolog: – Antropologifaget verdifullt for troverdig kommunikasjon

Månedens antropolog mener at jobben i voksenopplæringen ligner på feltarbeidet. Og erfaringen fra feltarbeidet i Guatemala hjelper henne til å gjøre en god jobb, skriver hun. Veronica Øyre heter hun, er "prosjektleder for bedriftsintern norskopplæring i prosjektet ”Et krafttak…

Read more

“For teoritung antropologi” – Espen Wæhle intervjuer Georg Henriksen

Er antropologer for opptatt av teorier og modeller? I et spennende intervju med Espen Wæhle om forskning blant indianere på Labrador / arktisk Canada, sier Georg Henriksen:

Det antropologiske prosjekt er et prosjekt om mennesket og det menneskelige, og ikke et prosjekt om modeller og teorier. Det er jo bare redskaper som vi skal forsøke å bruke for å få tak i det menneskelige sånn som det utfolder seg på forskjellige steder i verden til forskjellige tidspunkter.

Og når du ser det slik, blir det noe galt ved å ramme antropologen bare ved å fokusere på hva vedkommende har gjort teoretisk og metodisk, hvis du ikke og ser hva vedkommende har forsøkt å få frem av forståelse og formidling når det gjelder det menneskelige.

Alle mennesker til alle tider har sine livsprosjekter. Kaneuketat sier det så nydelig når han 70 år gammel forteller om sin kultur og sitt liv. Som ung mann fikk han sin første rifle, et salonggevær og skjøt sitt første dyr. Jeg tror det var en rype. Så kommer han hjem til sine foreldre og de er jo så stolte av sin sønn, og bestefar skal få denne rypa. Selv sier Kaneuketat så fint, han gir uttrykk for hvor stolt og glad han var: «Er det slik jeg alltid skal oppleve det? Ja, dette skal jeg alltid gjøre som jeg er. Jeg skal komme hjem med et bytte til min familie, og alle skal være glade.» Og det er hans prosjekt.

Ut ifra det veldig enkle så bygger naskapiindianerne en vidunderlig kultur, et system av grunnleggende verdier: hvor de feirer hverandre, hvor de skryter av hverandre, og hvor du til og med kan skryte av deg selv.

Intervjuet er del av faghistorieprosjektet til Norsk antropologisk forening (NAF) og ble publisert i Norsk antropologisk tidsskrift. NAF har av en eller annen merkelig grunn lagt ut en uredigert versjon av intervjuet på nettsidene sine som ikke er særlig leservennlig.

Georg Henriksen er en av pionerene ved Sosialantropologis institutt Bergen. Hans bok “Hunters in the Barrens” (1973) er en antropologisk klassiker. Like før han døde ifjor, ferdigstilte han boka “I Dreamed The Animals. Kaniuekutat: The Life of an Innu Hunter”

SE OGSÅ:

Norsk antropologi i forfall? Thomas Hylland Eriksen intervjuer Harald Eidheim

Er antropologer for opptatt av teorier og modeller? I et spennende intervju med Espen Wæhle om forskning blant indianere på Labrador / arktisk Canada, sier Georg Henriksen:

Det antropologiske prosjekt er et prosjekt om mennesket og det menneskelige, og ikke et…

Read more

Norsk antropologi i forfall? Thomas Hylland Eriksen intervjuer Harald Eidheim

Harald Eidheim, en av grunnleggerne av norsk antropologi, er bekymret over utviklingen av faget. Han er ikke særlig imponert over nivået på artiklene i Norsk antropologisk tidsskrift. Har antropologene ikke lenger tid til å drive grundig forskning? Tidspresset “kan ødelegge det jeg forstår med sosialantropologi”, sier han i et intervju med Thomas Hylland Eriksen i Norsk antropologisk tidsskrift.

Harald Eidheim, som i disse dager fyller 83 år, innrømmer at fagkritikken baserer seg på det som står i Norsk antropologisk tidsskrift (han leser visst ikke blogger) og sier bl.a.

Sett fra min gammeldagse synsvinkel er det mange rare, merkelige avgrensninger og tematiseringer i det som blir skrevet der. Og jeg kan ikke skjønne hva det er slags hovedtanker eller faglige grunntanker som aktiviseres når de sitter og skal skrive en artikkel. Det skjer ofte under lesningen at jeg tenker at det åpner seg noen kolossale rom som de [artikkelforfatterne] bare hopper over. Det kan ha noe å gjøre med at … at feltarbeidet nå er redusert, og prosjektene er tilpasset det faktum. Dermed oppstår det sånne svære hull som forblir ureflektert når folk presenterer det de gjør.
(…) 
Det virker som om feltarbeidet ikke er godt nok forberedt lenger. Man må bruke tid på diskutere hva man kan forvente å komme over, hvordan man skal gjøre datainnsamling og hvordan man skal snakke med folk. Det tar tid, det. Tid.
 
Ja, og tid er ikke noe man har mye av på mastergraden, iallfall ikke i tiden før feltarbeid.
 
Mitt inntrykk er at disse innskrenkningene kan ødelegge det jeg forstår med sosialantropologi, iallfall hvis man skal dømme etter det som står i tidsskriftet.
 
Det skumle med slike reformer som den vi har hatt, er at det tar en del år før vi virkelig ser effekten av dem. Noen fag lider – vi er et av dem, og et annet er historie; et tredje er filosofi, hvor studenter ikke lenger har tid til å lære seg tysk ordentlig.
 
Ja. Knoppskyting kan være et alternativ her, som både studenter og lærere kan ha glede av, og som gir strukturelle muligheter til å komme tilbake til en mer intens forberedelse til feltarbeid.

Harald Eidheim har en helt annen studietid bak seg enn dagens kvantitetsreformerte studenter og det er spennende å lese intervjuet. Han var blant dem som hadde studert kortest tid “bare åtte år”, sier han.

Intervjuet er del av faghistorieprosjektet til Norsk antropologisk forening (NAF)

>> les hele intervjuet på NAFs hjemmeside

For mer informasjon om Eidheim, se tidligere saker – Har gjort faget samfunnsrelevant: Harald Eidheim 80 år og Intervju: Harald Eidheim fyller 80 år

SE OGSÅ:

– Kvalitetsreformen truer antropologifaget

Etter kvalitetsreformen: Like bra feltforskning på kortere tid?

Kvalitetsreform og effektivisering: Hylland Eriksen varsler døden for den frie kunnskapsutvikling

Antropologer kritiserer produksjonslogikken på universitetet

Harald Eidheim, en av grunnleggerne av norsk antropologi, er bekymret over utviklingen av faget. Han er ikke særlig imponert over nivået på artiklene i Norsk antropologisk tidsskrift. Har antropologene ikke lenger tid til å drive grundig forskning? Tidspresset "kan…

Read more

– Arabiske friskoler er et fristed for barna

Skolene blir beskyldt for å være fundamentalistiske koranskoler. Men hvordan har barna det og hvorfor har foreldrene valgt bort folkeskolen? Disse spørsmålene har antropolog Gry Thorsen undersøkt i sitt “speciale”, leser vi i Information.

Etter fire måneders feltarbeid på en arabisk friskole i København er hun blitt klar over at folkeskolen ikke nødvendigvis er det beste alternativet for etniske minoritetselever i det danske utdanningssystemet.

Antropologen fant ut at den arabiske friskolen er et fristed for barna: Her slipper de å bli sett på som annerledes:

Mange af børnene har erfaringer med mobning i folkeskolen, og næsten alle har oplevet, at der konstant bliver stillet spørgsmål ved deres identitet. Friskolerne bliver derfor et fristed for mange af børnene, fordi de her kan få lov til bare at være børn i stedet for etnisk eller religiøst anderledes”

På friskolen får det enkelte barn flere muligheder for at udfolde sin identitet, fordi etnicitet bliver mindre afgørende for børnenes position, end den gør i den danske folkeskole, hvor børnene først og fremmest kategoriseres som minoriteter.

Der bliver lagt meget vægt på danskhed i folkeskolen, men det fokus gør, at mange af de her børn bliver låst fast i nogle forudfattede positioner, som kan være meget svære at komme ud af.

Noe som kanskje er overraskende er at mange foreldre helst ville sendt barna til folkeskolen – hvis barna kunne lære arabisk:

Mange af børnene og deres forældre ville hellere vælge folkeskolen, hvis der var mulighed for at lære arabisk. Derfor kan det godt undre, at man har afskaffet modersmålsundervisningen. Undersøgelser viser jo, at modersmålet er udgangspunkt for al anden læring. Nogle af børnene taler både dårligt dansk og dårligt arabisk, og det er et stort problem, hvis børnene hverken kan få forklaret et matematikstykke på dansk eller arabisk, så de kan forstå det.

>> les hele saken i Information

Flere andre antropologer har forsket på muslimske friskoler, bl.a. Annette Ihle, se – Muslimske friskoler er bedre enn folkeskolen og Åsa Aretun, se Doktoravhandling: Forskjellene mellom offentlige og muslimske skoler er overdrevet. Å si noe positivt om islam er blitt farlig i disse dager. Åsa Aretun trengte politibeskyttelse for å forsvare doktoravhandlingen sin

Skolene blir beskyldt for å være fundamentalistiske koranskoler. Men hvordan har barna det og hvorfor har foreldrene valgt bort folkeskolen? Disse spørsmålene har antropolog Gry Thorsen undersøkt i sitt "speciale", leser vi i Information.

Etter fire måneders feltarbeid på en…

Read more

Antropolog disputerer om Sveriges pensjonsreform

En antropolog som studerer pensjonsreformer? Er ikke dette en sak for jurister og økonomer? Nei da. Anette Nyqvist har skrevet en doktoravhandling om temaet som hun skal forsvare neste uke, melder Stockholms universitet.

Ved å studere reformene ville hun finne ut mer om omformingen av velferdsstaten der markedskreftene har fått større spillerom. Rollene mellom staten og innbyggerne er ikke lenger de samme.

Nyqvist har vært på feltarbeid blant politikere, eksperter, teknokrater, byråkrater og blant ’vanliga medborgare’ .

Hun forteller:

– Sveriges nya pensionssystem ses här som en ’politisk teknologi’ med makt att omdana samhället genom medborgarna. Min studie visar hur olika sammankopplade teknologier inom det nya pensionssystemets konstruktion frambringar processer som avpolitiserar pensioner och förflyttar betydande ansvar till enskilda medborgare.
(…)
– Ett exempel är att den individuelle medborgaren nu har att hantera den ekonomiska risken och det ansvar för framtida pensioner som staten tidigare tog på sig.

>> les hele pressemeldingen

Disputasen finner sted på fredag 31. oktober, men av en eller annen grunn er avhandlingen allerede lagt ut på nett.

Se også tidligere omtale av Nyqvists forskning Hva sier det nye pensjonssystemet om vår kultur? Hvordan påvirker den vårt liv?

SE OGSÅ:

“Tilliten mellom mennesker og til staten gjør Norden så rik”

Er staten i ferd med å dø eller ikke? Hva innebærer dette for antropologien?

Debatt omkring Halvard Vikes bok “Velferd uten grenser”

Når velferdsstaten møter verden – ny bok

En antropolog som studerer pensjonsreformer? Er ikke dette en sak for jurister og økonomer? Nei da. Anette Nyqvist har skrevet en doktoravhandling om temaet som hun skal forsvare neste uke, melder Stockholms universitet.

Ved å studere reformene ville hun finne…

Read more