sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Struerland.dk: Antropologer studerer livet på landet

Published on October 1, 2008 by lorenz Posted in business antropologi, Danmark, kommune stat forvaltning, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Hva er god distriktspolitikk? Hvilke muligheter fins på landet? Ni antropologistudenter fra Århus universitet har slått seg ned i Struer kommune i Danmark for å studere nåværende og framtidige livsformer på landet, leser vi på Struer kommunes hjemmeside.

Antropologenes arbeid er en del av et “landdistriktsprojekt, som kommunen gennemfører med støtte fra Velfærdsministeriets landdistriktspulje”, får vi vite.

Kommunen viser til prosjektets hjemmeside http://www.struerland.dk/ Dessverre har de lagt nettsiden med et Microsoft program – noe som fører til at nettsiden ikke fungerer i alle nettlesere. Menyen til venstre for eksempel er ikke klikkbar i Firefox eller Safari (dog i Opera).

Om antropologene skriver de:

De vil se på, hvordan de er forskellige og hvor de ens, og hvordan de tilsammen kan bidrage til nyt liv og aktivitet i landsbyerne og landområderne.

Med base i et sommerhus på Venø vil de studerende komme rundt i kommunens landområder, hvor de vil interviewe beboere og erhvervsdrivende og undersøge, hvordan tilværelsen leves her nu og fremover. Vi har fortalt, at der vil blive taget godt imod dem.

Se også en kort beskrivelse av prosjektene på http://iloapp.struerland.dk/blog/droemmebank?NewComment&post=9#comment

OPPDATERING: Antropologene har nå presentert anbefalingene sine. De mener blant annet at kommunen skal markedsføre stillheten, les Jegindø skal prale med at der intet sker

SE OGSÅ:

Antropolog skal skape liv i bygda

Hva skjer med bygdekulturen?

Månedens antropolog: Fra palestinsk aktivisme til merkevarebygging i Telemark

Antropologenes arbeid er…

– Kommunikasjonsrådgivere er heksedoktorer

Published on October 1, 2008 by lorenz Posted in Kultur tradisjon kunnskap, politikk, religion kosmologi, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Er politikken i Vesten mer rasjonell enn i områder der de bruker heksedoktorer? Nei, mener antropolog Nils Bubandt. De fleste maktpolitikere i verdens demokratier har trollmenn ved deres side. Indonesias heksedoktorer minner på “Vestens” kommunikasjonsrådgivere eller spin doctors, leser vi på videnskab.dk.

Bubandt har i 17 år forsket på sammehengen mellom magi, religion og politikk i Indonesia. Til videnskab.dk sier han:

En politiker i Indonesien ved lige så lidt som Helle Thorning-Schmidt, Anders Fogh Rasmussen eller George Bush om, hvad folk egentlig vil have. Det er her, heksedoktoren kommer ind. Ligesom spindoktoren skal han ‘oversætte’ det usynlige – hvad enten man kalder det forfædrenes ånder eller vælgernes ønsker – til synlig politik.
(…)
Heksedoktorer minder meget om spindoktorer i Vesten. Det siger jeg ikke for at gøre grin med spindoktorer, men for at pege på, hvordan politik og det spirituelle faktisk hænger meget sammen. En spindoktor og en heksedoktor gør politikeren i stand til at manøvrere rundt i en verden af ubekendte. De kan give en form for sikkerhed, en adgang til det okkulte i betydningen ‘det skjulte’. De gør det bare på forskellige måder.

Demokratisering fører ikke nødvendigvis til transparens, sekularisering og rasjonalisering. Det er heller det motsatte som skjer, sier antropologen:

Heksedoktorer og spindoktorer ser ud til at være en bieffekt og en konsekvens af det spil omkring åbenhed, offentlighed og hemmelighed, som ligger i demokratiske beslutningsprocesser. Forskellige politikere i forskellige sammenhænge finder instrumenter frem fra deres egen tradition, som kan gå ind og agere mediator mellem det hemmelige og offentlige, det moralske og amoralske, risiciene og de klare beslutninger.

Det handler om, hvordan man agerer i det ubekendte, og der er Asien ikke unik. Det er bare et billede på noget, som er mere globalt. Man kan tale om en slags globalisering af det okkulte.

Han peker spesielt på tre punkter i sin sammenligning mellom heksedoktorer og spindoktorer:

1. Forholdet mellem politikeren og heksedoktoren er forholdsvis hemmeligt. Ingen kender det præcise samarbejde, men medierne spekulerer meget i det og gør, hvad de kan for at afdække det. I situationen afviser parterne, at heksedoktoren har afgørende indflydelse, men når heksedoktoren går solo, slår han sig op på at have stor erfaring med og indsigt i de politiske beslutninger. 

2. Heksedoktoren bliver betragtet som en person uden moral. Hans vigtigste opgave er at fortælle, hvordan politikeren kan holde sig ved magten. 

3. Heksedoktoren sætter skarpe valg op og ridser konsekvenserne op for politikeren. De gør det lettere at træffe beslutninger i en uoverskuelig verden. Det er så op til politikeren at afgøre, om hun vil bruge den viden eller ej.

>> les hele saken på videnskab.dk

PS: Nylig ble det avslørt at den norske politikeren Saera Khan ringer spåkoner. Bloggen Tronds orakel kommenterer:

Saera Khan ringer spåtelefoner
Vår prinsesse kan snakke med dyr og engler
Politikere påstår at gud har fortalt dem at krig er greit

SE OGSÅ:

Antropolog: “På børsen driver en med magi og ritualer”

– Moderne arbeidsliv er preget av new age

– Märthas tro på engler er ikke ekstrem

Forsker på synske dansker

Magi og trolldom i Hallingdal: Pass deg for Haugafolket!

Religiøse motiver bak fornorskningen av samene

Published on September 25, 2008 by lorenz Posted in kristendom, master-/ hovedoppgaver, nasjonalisme, Norge, samer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

(Lenkene oppdatert 20.11.2020) Fornorskningen av samene er et mørkt kapittel i norsk historie. I en fersk masteroppgave viser kulturhistoriker Bente Persen at fornorskningspolitikken var motivert ut fra religiøs tro: Kirken så på samer som “halvville” og “djevelbesatte” mennesker som ved hjelp av troen skulle gjøres til “levedyktige nordmenn”.

Denne myten om det samiske samfunnet var grunnlaget for fornorskningspolitikken. Myten ga fornorskningen “mening” og en forklaring på hvorfor og hvordan samene skulle fornorskes, skriver hun.

Funnene hennes er også interessant for innvandringsdebatten. Religiøs nasjonalisme er på frammarsj når vi ser på FrP og debatten om kristne verdier. Religionsviter Torkel Brekke betegner FrPs retorikk som uttrykk for en type “etnisk-religiøs nasjonalisme”.

– Analysen min bekrefter at konservative bibeltolkninger ofte er de mest motstandsdyktige i historien, sier Persen i et intervju med meg.

Kulturhistorikeren fant også materiale som minnet om hijabdebatten:

– For eksempel måtte jeg med engang tenke på hijabdebatten da jeg fant ut at eldre samiske kvinner helt bevisst dekket til hodet med den røde kvinneluen (ládju). Det var en måte å vise motstand på. Misjonærene hadde jo tidligere forbudt kvinneluene, fordi de trodde at djevelen bodde i samekvinnenes hornluer.

I oppgaven siterer hun kirkehistoriker Dag Thorkildsen som mener at nasjonalreligiøsitet er et undervurdert studiefelt i nasjonalismeforskningen

Hun fortalte også om spennende funn i Nasjonalbibliotekets nettarkiv om nordområdene. En spennende nettside som jeg forhåpentligvis kan skrive mer om senere.

~~Oppgaven vil bli publisert i slutten av oktober.~~

>> les intervjuet med Bente Persen

>> last ned oppgaven: “At bringe dem fram til mands modenhet” : en studie av fornorskningen av samene i Porsanger, 1880-1980

SE OGSÅ:

Er folketroens troll demoniseringer av samene?

Hva har filmen “Kautokeino-opprøret” med innvandringsdebatten og Afghanistankrigen å gjøre?

Stor interesse for “världens första doktor i jojkberättelser”

Internett – samenes og antropologens beste venn

Tromsø Museum har lagt ut samenes historie på nett

(Lenkene oppdatert 20.11.2020) Fornorskningen av samene er et mørkt kapittel i norsk historie. I en fersk masteroppgave viser kulturhistoriker Bente Persen at fornorskningspolitikken var motivert ut fra religiøs tro: Kirken så på samer som “halvville” og “djevelbesatte” mennesker som…

Når russiske og indiske surrogatmødre lager norske barn

Published on September 25, 2008 by lorenz Posted in familie, globalisering transnajonalt, klasse, kropp, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teknologi

Stadig flere norske barn er resultat av “reproduksjonsturisme”. Samtidig er assistert befrukting blitt et av de største temaene innen medisinsk antropologi, sier Marcia Inhorn til Kilden.

– Den teknologiske utviklingen har ført til endringer i kulturelle ideer om familien, og reist en rekke spørsmål rundt kontroversielle tema, sier Inhorn.

Når man for eksempel kan kjøpe eggceller fra en russisk kvinne, sette embryoet inn i en indisk livmor og ta den ferdige babyen med hjem til Norge, blandes etiske diskusjoner med spørsmål om rase og klasse. Bruk av surrogatmødre kan skape nye bånd mellom kvinner, men det kan skape nye forskjeller, påpeker antropologen.

I de delene av verden som har flest infertile kvinner er det nemlig nesten ingen som har tilgang på det. Heller ikke i USA har ikke alle like god tilgang til behandlingen. Infertile amerikanske par må betale hele behandlingen ut av egen lomme, noe som fører til klasse- og rasebasert ulikhet, leser vi.

>> les hele saken i Kilden

SE OGSÅ:

Organdonasjon skaper nye slektskapsbånd

Doktorgradsprosjekt: Foreldreskap i bio- og genteknologiens tidsalder

Stadig flere norske barn er resultat av "reproduksjonsturisme". Samtidig er assistert befrukting blitt et av de største temaene innen medisinsk antropologi, sier Marcia Inhorn til Kilden.

– Den teknologiske utviklingen har ført til endringer i kulturelle ideer om familien, og reist…

Antropologer kritiserer produksjonslogikken på universitetet

Published on September 25, 2008 by lorenz Posted in antropologi allment, forskning(spolitikk) akademia, neoliberalisme / velferdsstaten, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Universitetene har dårlige kår i Norge. Det er få som protesterer mot utbredelsen av økonomisk nyttetenkning. Institutt for sosialantropologi i Bergen er et hederlig unntak. I et nytt protestbrev kritiserer antropologene en ny innstilling som “nedfeller i klare vendinger en produksjonslogikk som grunnlag for universitetets indre virke”.

Den foreslåtte finanseringsmodellen impliserer en betydelig omfordeling av midler internt ved UiB fra allmennfakultetene til profesjonsstudiene. Ideen om et universitet med mange ulike fag med stor frihet til å forske er på vei ut. På vei inn er kortsiktige satsinger med vekt på kvantitet istedenfor kvalitet.

Vi er videre kritiske til at utvalget plasserer fagbredde under ”særlige forhold” og at begrepet ”restkategori” brukes for å karakterisere basisbevilgningen i finansieringsmodellen. Dette reflekterer den inverteringen av universitetets akademiske mandat som ligger til grunn for utvalgets logikk: basal finansiering og faglig bredde blir heretter det markerte – nærmest unormale – i en logikk hvor produksjonsmål og tidsavgrensede satsninger fremmes som selve premisset for universitetets virke.
(..)
I den grad utvalget reflekterer over universitetets egenart som akademisk institusjon, er dette som en ”restkategori” som trår inn for å justere produksjonslogikkens mest dramatiske utslag.
(…)
Det er bare i en særegen form for diskurs, som dessverre er i ferd med å invadere universitetet helt ned til grunnvollene, også på vårt fakultet, at produksjonsmål framstår som det ”naturlige” grunnlag for vår virksomhet.”

>> les hele brevet i På Høyden

En del av denne nye logikken er økt fokus på konkurranse istedenfor samarbeid. Forskningsbyråkratene og politikerne vil gjerne at universiteter skal være “internasjonal toppklasse”. Men det er jo ikke slik god forskning fungerer. Innen akademia er samarbeid viktigere enn konkurranse. Jeg må tenke på en fin reportasje i Morgenbladet om CERN som nylig prøvde å gjenskape BigBang.

Hele eksperimentet var kun mulig på grunn mulig på grunn av internasjonalt samarbeid. Steinar Stapnes sier

– Vi har et felles, litt utopisk mål, og vi ønsker å samle data med størst mulig effektivitet fra den best mulige detektoren for å nå målet. Det er helt umulig å få til det uten å samarbeide om ny teknologi. Men målet er jo ikke detektoren i seg selv, målet er ny fysikk

– Nå går vi inn i en ny fase hvor nasjonale konstellasjoner sier at de ikke trenger å samarbeide lenger. Nå blir det mer konkurranse. Jeg håper vi greier å bevare den gode samarbeidsånden.

SE OGSÅ:

Kvantitetsreformen og effektivisering: Hylland Eriksen varsler døden for den frie kunnskapsutvikling

– Kvalitetsreformen truer antropologifaget

Etter kvalitetsreformen: Like bra feltforskning på kortere tid?

Protests at Yale: When Walmart’s management principles run an anthropology department

“Sovjet-liknende produksjonskvoter truer forskningsfriheten”

Meningen med universitetet: Ut mot “produktifiseringen” av utdanningen

Opprop: Forskningsfinanseringen en trussel mot vitenskapen og demokratiet

Blir ikke klokere av å studere raskere: Antropologi og “normert tid”

Kommersialisering av forskning: Artikkel om aidssyke barn uønsket

Fagidioter på eliteuniversitetet – Akademikernes utspill møter motstand