I det siste kom det ut mange spennende masteroppgaver. En av dem er ”Nå er vi væpnet med varmende ord”. En etnografisk undersøkelse av =Osloselgere på gata i Oslo av Ben C. Pedersen.
I ett halvt år har antropologen vært på feltarbeid blant selgere av bladet =Oslo. Han fulgte dem rundt omkring i Oslo og besøkte også noen av dem hjemme og var med på grillturer.
=Oslo har som mål å være et verdig alternativ til tigging og kriminalitet. Bladet koster 50 kr, selgerne får halvparten per solgt eksemplar.
Antropologen ville finne ut om og i hvilken grad =Oslo fører til endring. Klarer initiativet å gi rusmisbrukerne et bedre selvbilde? Utfordres storsamfunnets forestillinger om “de andre”?
Ben C. Pedersen skriver at =Oslo har et stort potensial og representerer noe positivt for de aller fleste selgere. =Oslo er blant annet et “alternativ til stresset som følger med å tjene penger på ulovlige eller stigmatiserte virksomheter” og mange setter pris på at salget av =Oslo hjelper dem å komme i kontakt med ”normale folk”.
Men samtidig befester =Oslo oppfatningen om selgerne som avvikere. Storsamfunnets normalitet/avvik-distinksjon ser ut til å reproduseres i disse møtene, skriver han.
For eksempel la antropologen merke til at selger Eskild hele tiden har et behov på å forklare kundene at han hadde endret seg og ikke lenger er den kriminelle narkomanen.
Eskild sier at =Oslo er et møte mellom ”dere og de narkomane”. Antropologen kommenterer:
Han (Eskild) objektiverer seg og vennene sine i rusmiljøet, gjennom forstå seg selv gjennom storsamfunnets degraderende termer. Det at rusbrukere, tiggere og kriminelle rangerer seg lavere en ”normale folk” ser fortsatt ut til å ligge under som et stilltiende og bærende premiss i samhandlingen.
=Osloselgeren Bjørn ser ingen stor forskjell mellom tigging og salget av bladet:
Det er litt bedre en å tigge, men ikke mye. Jeg er egentlig usikker på hvor mye bedre jeg føler meg av å stå her å selge. Jeg merker det kanskje litt, men synes alt det snakket om økt verdighet og det der er overdrevet. Det kan være vel så stigmatiserende å stå her med dette bladet i hendene. Du føler at de ser ned på deg som narkoman.
I oppgaven fins det flere eksempler på at salget av bladet ikke er nok for å bli tatt inn i varmen. Antropologen skriver f.eks om selgeren Jan som ikke fikk lov å bruke vasken i bakrommet på salgskontoret. Ingen selger har lov til det:
Episoden må ha føltes litt forvirrende for Jan. For eksempel: Er han =Osloselger eller rusbruker i de ansattes øyne? Og dersom han er =Osloselger i deres øyne, bør Jan tolke dette som at rollen som =Osloselger ikke er likverdig rollen som ansatt i =Oslo? Denne og liknende situasjoner kan vise de begrensningene som ligger i kategorien =Osloselger for selgere selv, og de tvetydighetene det medfører.
Et annet eksempel er besøket av den kjente Ap-politikeren Rune Gerhardsen. Det var omtrent ingen kommunikasjon mellom politikeren og selgerne, skriver antropologen. Det oppsto en fysisk og sosial todeling av rommet, mellom selgere på den ene siden og Gerhardsen og de ansatte på den andre:
Vel inne i salgslokalet håndhilste han på de to ansatte som skulle prate med ham, Terje og Lise, og nikket og smilte til de selgerne som tilfeldigvis var innom akkurat da for å handle =Oslomagasiner.
(…)
Jeg opplevde at atmosfæren og den sosiale settingen i lokalet med ett ble veldig annerledes en det den var til vanlig. Det var som om rommet ble delt opp i to ulike sosiale sfærer eller avgrensede sosiale felt. Sofaen og bordet ved den høyre veggen der politikeren og de ansatte satt utgjorde den ene. Og fra midten av lokalet og ut til den venstre veggen der selgere befant seg utgjorde den andre.
I møtet med Gerhardsen er =Osloselgere tydeligvis ikke likeverdige borgere:
Her ser vi normalitet/avvik-distinksjonen utfolde seg helt konkret, materielt, sosialt og symbolsk/politisk på samme tid. =Osloselgere ble i dette møtet definert først og fremst som rusbrukere og kriminelle, ikke som likeverdige ”normale folk”. Å være =Osloselger var tydeligvis ikke nok for å bli tatt helt inn i varmen.
Et viktig spørsmål blir ifølge antropologen om det å bli =Osloselger forsterker opplevelsen eller forestillingen av å være avviker.
Hvis =Oslo vil hjelpe rusbrukere til å endre rangeringsordenen mellom seg selv og representanter for storsamfunnet må de i større grad utfordre de forestillinger om avvik og normalitet som taes for gitt i det norske samfunnet, konkluderer Ben C. Pedersen.
>> last ned oppgaven (Link oppdatert 27.5.2018)
=Oslo fikk for to uker siden negativ publisitet da det ble kjent at bladet diskriminerte fattige på etnisk grunnlag
Nylig skrev jeg om en annen spennende masteroppgave, se Antropolog studerte FrP-lokallag
SE OGSÅ:
Antropolog: “Umoralsk å kaste ut tiggerne”
– Vi trenger mer kunnskap om fattigdom
Fattigdomsforskning: Sats på universelle ordninger!
Sammenhengen mellom rasisme og fattigdom i Iran – Ny masteroppgave
