sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Hiv dem ut! Få dem vekk! I kjent FrP-stil har Arbeiderpartiet og Høyre tenkt å ta seg av de utenlandske tiggerne i hovedstaden. Antropologer opptrer ofte som opposisjonelle. Så også her. Ada Engebrigtsen sier til Dagsavisen at utspillene er umoralske.

Hun mener at utenlandske tiggere følger med på EU-lasset. De er fattigfolk som sårt trenger penger.

– Sier vi «ja, takk» til billige, polske arbeidere og fri kapital, må vi også si ja til tigging. Norge er med i et europeisk samarbeid, og da får vi søren meg ta byrdene ved det også.

Dessuten, sier hun til NRK, gjør tiggerne ikke noe ulovlig. Å kaste dem ut blir helt feil løsning:

– Det er reaksjonært og jeg lurer på om det også ikke er juridisk holdbart. At det er vanskelig, det ser jeg, men å løse det med utvisning, det blir jo en slags etnisk rensning, det synes jeg er totalt uholdbart.

Ap- og Høyrefolkene misliker tiggerne blant annet fordi tiggere etter deres mening er organiserte. Men en rapport fra Kirkens Bymisjon fastslo at de fleste ikke tilhører noe organisert nettverk.

Også antropologen (som har doktorgrad på romfolk i Romania) tviler på at en kan snakke om organisert tiggeri. De utenlandske tiggerne er, sier hun til Dagsavisen, lokale grupper eller familier som kommer hit fordi de ikke har muligheter i eget land:

– De er organiserte i den grad at de ofte avtaler når de skal avløse hverandre innad i gruppen eller familien. I tillegg finnes det mange forskjellige grupper romfolk som neppe ville samarbeidet.

Men en kan også spørre seg hvorfor det skal være kriminelt å være organiserte? Kriminolog Nicolay B Johansen tar seg av dette spørsmålet i sin kronikk Tiggerbander? som er en kritikk av Dagsavisens kampanje mot utenlandske tiggere for to år siden:

Kan hende var det vi var vitne til en organisering av fattige mennesker? Noe som burde oppmuntres?

For tigging er en usikker virksomhet og en rasjonell måte å tilpasse seg dette problemet, hadde vært å samarbeide, skriver han.

Kloke ord også fra Knut Olav Åmås i en tidligere kommentar Den «urene» hovedstaden. Som “ordensproblemer på gateplan” er tiggerne bare enda noen nye varianter av “forstyrrelser” som mange “vanlige” oslofolk forårsaker. Han nevner helgefylla og problemene den medfører – og andre typer tiggere – de irriterende folkene som selger medlemskap for Amnesty, avis- eller mobilabonnenter:

Disse to fenomenene er et like alvorlig problem for de offentlige byrommene i Oslo som tigging og prostitusjon. Dessverre er de allerede mer eller mindre akseptert – trolig fordi det er “vanlige” folk som står for dem, og ikke synlige utgrupper som lett kan herses med av politi og vektere.

SE OGSÅ:

Hvem er kriminell: EU eller flyktningene?

– Migrasjon gir kvinner makt

Etnisk fattigdom i Norge?